Search
1000 results for “grepe”
-
Weten jullie nog toen D66 het alsmaar had over het halveren van de veestapel? Vorig jaar grepen hun leden daarop in. Want die wilden weer vaker op boerenfeestjes worden uitgenodigd. Met een bedroevend gevolg:
-
Weten jullie nog toen D66 het alsmaar had over het halveren van de veestapel? Vorig jaar grepen hun leden daarop in. Want die wilden weer vaker op boerenfeestjes worden uitgenodigd. Met een bedroevend gevolg:
-
Weten jullie nog toen D66 het alsmaar had over het halveren van de veestapel? Vorig jaar grepen hun leden daarop in. Want die wilden weer vaker op boerenfeestjes worden uitgenodigd. Met een bedroevend gevolg:
-
https://www.europesays.com/no/140626/ Husk disse enkle og smarte grepene #bilvask #Business #Economy #Elbil #Kulde #Næringsliv #NO #Norge #Norway #nyttig #rengjøring #vask
-
https://www.europesays.com/no/131843/ Bolig, Oppussing | Dette er grepene som tas i tid med høye priser og lite nybygging #art #bolig #Business #Economy #interiør #Næringsliv #NO #Norge #Norway #Oppussing #story
-
𝗠𝗮𝗻 𝗹𝗮𝗮𝘁 𝘇𝗶𝗷𝗻 𝗯𝗿𝗼𝗲𝗸 𝘇𝗮𝗸𝗸𝗲𝗻 𝗲𝗻 𝗽𝗹𝗮𝘀𝘁 𝗼𝗽 𝗮𝗹𝘁𝗮𝗮𝗿 𝗶𝗻 𝗥𝗼𝗺𝗲
Een opmerkelijk incident bij de Sint-Pietersbasiliek in Rome: een toerist wist vrijdag het podium op te komen, waar hij zijn broek liet zakken en ging plassen. Beveiligers grepen in en namen de man mee. Hij zou zijn gearresteerd.
-
𝗠𝗮𝗻 𝗹𝗮𝗮𝘁 𝘇𝗶𝗷𝗻 𝗯𝗿𝗼𝗲𝗸 𝘇𝗮𝗸𝗸𝗲𝗻 𝗲𝗻 𝗽𝗹𝗮𝘀𝘁 𝗼𝗽 𝗮𝗹𝘁𝗮𝗮𝗿 𝗶𝗻 𝗥𝗼𝗺𝗲
Een opmerkelijk incident bij de Sint-Pietersbasiliek in Rome: een toerist wist vrijdag het podium op te komen, waar hij zijn broek liet zakken en ging plassen. Beveiligers grepen in en namen de man mee. Hij zou zijn gearresteerd.
-
𝗧𝘂𝗿𝗻𝗲𝗿𝘀 𝗦𝗰𝗵𝗺𝗶𝗱𝘁 𝗲𝗻 𝗩𝗶𝘀𝘀𝗲𝗿 𝗻𝗲𝗴𝗲𝗻𝗱𝗲 𝗶𝗻 𝗲𝗲𝗿𝘀𝘁𝗲 𝗺𝗶𝘅𝗲𝗱-𝘁𝗲𝗮𝗺𝗳𝗶𝗻𝗮𝗹𝗲 𝗘𝗞
Turner Casimir Schmidt en turnster Naomi Visser zijn bij de EK negende geworden in de allereerste mixed teamfinale. Timo Eder en Karina Schönmaier uit Duitsland grepen het goud.
-
𝗧𝘂𝗿𝗻𝗲𝗿𝘀 𝗦𝗰𝗵𝗺𝗶𝗱𝘁 𝗲𝗻 𝗩𝗶𝘀𝘀𝗲𝗿 𝗻𝗲𝗴𝗲𝗻𝗱𝗲 𝗶𝗻 𝗲𝗲𝗿𝘀𝘁𝗲 𝗺𝗶𝘅𝗲𝗱-𝘁𝗲𝗮𝗺𝗳𝗶𝗻𝗮𝗹𝗲 𝗘𝗞
Turner Casimir Schmidt en turnster Naomi Visser zijn bij de EK negende geworden in de allereerste mixed teamfinale. Timo Eder en Karina Schönmaier uit Duitsland grepen het goud.
-
Dat het vlees van runderen uit het Verdronken Land van Saeftinghe te veel PFAS bevat en dus ongeschikt is voor consumptie, was bij de Nederlandse Voedsel- en Warenautoriteit al twee jaar bekend.
Ze grepen niet in.
#faal
#blijDatIkGeenVleesEet -
Dat het vlees van runderen uit het Verdronken Land van Saeftinghe te veel PFAS bevat en dus ongeschikt is voor consumptie, was bij de Nederlandse Voedsel- en Warenautoriteit al twee jaar bekend.
Ze grepen niet in.
#faal
#blijDatIkGeenVleesEet -
𝗡𝗼𝗿𝗲𝗻 𝘁𝗿𝗼𝗲𝘃𝗲𝗻 𝘀𝗰𝗵𝗮𝗮𝘁𝘀𝗲𝗿𝘀 𝗮𝗳 𝗺𝗲𝘁 𝘄𝗲𝗿𝗲𝗹𝗱𝗿𝗲𝗰𝗼𝗿𝗱 𝗽𝗹𝗼𝗲𝗴𝗮𝗰𝗵𝘁𝗲𝗿𝘃𝗼𝗹𝗴𝗶𝗻𝗴
De Nederlandse schaatsers zijn er niet in geslaagd de Europese titel op de ploegachtervolging te prolongeren. Bij de EK afstanden in Heerenveen moesten Marcel Bosker, Chris Huizinga en Bart Hoolwerf Noorwegen voor zich dulden en grepen ze ook nog achter Italië het brons met 3.41,36. De...
-
𝗡𝗼𝗿𝗲𝗻 𝘁𝗿𝗼𝗲𝘃𝗲𝗻 𝘀𝗰𝗵𝗮𝗮𝘁𝘀𝗲𝗿𝘀 𝗮𝗳 𝗺𝗲𝘁 𝘄𝗲𝗿𝗲𝗹𝗱𝗿𝗲𝗰𝗼𝗿𝗱 𝗽𝗹𝗼𝗲𝗴𝗮𝗰𝗵𝘁𝗲𝗿𝘃𝗼𝗹𝗴𝗶𝗻𝗴
De Nederlandse schaatsers zijn er niet in geslaagd de Europese titel op de ploegachtervolging te prolongeren. Bij de EK afstanden in Heerenveen moesten Marcel Bosker, Chris Huizinga en Bart Hoolwerf Noorwegen voor zich dulden en grepen ze ook nog achter Italië het brons met 3.41,36. De...
-
𝗡𝗼𝗿𝗲𝗻 𝘁𝗿𝗼𝗲𝘃𝗲𝗻 𝘀𝗰𝗵𝗮𝗮𝘁𝘀𝗲𝗿𝘀 𝗮𝗳 𝗺𝗲𝘁 𝘄𝗲𝗿𝗲𝗹𝗱𝗿𝗲𝗰𝗼𝗿𝗱 𝗽𝗹𝗼𝗲𝗴𝗮𝗰𝗵𝘁𝗲𝗿𝘃𝗼𝗹𝗴𝗶𝗻𝗴
De Nederlandse schaatsers zijn er niet in geslaagd de Europese titel op de ploegachtervolging te prolongeren. Bij de EK afstanden in Heerenveen moesten Marcel Bosker, Chris Huizinga en Bart Hoolwerf Noorwegen voor zich dulden en grepen ze ook nog achter Italië het brons met 3.41,36. De...
-
𝗡𝗼𝗿𝗲𝗻 𝘁𝗿𝗼𝗲𝘃𝗲𝗻 𝘀𝗰𝗵𝗮𝗮𝘁𝘀𝗲𝗿𝘀 𝗮𝗳 𝗺𝗲𝘁 𝘄𝗲𝗿𝗲𝗹𝗱𝗿𝗲𝗰𝗼𝗿𝗱 𝗽𝗹𝗼𝗲𝗴𝗮𝗰𝗵𝘁𝗲𝗿𝘃𝗼𝗹𝗴𝗶𝗻𝗴
De Nederlandse schaatsers zijn er niet in geslaagd de Europese titel op de ploegachtervolging te prolongeren. Bij de EK afstanden in Heerenveen moesten Marcel Bosker, Chris Huizinga en Bart Hoolwerf Noorwegen voor zich dulden en grepen ze ook nog achter Italië het brons met 3.41,36. De...
-
𝗡𝗼𝗿𝗲𝗻 𝘁𝗿𝗼𝗲𝘃𝗲𝗻 𝘀𝗰𝗵𝗮𝗮𝘁𝘀𝗲𝗿𝘀 𝗮𝗳 𝗺𝗲𝘁 𝘄𝗲𝗿𝗲𝗹𝗱𝗿𝗲𝗰𝗼𝗿𝗱 𝗽𝗹𝗼𝗲𝗴𝗮𝗰𝗵𝘁𝗲𝗿𝘃𝗼𝗹𝗴𝗶𝗻𝗴
De Nederlandse schaatsers zijn er niet in geslaagd de Europese titel op de ploegachtervolging te prolongeren. Bij de EK afstanden in Heerenveen moesten Marcel Bosker, Chris Huizinga en Bart Hoolwerf Noorwegen voor zich dulden en grepen ze ook nog achter Italië het brons met 3.41,36. De...
-
Dette må noen forklar meg bedre ...
- Det er problemer med kapasiteten på jernbanenettet, indirekte spesielt Drammen-Gardermobanen - iflg Ap her.
- Problemer med kapasiteten betyr som regel at det er mange togsett på toglinjen og få ledige "slots" til å inn flere togsett.
Løsningen til Ap og Sp er da altså:
- Vi putter samme logo på Flytogene og Vy sine togsett!
Jeg antar at togselskapene (Vy, SJ, GoAhead, Flytoget, CargoNet, etc, etc) betaler for et visst antall slots på linjenettet.
Med dette grepet betyr det at det blir FÆRRE togavganger på linjenettet - hvis man skal øke kapasiteten på linjenettet - uten å gjøre noe med linjenettet.
Og det betyr altså at Flytogets kunder vil oppleve fullere tog ... Og Flytoget blir satt under administrasjonen til Vy, som knapt nok greier å holde sine egne tog i rute (og veldig ofte skylder på BaneNor som utgangspunkt). For å ikke snakke om at Vy er egentlig bare et Buss-for-Tog-selskap i Norge.
Noen beslutningstagere her har åpenbart ignorert elefanten i rommet ... Flytoget er nummer 9 på kundebarometeret for 2024 - Vy er nummer 147. ... Ref: https://www.bi.no/forskning/norsk-kundebarometer/resultater-2024/
Hvis noe skulle bli gjort med Flytoget og Vy .... ville kanskje vært bedre om Vy ble et datterselskap av Flytoget, og ikke motsatt.
Nå har Vy bare blitt kvitt en brysom konkurrent.
https://www.nrk.no/norge/regjeringen-slar-sammen-flytoget-og-vy-1.17048731
-
Dette må noen forklar meg bedre ...
- Det er problemer med kapasiteten på jernbanenettet, indirekte spesielt Drammen-Gardermobanen - iflg Ap her.
- Problemer med kapasiteten betyr som regel at det er mange togsett på toglinjen og få ledige "slots" til å inn flere togsett.
Løsningen til Ap og Sp er da altså:
- Vi putter samme logo på Flytogene og Vy sine togsett!
Jeg antar at togselskapene (Vy, SJ, GoAhead, Flytoget, CargoNet, etc, etc) betaler for et visst antall slots på linjenettet.
Med dette grepet betyr det at det blir FÆRRE togavganger på linjenettet - hvis man skal øke kapasiteten på linjenettet - uten å gjøre noe med linjenettet.
Og det betyr altså at Flytogets kunder vil oppleve fullere tog ... Og Flytoget blir satt under administrasjonen til Vy, som knapt nok greier å holde sine egne tog i rute (og veldig ofte skylder på BaneNor som utgangspunkt). For å ikke snakke om at Vy er egentlig bare et Buss-for-Tog-selskap i Norge.
Noen beslutningstagere her har åpenbart ignorert elefanten i rommet ... Flytoget er nummer 9 på kundebarometeret for 2024 - Vy er nummer 147. ... Ref: https://www.bi.no/forskning/norsk-kundebarometer/resultater-2024/
Hvis noe skulle bli gjort med Flytoget og Vy .... ville kanskje vært bedre om Vy ble et datterselskap av Flytoget, og ikke motsatt.
Nå har Vy bare blitt kvitt en brysom konkurrent.
https://www.nrk.no/norge/regjeringen-slar-sammen-flytoget-og-vy-1.17048731
-
Korttidshukommelse holder fast i virkeligheten for deg, pusler sammen bilder andre kan speile sine liv i.
For et under! At verden avtegnes og rekonstrueres i svake elektriske signaler!
Vi merker det ikke en gang.. ikke før det svikter, ikke før nevronene mister grepet om det næreste.
#norsktut
#demens -
Korttidshukommelse holder fast i virkeligheten for deg, pusler sammen bilder andre kan speile sine liv i.
For et under! At verden avtegnes og rekonstrueres i svake elektriske signaler!
Vi merker det ikke en gang.. ikke før det svikter, ikke før nevronene mister grepet om det næreste.
#norsktut
#demens -
CW: Innhold kan trigge vonde minner og PTSD
241. 15 ting du ALDRI bør gjøre med NARSOPATISKE individer
Innledningsvis i podcasten sier jeg at den er for medlemmer, men den er åpen for ALLE!
Det fins mennesker du aldri skal slippe tett innpå. Mennesker som leser deg før du rekker å skjønne hva som skjer. De kartlegger deg, noterer reaksjonene dine, lærer deg utenat. Ikke for å komme nærmere, men for å få kontroll over deg. Narsopater gjør dette hele livet. Det er derfor de får makt, og det er derfor du mister deg selv uten å merke det før du står midt oppi det.
Vi tror de er som oss. At de har moral, samvittighet og empati. Og at de elsker andre slik vi kan. Vi tror på det de forteller oss, ganske blindt ofte, og det er der vi går oss bort. Når du først innser at de ikke er som oss på de viktigste områdene, faller hele illusjonen. Og når illusjonen faller, mister de grepet. Det tåler de dårlig, og det er da de kan bli farlige. Ikke nødvendigvis fysisk, men i måten de vrenger virkeligheten på for å få deg tilbake eller beholde deg i nettet sitt.
I dag går jeg inn i det mange har kjent på kroppen. Først fasaden de viser oss, den som virker så trygg at du nesten skammer deg over at noe føles feil likevel. Så er det kjærlighetsbombing, smigring, det som løfter deg litt for høyt, litt for fort. Og når du ikke passer inn i det perfekte idealet deres lenger, snur alt. Brått og uten forklaring. De lyver til nettverket ditt og setter deg i en rolle du aldri har bedt om. De gjør seg selv til offer og deg til problemet. Til slutt står du der med en virkelighet ingen andre helt ser, men du lever i.
Jeg snakker om røde flagg og de små tingene du merker, men skyver unna. De store tingene du ikke vil tro på, og øyeblikkene der du kjenner at noe er galt, men ikke klarer å sette ord på det. Jeg snakker om hvorfor du aldri får ro eller ordentlige svar. Og hvorfor du aldri får sannheten, ikke som en liste eller som regler, men slik det faktisk skjer.
Jeg går også inn i de tingene du aldri skal gjøre med en narsopat. Ikke for å gi deg skyldfølelse, for jeg har gått i disse fellene mange ganger selv. Vi valgte i god tro og gjorde ting fordi vi trodde vi snakket med et menneske som ville oss vel. Slik var det ikke. Forklaringer blir brukt mot deg, sårbarhet blir lagret og hentet frem når det passer dem. Tempoet de presser deg inn i for å svare og gjøre noe med det samme, er kontroll. Akkurat som økonomi er kontroll, og HÅP er kontroll. Alt du deler, blir en brikke de kan flytte på senere i deres fullstendig egoistiske spill.
Og så er det investeringen. Alle årene og drømmene og alt du la i det. Det er kanskje det som binder oss til dem hardest. Det er tungt å innse at det du trodde dere hadde, ikke fins. At du elsket et bilde de selv hadde laget ut fra hva du ønsket. Og at du ble værende fordi du hadde håp. Det er menneskelig og forståelig, også det som holder deg fast.
Denne episoden er for deg som vil forstå hva du har stått i og se mønstrene. Når du klarer å se dette, kan du ta tilbake deg selv, livet ditt og leve det på dine premisser.
Underlag: Dr. Ramani
BLI MEDLEM/ABONNENT
Vil du grave dypere i temaet narsissisme, stille spørsmål og foreslå tema, er du invitert til å bli betalende abonnent i SPOTIFY/medlem i Youtube med ekstra fordeler.
Jeg tilbyr en unik mulighet til å skaffe enda mer kunnskap og forståelse for narsissisme, psykisk vold og støtte som utsatt.
Ingen podcast unikt for medlemmer blir lagt ut offentlig. Podcastene er også reklamefrie og har ingen bindingstid.
SØK på FRILANSER KANALEN for mer info.*Blogg – Frilanser: frilanserkanalen.wordpress.com
*Facebook : Opplysning om narsissisme & psykisk vold
http://www.facebook.com/opplysningmotnarsissisme/
*Instagram : http://www.instagram.com/frilansersweeney/
*Mailadressen : [email protected]Kjøp bøkene her: https://www.1stwavebooks.com/nettbokhandel/
«Din store kjærlighet»
«Null kontakt»
«Sannheten seirer»
«Ekskludert»*Ønsker du å donere til mitt arbeid med opplysning om narsissisme og psykopati kan du vurdere å gi en sum via denne Paypal lenken for en engangssum:
paypal.me/FrilanserASweeney
eller min bankkonto: 1813 22 59751 Sparebank1. På forhånd hjertelig takk!https://www.youtube.com/watch?v=lH1mrfXUlRE
https://open.spotify.com/episode/3PVTKCEYFalSuK1ayhTcpL
#15TingDuAldriBørGjøreMedNarsopatiskeIndivider #dobbeltmoral #dobbeltsnakk #egoistiske #grådige #manipulering #mishandling #narsissisme #narsissist #narsopat #narsopati #overgrep #patologiskeLøgnere #podcastAnitaSweeney #psykopat #psykopati #sadistiske #spotify #triangulering #virkelighetsforvirring #youtube -
De tungrodde.
Akkurat nu e det minst fire forskjellige blogginnlegg som sitt fast i fingran mine et sted, og det e jo litt uheldig, men sjøl om ett av nyttårsforsettan mine for året e å få tida til å gå saktere, så har det tydeligvis ikke innebært å også evne å bruke den tida bedre. Men året e jo ikke engang halvgjort, så æ har troa! (Mer på det enn nyttårsforsettet om å gå på date, i hvert fall.)
Æ va i Oslo og så forestillinga til Simone Grøtte på Operaen, det e jo passanes å nevne, siden forrige blogginnlegg også handla om en forestilling på Operaen. Æ likte den forrige bedre, men æ innser at mye av det handle om at æ ville se nokka anna enn det æ antar Simone Grøtte ville lage. Og det e det jo litt dumt å kritisere ho for. Æ likte kostyman, og satte veldig pris på bakveggen i scenografien, et slags lag på lag i tyll eller nokka som ligna, med noen påsydde mønstre i form av mer tyll. Særlig kostyman til de mannlige danseran hadde et fint koftepreg uten at det blei for påtrenganes eller at det føltes som det prøvde for hardt. Æ likte lydsporet, og æ likte veldig godt fortelleran og historian. Æ synes måten dem blei brukt på i dansen, med scenografien va tidvis ganske svak. Og æ har en veldig sterk følelse av å ha sett det grepet med en radio som fortellerstemme og rekvisitt danseran samhandle med før? Kanskje i en av hennes tidligere forestillinger?
Æ e ganske sikker på at æ har sett noen forestillinger av Simone Grøtte tidligere, men æ kan ikke huske kordan av dem, æ tror æ så Mannen som stoppet Hurtigruta? Det her føltes som en forestilling av Simone Grøtte, men ikke på en måte som nødvendigvis e en kompliment? For det e der problemet ligg, når problemet e mæ, og min aldeles personlige resepsjonsteori. Æ tenkte «Wow, stas, Simone Grøtte på Operaen, nu blir det level opp!», og så bare va det samme level om igjen. Kanskje med teknisk bedre dansera, ærlig talt forhåpentligvis med teknisk bedre dansera, siden dem jobbe på Operaen, men siden æ e mæ e jo den tekniske kompetansen demmes blant det minst interessante. Litt fordi æ like alt som e skakt og rart, og litt, skal æ ærlig innrømme, fordi æ ikke e i stand til å bedømme den tekniske kompetansen på danservis.
Opera og ballett og teknisk kompetent samtidsdans e nok blant de kunstfeltan kor æ stille svakest, og har dårligst forutsetning for å øke kompetansen min (særlig all den tid æ bare går på Operaen når dem vise fram nokka samisk, da kommer det til å ta sin tid å bygge opp kompetanse), så sjøl om æ av og til lar mæ imponere av bestanddeler av dansen, blir himmelfallen over alt dem får til, så skjer det bare unntaksvis. Og når forestillinga ellers da ikke helt treff, så går æ derfra og hviske (man e da høflig!) til den æ va på forestillinga med «… æ synes det va litt banalt?»
En av de tingan æ må minne mæsjøl på deprimeranes ofte i den her nye samtida kor også nordmenn har funnet ut at samiske kunstnera kan greier, e at ting ikke nødvendigvis e for mæ. Æ har sett på de her tingan i over tyve år, æ ønske mæ ting som ville fremmedgjøre mesteparten av publikum. Æ vet det. Og ting e ikke laga for å bare tilfredsstille mæ (heldigvis for alle andre, og egentlig mæ også, det kunne bli i overkant). Og det her e ikke en forestilling som e for mæ i tematikk, fordi tematikken e så velkjent at den føles oppbrukt. Men æ skjønne (æ sverge!) at den ikke e det når man e ikke-mæ, ikke-same, ikke-ka-enn-æ-e (men samtidig sier æ som Ani DiFranco syng et sted «I know I can’t be the only whatever-I-am in the room»). Det e samme innvendinga, om et på et ganske anna nivå, som æ hadde mot Nordland teaters nyeste stykke, Den stygge (som æ ellers likte godt!), på et tidspunkt bruke dem Radiohead sin «Creep» som lydspor, og den sangen e så død. Det e nokka med at den e litt for ny til å være en tidløs klassiker (æ ville neppe hatt samme innvendinga om en forestilling innehold en jazzklassiker, bare sukka «play it, Sam»), men for gammel, for velbrukt til å tilføre scenen det lydsporet den trengte (synes æ, æ vet ikke om folk e enig). Og sjøl om de konkrete stemman i forestillinga e ny, så e fortellingan gammel. Man kan ikke si at det blir for mye snakk om fornorskninga, tror æ egentlig, men det e det æ mene. Visst gjør det ondt når fortielser brister, men blir det øyeblikkelig interessant kunst av den grunn?
Æ tror folket sier ja. Men æ sier nei. (Flaks for mæ at salige Ibsen sier at minoriteten alltid har rett.) Så da danseran henta fram kaffekverna kvalte æ et gjesp, og da dem dansa rundt med en Radionette Kurér eller nokka som ligna himla æ litt med øyan. (Og så hang det nokka greier i taket som så litt ut som utedo laga av tøy, og æ va strengt tatt bare glad for at dem hang så høyt oppe at man kunne ignorere dem, for det skjønte æ ingenting av.) Men så va det øyeblikk, likevel, det va et bord der, firkanta og uinteressant, æ va strengt tatt mest bare overraska over at det ikke va et gammelt respatex-bord, men det va vel ikke plass til mange nok dansera under et sånt, men med en duk. Og på et tidspunkt brukte dem den duken i dansen, trakk den utover i hele sin bredde, den dekka omtrent hele scenegulvet, og da gispa æ litt, for det va så vakkert. Det va nokka i det øyeblikket, i topografien i duktrykket, med fargan, og med samspillet med den tidligere nevnte bakveggen, og fargan i kostyman til danseran, det fungerte. Men så måtte dem høre litt til på radioen, og danse rundt mens en ny stemme snakka om tre stammers møte og kordan språk folk snakka når dem skulle snakke hemmelig, og foreldre som nekte å lære ungan sine samisk, for ka skal dem med det. («Men Siri, du har aldri mista språket, du får ikke lov til å si sånt», og det kan hende du har et poeng, men se nu på kordan språk æ skriv på, ka vet du om nokka?)
Og det e dårlig gjort å synes at nokka e banalt fordi folk e treg og ikke har brukt hele livet sitt på å følge med på den samiske samtidskulturen, det e ikke nødvendigvis feil å lage nokka for et slags minste felles multiplum. Æ VET DET. Men æ forbehold mæ retten til å synes at det e kjedelig.
#Operahuset #samiskDans #samiskDetOgDet #SimoneGrøtte #tingæIkkeSkjønne #Tungrodd -
De tungrodde.
Akkurat nu e det minst fire forskjellige blogginnlegg som sitt fast i fingran mine et sted, og det e jo litt uheldig, men sjøl om ett av nyttårsforsettan mine for året e å få tida til å gå saktere, så har det tydeligvis ikke innebært å også evne å bruke den tida bedre. Men året e jo ikke engang halvgjort, så æ har troa! (Mer på det enn nyttårsforsettet om å gå på date, i hvert fall.)
Æ va i Oslo og så forestillinga til Simone Grøtte på Operaen, det e jo passanes å nevne, siden forrige blogginnlegg også handla om en forestilling på Operaen. Æ likte den forrige bedre, men æ innser at mye av det handle om at æ ville se nokka anna enn det æ antar Simone Grøtte ville lage. Og det e det jo litt dumt å kritisere ho for. Æ likte kostyman, og satte veldig pris på bakveggen i scenografien, et slags lag på lag i tyll eller nokka som ligna, med noen påsydde mønstre i form av mer tyll. Særlig kostyman til de mannlige danseran hadde et fint koftepreg uten at det blei for påtrenganes eller at det føltes som det prøvde for hardt. Æ likte lydsporet, og æ likte veldig godt fortelleran og historian. Æ synes måten dem blei brukt på i dansen, med scenografien va tidvis ganske svak. Og æ har en veldig sterk følelse av å ha sett det grepet med en radio som fortellerstemme og rekvisitt danseran samhandle med før? Kanskje i en av hennes tidligere forestillinger?
Æ e ganske sikker på at æ har sett noen forestillinger av Simone Grøtte tidligere, men æ kan ikke huske kordan av dem, æ tror æ så Mannen som stoppet Hurtigruta? Det her føltes som en forestilling av Simone Grøtte, men ikke på en måte som nødvendigvis e en kompliment? For det e der problemet ligg, når problemet e mæ, og min aldeles personlige resepsjonsteori. Æ tenkte «Wow, stas, Simone Grøtte på Operaen, nu blir det level opp!», og så bare va det samme level om igjen. Kanskje med teknisk bedre dansera, ærlig talt forhåpentligvis med teknisk bedre dansera, siden dem jobbe på Operaen, men siden æ e mæ e jo den tekniske kompetansen demmes blant det minst interessante. Litt fordi æ like alt som e skakt og rart, og litt, skal æ ærlig innrømme, fordi æ ikke e i stand til å bedømme den tekniske kompetansen på danservis.
Opera og ballett og teknisk kompetent samtidsdans e nok blant de kunstfeltan kor æ stille svakest, og har dårligst forutsetning for å øke kompetansen min (særlig all den tid æ bare går på Operaen når dem vise fram nokka samisk, da kommer det til å ta sin tid å bygge opp kompetanse), så sjøl om æ av og til lar mæ imponere av bestanddeler av dansen, blir himmelfallen over alt dem får til, så skjer det bare unntaksvis. Og når forestillinga ellers da ikke helt treff, så går æ derfra og hviske (man e da høflig!) til den æ va på forestillinga med «… æ synes det va litt banalt?»
En av de tingan æ må minne mæsjøl på deprimeranes ofte i den her nye samtida kor også nordmenn har funnet ut at samiske kunstnera kan greier, e at ting ikke nødvendigvis e for mæ. Æ har sett på de her tingan i over tyve år, æ ønske mæ ting som ville fremmedgjøre mesteparten av publikum. Æ vet det. Og ting e ikke laga for å bare tilfredsstille mæ (heldigvis for alle andre, og egentlig mæ også, det kunne bli i overkant). Og det her e ikke en forestilling som e for mæ i tematikk, fordi tematikken e så velkjent at den føles oppbrukt. Men æ skjønne (æ sverge!) at den ikke e det når man e ikke-mæ, ikke-same, ikke-ka-enn-æ-e (men samtidig sier æ som Ani DiFranco syng et sted «I know I can’t be the only whatever-I-am in the room»). Det e samme innvendinga, om et på et ganske anna nivå, som æ hadde mot Nordland teaters nyeste stykke, Den stygge (som æ ellers likte godt!), på et tidspunkt bruke dem Radiohead sin «Creep» som lydspor, og den sangen e så død. Det e nokka med at den e litt for ny til å være en tidløs klassiker (æ ville neppe hatt samme innvendinga om en forestilling innehold en jazzklassiker, bare sukka «play it, Sam»), men for gammel, for velbrukt til å tilføre scenen det lydsporet den trengte (synes æ, æ vet ikke om folk e enig). Og sjøl om de konkrete stemman i forestillinga e ny, så e fortellingan gammel. Man kan ikke si at det blir for mye snakk om fornorskninga, tror æ egentlig, men det e det æ mene. Visst gjør det ondt når fortielser brister, men blir det øyeblikkelig interessant kunst av den grunn?
Æ tror folket sier ja. Men æ sier nei. (Flaks for mæ at salige Ibsen sier at minoriteten alltid har rett.) Så da danseran henta fram kaffekverna kvalte æ et gjesp, og da dem dansa rundt med en Radionette Kurér eller nokka som ligna himla æ litt med øyan. (Og så hang det nokka greier i taket som så litt ut som utedo laga av tøy, og æ va strengt tatt bare glad for at dem hang så høyt oppe at man kunne ignorere dem, for det skjønte æ ingenting av.) Men så va det øyeblikk, likevel, det va et bord der, firkanta og uinteressant, æ va strengt tatt mest bare overraska over at det ikke va et gammelt respatex-bord, men det va vel ikke plass til mange nok dansera under et sånt, men med en duk. Og på et tidspunkt brukte dem den duken i dansen, trakk den utover i hele sin bredde, den dekka omtrent hele scenegulvet, og da gispa æ litt, for det va så vakkert. Det va nokka i det øyeblikket, i topografien i duktrykket, med fargan, og med samspillet med den tidligere nevnte bakveggen, og fargan i kostyman til danseran, det fungerte. Men så måtte dem høre litt til på radioen, og danse rundt mens en ny stemme snakka om tre stammers møte og kordan språk folk snakka når dem skulle snakke hemmelig, og foreldre som nekte å lære ungan sine samisk, for ka skal dem med det. («Men Siri, du har aldri mista språket, du får ikke lov til å si sånt», og det kan hende du har et poeng, men se nu på kordan språk æ skriv på, ka vet du om nokka?)
Og det e dårlig gjort å synes at nokka e banalt fordi folk e treg og ikke har brukt hele livet sitt på å følge med på den samiske samtidskulturen, det e ikke nødvendigvis feil å lage nokka for et slags minste felles multiplum. Æ VET DET. Men æ forbehold mæ retten til å synes at det e kjedelig.
#Operahuset #samiskDans #samiskDetOgDet #SimoneGrøtte #tingæIkkeSkjønne #Tungrodd -
De tungrodde.
Akkurat nu e det minst fire forskjellige blogginnlegg som sitt fast i fingran mine et sted, og det e jo litt uheldig, men sjøl om ett av nyttårsforsettan mine for året e å få tida til å gå saktere, så har det tydeligvis ikke innebært å også evne å bruke den tida bedre. Men året e jo ikke engang halvgjort, så æ har troa! (Mer på det enn nyttårsforsettet om å gå på date, i hvert fall.)
Æ va i Oslo og så forestillinga til Simone Grøtte på Operaen, det e jo passanes å nevne, siden forrige blogginnlegg også handla om en forestilling på Operaen. Æ likte den forrige bedre, men æ innser at mye av det handle om at æ ville se nokka anna enn det æ antar Simone Grøtte ville lage. Og det e det jo litt dumt å kritisere ho for. Æ likte kostyman, og satte veldig pris på bakveggen i scenografien, et slags lag på lag i tyll eller nokka som ligna, med noen påsydde mønstre i form av mer tyll. Særlig kostyman til de mannlige danseran hadde et fint koftepreg uten at det blei for påtrenganes eller at det føltes som det prøvde for hardt. Æ likte lydsporet, og æ likte veldig godt fortelleran og historian. Æ synes måten dem blei brukt på i dansen, med scenografien va tidvis ganske svak. Og æ har en veldig sterk følelse av å ha sett det grepet med en radio som fortellerstemme og rekvisitt danseran samhandle med før? Kanskje i en av hennes tidligere forestillinger?
Æ e ganske sikker på at æ har sett noen forestillinger av Simone Grøtte tidligere, men æ kan ikke huske kordan av dem, æ tror æ så Mannen som stoppet Hurtigruta? Det her føltes som en forestilling av Simone Grøtte, men ikke på en måte som nødvendigvis e en kompliment? For det e der problemet ligg, når problemet e mæ, og min aldeles personlige resepsjonsteori. Æ tenkte «Wow, stas, Simone Grøtte på Operaen, nu blir det level opp!», og så bare va det samme level om igjen. Kanskje med teknisk bedre dansera, ærlig talt forhåpentligvis med teknisk bedre dansera, siden dem jobbe på Operaen, men siden æ e mæ e jo den tekniske kompetansen demmes blant det minst interessante. Litt fordi æ like alt som e skakt og rart, og litt, skal æ ærlig innrømme, fordi æ ikke e i stand til å bedømme den tekniske kompetansen på danservis.
Opera og ballett og teknisk kompetent samtidsdans e nok blant de kunstfeltan kor æ stille svakest, og har dårligst forutsetning for å øke kompetansen min (særlig all den tid æ bare går på Operaen når dem vise fram nokka samisk, da kommer det til å ta sin tid å bygge opp kompetanse), så sjøl om æ av og til lar mæ imponere av bestanddeler av dansen, blir himmelfallen over alt dem får til, så skjer det bare unntaksvis. Og når forestillinga ellers da ikke helt treff, så går æ derfra og hviske (man e da høflig!) til den æ va på forestillinga med «… æ synes det va litt banalt?»
En av de tingan æ må minne mæsjøl på deprimeranes ofte i den her nye samtida kor også nordmenn har funnet ut at samiske kunstnera kan greier, e at ting ikke nødvendigvis e for mæ. Æ har sett på de her tingan i over tyve år, æ ønske mæ ting som ville fremmedgjøre mesteparten av publikum. Æ vet det. Og ting e ikke laga for å bare tilfredsstille mæ (heldigvis for alle andre, og egentlig mæ også, det kunne bli i overkant). Og det her e ikke en forestilling som e for mæ i tematikk, fordi tematikken e så velkjent at den føles oppbrukt. Men æ skjønne (æ sverge!) at den ikke e det når man e ikke-mæ, ikke-same, ikke-ka-enn-æ-e (men samtidig sier æ som Ani DiFranco syng et sted «I know I can’t be the only whatever-I-am in the room»). Det e samme innvendinga, om et på et ganske anna nivå, som æ hadde mot Nordland teaters nyeste stykke, Den stygge (som æ ellers likte godt!), på et tidspunkt bruke dem Radiohead sin «Creep» som lydspor, og den sangen e så død. Det e nokka med at den e litt for ny til å være en tidløs klassiker (æ ville neppe hatt samme innvendinga om en forestilling innehold en jazzklassiker, bare sukka «play it, Sam»), men for gammel, for velbrukt til å tilføre scenen det lydsporet den trengte (synes æ, æ vet ikke om folk e enig). Og sjøl om de konkrete stemman i forestillinga e ny, så e fortellingan gammel. Man kan ikke si at det blir for mye snakk om fornorskninga, tror æ egentlig, men det e det æ mene. Visst gjør det ondt når fortielser brister, men blir det øyeblikkelig interessant kunst av den grunn?
Æ tror folket sier ja. Men æ sier nei. (Flaks for mæ at salige Ibsen sier at minoriteten alltid har rett.) Så da danseran henta fram kaffekverna kvalte æ et gjesp, og da dem dansa rundt med en Radionette Kurér eller nokka som ligna himla æ litt med øyan. (Og så hang det nokka greier i taket som så litt ut som utedo laga av tøy, og æ va strengt tatt bare glad for at dem hang så høyt oppe at man kunne ignorere dem, for det skjønte æ ingenting av.) Men så va det øyeblikk, likevel, det va et bord der, firkanta og uinteressant, æ va strengt tatt mest bare overraska over at det ikke va et gammelt respatex-bord, men det va vel ikke plass til mange nok dansera under et sånt, men med en duk. Og på et tidspunkt brukte dem den duken i dansen, trakk den utover i hele sin bredde, den dekka omtrent hele scenegulvet, og da gispa æ litt, for det va så vakkert. Det va nokka i det øyeblikket, i topografien i duktrykket, med fargan, og med samspillet med den tidligere nevnte bakveggen, og fargan i kostyman til danseran, det fungerte. Men så måtte dem høre litt til på radioen, og danse rundt mens en ny stemme snakka om tre stammers møte og kordan språk folk snakka når dem skulle snakke hemmelig, og foreldre som nekte å lære ungan sine samisk, for ka skal dem med det. («Men Siri, du har aldri mista språket, du får ikke lov til å si sånt», og det kan hende du har et poeng, men se nu på kordan språk æ skriv på, ka vet du om nokka?)
Og det e dårlig gjort å synes at nokka e banalt fordi folk e treg og ikke har brukt hele livet sitt på å følge med på den samiske samtidskulturen, det e ikke nødvendigvis feil å lage nokka for et slags minste felles multiplum. Æ VET DET. Men æ forbehold mæ retten til å synes at det e kjedelig.
#Operahuset #samiskDans #samiskDetOgDet #SimoneGrøtte #tingæIkkeSkjønne #Tungrodd -
De tungrodde.
Akkurat nu e det minst fire forskjellige blogginnlegg som sitt fast i fingran mine et sted, og det e jo litt uheldig, men sjøl om ett av nyttårsforsettan mine for året e å få tida til å gå saktere, så har det tydeligvis ikke innebært å også evne å bruke den tida bedre. Men året e jo ikke engang halvgjort, så æ har troa! (Mer på det enn nyttårsforsettet om å gå på date, i hvert fall.)
Æ va i Oslo og så forestillinga til Simone Grøtte på Operaen, det e jo passanes å nevne, siden forrige blogginnlegg også handla om en forestilling på Operaen. Æ likte den forrige bedre, men æ innser at mye av det handle om at æ ville se nokka anna enn det æ antar Simone Grøtte ville lage. Og det e det jo litt dumt å kritisere ho for. Æ likte kostyman, og satte veldig pris på bakveggen i scenografien, et slags lag på lag i tyll eller nokka som ligna, med noen påsydde mønstre i form av mer tyll. Særlig kostyman til de mannlige danseran hadde et fint koftepreg uten at det blei for påtrenganes eller at det føltes som det prøvde for hardt. Æ likte lydsporet, og æ likte veldig godt fortelleran og historian. Æ synes måten dem blei brukt på i dansen, med scenografien va tidvis ganske svak. Og æ har en veldig sterk følelse av å ha sett det grepet med en radio som fortellerstemme og rekvisitt danseran samhandle med før? Kanskje i en av hennes tidligere forestillinger?
Æ e ganske sikker på at æ har sett noen forestillinger av Simone Grøtte tidligere, men æ kan ikke huske kordan av dem, æ tror æ så Mannen som stoppet Hurtigruta? Det her føltes som en forestilling av Simone Grøtte, men ikke på en måte som nødvendigvis e en kompliment? For det e der problemet ligg, når problemet e mæ, og min aldeles personlige resepsjonsteori. Æ tenkte «Wow, stas, Simone Grøtte på Operaen, nu blir det level opp!», og så bare va det samme level om igjen. Kanskje med teknisk bedre dansera, ærlig talt forhåpentligvis med teknisk bedre dansera, siden dem jobbe på Operaen, men siden æ e mæ e jo den tekniske kompetansen demmes blant det minst interessante. Litt fordi æ like alt som e skakt og rart, og litt, skal æ ærlig innrømme, fordi æ ikke e i stand til å bedømme den tekniske kompetansen på danservis.
Opera og ballett og teknisk kompetent samtidsdans e nok blant de kunstfeltan kor æ stille svakest, og har dårligst forutsetning for å øke kompetansen min (særlig all den tid æ bare går på Operaen når dem vise fram nokka samisk, da kommer det til å ta sin tid å bygge opp kompetanse), så sjøl om æ av og til lar mæ imponere av bestanddeler av dansen, blir himmelfallen over alt dem får til, så skjer det bare unntaksvis. Og når forestillinga ellers da ikke helt treff, så går æ derfra og hviske (man e da høflig!) til den æ va på forestillinga med «… æ synes det va litt banalt?»
En av de tingan æ må minne mæsjøl på deprimeranes ofte i den her nye samtida kor også nordmenn har funnet ut at samiske kunstnera kan greier, e at ting ikke nødvendigvis e for mæ. Æ har sett på de her tingan i over tyve år, æ ønske mæ ting som ville fremmedgjøre mesteparten av publikum. Æ vet det. Og ting e ikke laga for å bare tilfredsstille mæ (heldigvis for alle andre, og egentlig mæ også, det kunne bli i overkant). Og det her e ikke en forestilling som e for mæ i tematikk, fordi tematikken e så velkjent at den føles oppbrukt. Men æ skjønne (æ sverge!) at den ikke e det når man e ikke-mæ, ikke-same, ikke-ka-enn-æ-e (men samtidig sier æ som Ani DiFranco syng et sted «I know I can’t be the only whatever-I-am in the room»). Det e samme innvendinga, om et på et ganske anna nivå, som æ hadde mot Nordland teaters nyeste stykke, Den stygge (som æ ellers likte godt!), på et tidspunkt bruke dem Radiohead sin «Creep» som lydspor, og den sangen e så død. Det e nokka med at den e litt for ny til å være en tidløs klassiker (æ ville neppe hatt samme innvendinga om en forestilling innehold en jazzklassiker, bare sukka «play it, Sam»), men for gammel, for velbrukt til å tilføre scenen det lydsporet den trengte (synes æ, æ vet ikke om folk e enig). Og sjøl om de konkrete stemman i forestillinga e ny, så e fortellingan gammel. Man kan ikke si at det blir for mye snakk om fornorskninga, tror æ egentlig, men det e det æ mene. Visst gjør det ondt når fortielser brister, men blir det øyeblikkelig interessant kunst av den grunn?
Æ tror folket sier ja. Men æ sier nei. (Flaks for mæ at salige Ibsen sier at minoriteten alltid har rett.) Så da danseran henta fram kaffekverna kvalte æ et gjesp, og da dem dansa rundt med en Radionette Kurér eller nokka som ligna himla æ litt med øyan. (Og så hang det nokka greier i taket som så litt ut som utedo laga av tøy, og æ va strengt tatt bare glad for at dem hang så høyt oppe at man kunne ignorere dem, for det skjønte æ ingenting av.) Men så va det øyeblikk, likevel, det va et bord der, firkanta og uinteressant, æ va strengt tatt mest bare overraska over at det ikke va et gammelt respatex-bord, men det va vel ikke plass til mange nok dansera under et sånt, men med en duk. Og på et tidspunkt brukte dem den duken i dansen, trakk den utover i hele sin bredde, den dekka omtrent hele scenegulvet, og da gispa æ litt, for det va så vakkert. Det va nokka i det øyeblikket, i topografien i duktrykket, med fargan, og med samspillet med den tidligere nevnte bakveggen, og fargan i kostyman til danseran, det fungerte. Men så måtte dem høre litt til på radioen, og danse rundt mens en ny stemme snakka om tre stammers møte og kordan språk folk snakka når dem skulle snakke hemmelig, og foreldre som nekte å lære ungan sine samisk, for ka skal dem med det. («Men Siri, du har aldri mista språket, du får ikke lov til å si sånt», og det kan hende du har et poeng, men se nu på kordan språk æ skriv på, ka vet du om nokka?)
Og det e dårlig gjort å synes at nokka e banalt fordi folk e treg og ikke har brukt hele livet sitt på å følge med på den samiske samtidskulturen, det e ikke nødvendigvis feil å lage nokka for et slags minste felles multiplum. Æ VET DET. Men æ forbehold mæ retten til å synes at det e kjedelig.
#Operahuset #samiskDans #samiskDetOgDet #SimoneGrøtte #tingæIkkeSkjønne #Tungrodd -
De tungrodde.
Akkurat nu e det minst fire forskjellige blogginnlegg som sitt fast i fingran mine et sted, og det e jo litt uheldig, men sjøl om ett av nyttårsforsettan mine for året e å få tida til å gå saktere, så har det tydeligvis ikke innebært å også evne å bruke den tida bedre. Men året e jo ikke engang halvgjort, så æ har troa! (Mer på det enn nyttårsforsettet om å gå på date, i hvert fall.)
Æ va i Oslo og så forestillinga til Simone Grøtte på Operaen, det e jo passanes å nevne, siden forrige blogginnlegg også handla om en forestilling på Operaen. Æ likte den forrige bedre, men æ innser at mye av det handle om at æ ville se nokka anna enn det æ antar Simone Grøtte ville lage. Og det e det jo litt dumt å kritisere ho for. Æ likte kostyman, og satte veldig pris på bakveggen i scenografien, et slags lag på lag i tyll eller nokka som ligna, med noen påsydde mønstre i form av mer tyll. Særlig kostyman til de mannlige danseran hadde et fint koftepreg uten at det blei for påtrenganes eller at det føltes som det prøvde for hardt. Æ likte lydsporet, og æ likte veldig godt fortelleran og historian. Æ synes måten dem blei brukt på i dansen, med scenografien va tidvis ganske svak. Og æ har en veldig sterk følelse av å ha sett det grepet med en radio som fortellerstemme og rekvisitt danseran samhandle med før? Kanskje i en av hennes tidligere forestillinger?
Æ e ganske sikker på at æ har sett noen forestillinger av Simone Grøtte tidligere, men æ kan ikke huske kordan av dem, æ tror æ så Mannen som stoppet Hurtigruta? Det her føltes som en forestilling av Simone Grøtte, men ikke på en måte som nødvendigvis e en kompliment? For det e der problemet ligg, når problemet e mæ, og min aldeles personlige resepsjonsteori. Æ tenkte «Wow, stas, Simone Grøtte på Operaen, nu blir det level opp!», og så bare va det samme level om igjen. Kanskje med teknisk bedre dansera, ærlig talt forhåpentligvis med teknisk bedre dansera, siden dem jobbe på Operaen, men siden æ e mæ e jo den tekniske kompetansen demmes blant det minst interessante. Litt fordi æ like alt som e skakt og rart, og litt, skal æ ærlig innrømme, fordi æ ikke e i stand til å bedømme den tekniske kompetansen på danservis.
Opera og ballett og teknisk kompetent samtidsdans e nok blant de kunstfeltan kor æ stille svakest, og har dårligst forutsetning for å øke kompetansen min (særlig all den tid æ bare går på Operaen når dem vise fram nokka samisk, da kommer det til å ta sin tid å bygge opp kompetanse), så sjøl om æ av og til lar mæ imponere av bestanddeler av dansen, blir himmelfallen over alt dem får til, så skjer det bare unntaksvis. Og når forestillinga ellers da ikke helt treff, så går æ derfra og hviske (man e da høflig!) til den æ va på forestillinga med «… æ synes det va litt banalt?»
En av de tingan æ må minne mæsjøl på deprimeranes ofte i den her nye samtida kor også nordmenn har funnet ut at samiske kunstnera kan greier, e at ting ikke nødvendigvis e for mæ. Æ har sett på de her tingan i over tyve år, æ ønske mæ ting som ville fremmedgjøre mesteparten av publikum. Æ vet det. Og ting e ikke laga for å bare tilfredsstille mæ (heldigvis for alle andre, og egentlig mæ også, det kunne bli i overkant). Og det her e ikke en forestilling som e for mæ i tematikk, fordi tematikken e så velkjent at den føles oppbrukt. Men æ skjønne (æ sverge!) at den ikke e det når man e ikke-mæ, ikke-same, ikke-ka-enn-æ-e (men samtidig sier æ som Ani DiFranco syng et sted «I know I can’t be the only whatever-I-am in the room»). Det e samme innvendinga, om et på et ganske anna nivå, som æ hadde mot Nordland teaters nyeste stykke, Den stygge (som æ ellers likte godt!), på et tidspunkt bruke dem Radiohead sin «Creep» som lydspor, og den sangen e så død. Det e nokka med at den e litt for ny til å være en tidløs klassiker (æ ville neppe hatt samme innvendinga om en forestilling innehold en jazzklassiker, bare sukka «play it, Sam»), men for gammel, for velbrukt til å tilføre scenen det lydsporet den trengte (synes æ, æ vet ikke om folk e enig). Og sjøl om de konkrete stemman i forestillinga e ny, så e fortellingan gammel. Man kan ikke si at det blir for mye snakk om fornorskninga, tror æ egentlig, men det e det æ mene. Visst gjør det ondt når fortielser brister, men blir det øyeblikkelig interessant kunst av den grunn?
Æ tror folket sier ja. Men æ sier nei. (Flaks for mæ at salige Ibsen sier at minoriteten alltid har rett.) Så da danseran henta fram kaffekverna kvalte æ et gjesp, og da dem dansa rundt med en Radionette Kurér eller nokka som ligna himla æ litt med øyan. (Og så hang det nokka greier i taket som så litt ut som utedo laga av tøy, og æ va strengt tatt bare glad for at dem hang så høyt oppe at man kunne ignorere dem, for det skjønte æ ingenting av.) Men så va det øyeblikk, likevel, det va et bord der, firkanta og uinteressant, æ va strengt tatt mest bare overraska over at det ikke va et gammelt respatex-bord, men det va vel ikke plass til mange nok dansera under et sånt, men med en duk. Og på et tidspunkt brukte dem den duken i dansen, trakk den utover i hele sin bredde, den dekka omtrent hele scenegulvet, og da gispa æ litt, for det va så vakkert. Det va nokka i det øyeblikket, i topografien i duktrykket, med fargan, og med samspillet med den tidligere nevnte bakveggen, og fargan i kostyman til danseran, det fungerte. Men så måtte dem høre litt til på radioen, og danse rundt mens en ny stemme snakka om tre stammers møte og kordan språk folk snakka når dem skulle snakke hemmelig, og foreldre som nekte å lære ungan sine samisk, for ka skal dem med det. («Men Siri, du har aldri mista språket, du får ikke lov til å si sånt», og det kan hende du har et poeng, men se nu på kordan språk æ skriv på, ka vet du om nokka?)
Og det e dårlig gjort å synes at nokka e banalt fordi folk e treg og ikke har brukt hele livet sitt på å følge med på den samiske samtidskulturen, det e ikke nødvendigvis feil å lage nokka for et slags minste felles multiplum. Æ VET DET. Men æ forbehold mæ retten til å synes at det e kjedelig.
#Operahuset #samiskDans #samiskDetOgDet #SimoneGrøtte #tingæIkkeSkjønne #Tungrodd -
De Europese geschiedenis van de 20ste eeuw toont op een pijnlijke manier aan dat samenlevingen en democratieën ten onder kunnen gaan. De geschiedenis herhaalt zich niet, maar onderwijst en waarschuwt. In zijn boekje On tyranny trekt historicus Timothy Snyders twintig historische lessen uit de turbulente vorige eeuw. Dit korte artikel gaat over enkele van zijn lessen.
Het kleinood heeft sinds het verschijnen in 2017 niets aan belang en actualiteit ingeboet. Integendeel zelfs, getuige bijvoorbeeld het artikel van Michael Persson in De Volkskrant van 6 januari naar aanleiding van de geweigerde spotprent van Pullitzerprize-winnaar Ann Taelnas voor The Washington Post. Zij toonde vier knielende miljardairs plus Mickey Mouse voor een standbeeld van Donald Trump, sommigen met zakken geld. Een van hen is Amazon-baas Jeff Bezos, die een miljoen dollar beloofde voor het inauguratiefeestje van Trump. Bezos is toevallig ook baas van de Post. Greep hij in, of is het zelfcensuur? Wie zal het zeggen. ‘Bezos is niet de enige met zijn cadeautje van een miljoen aan Trumps inauguratiefonds’, schrijft Persson.
Les 1 Gehoorzaam niet bij voorbaat
Een groot deel van de macht van een autoritair bewind wordt uit vrije wil gegeven en vaak op voorhand. Dit noemt Snyder een tragedie. Hij vermeldt diverse voorbeelden. In 1938 zat Hitler stevig in het zadel en dreigde Oostenrijk in te lijven. De Oostenrijkse kanselier Kurt Schuschnigg trad af en Oostenrijkse nazi’s begonnen Joden op te pakken en te vernederen. Ze werden gedwongen symbolen van het onafhankelijke Oostenrijk van de straat weg te schrobben.
Tijdens de Duitse inval in de Sovjet-Unie in 1941 bedacht de SS uit eigen beweging methoden voor massamoord. ‘Ze voelden aan wat hun meerderen wilden en lieten zien wat mogelijk was. Veel meer dan Hitler dacht.’
Les 2 Verdedig een instituut
Instituties helpen de samenleving fatsoenlijk houden, maar kunnen zichzelf niet verdedigen. De auteur roept op u op om u sterk te maken voor het instituut dat u belangrijk vindt.
Instituties, bijvoorbeeld een rechtbank, een krant of een vakbond blijven niet uit zichzelf overeind bij directe aanvallen. Tegen het einde van 1933 was Duitsland een eenpartijstaat waar door de Gleichschaltung alle belangrijke instituties schimmen van zichzelf waren geworden.
Les 3 Verhinder de eenpartijstaat
‘De partijen die hele landen omvormden en concurrenten onderdrukten waren niet van meet af aan almachtig’, aldus de auteur. Ze grepen de historische kans om hun tegenstanders uit te schakelen.
Sommige Duitsers die in 1932 op de nazi’s stemden wisten toen niet dat dit voorlopig de laatste verkiezing was. Hetzelfde gold voor sommige Tsjechen en Slowaken die in 1946 op de communisten stemden. ‘Steun het meerpartijenstelsel de verdedig de regels van democratische verkiezingen’, is het motto van Timothy Snyder.
Les 4 Vergeet uw beroepsethiek niet
‘It is hard to subvert a rule-of-law state without lawyers, or to hold show trials without judges. Authoritarians need obedient servants, and concentration camp directors seek businessmen interested in cheap labor’, OT bladzijde 38.
Hans Frank was voor de Tweede Wereldoorlog de persoonlijke advocaat van Hitler. Hij werd de gouverneur-generaal van bezet Polen, zijn bijnaam was ‘de slachter van Polen’. In oktober 1946 werd hij ter dood veroordeeld vanwege oorlogsmisdaden en misdaden tegen de menselijkheid. De jurist beweerde dat de wet in dienst stond van het Arische ras. Hiermee dachten Duitse juristen zich vrij te kunnen pleiten in plaats van de veroverings- en vernietigingsprojecten van de nazi’s te verhinderen.
Arthur Seys-Inquart was ook jurist en leidde de annexatie van Oostenrijk. Hij werd hierna rijkscommissaris van ons land. Veel commandanten van de Einsatzgruppen, die massamoorden pleegden op Joden, Roma, de Poolse adel en communisten waren ook jurist.
Duitse en andere artsen voerden verschrikkelijke medische experimenten uit in de concentratiekampen. Zakenlui van bijvoorbeeld IG Farben maakten gebruik van de slavenarbeid van gevangenen in concentratiekampen, Joden in getto’s en krijgsgevangenen.
‘Als leden van een beroepsgroep hun specifieke ethiek verwarren met de emoties van het moment, dan kunnen ze dingen gaan doen en zeggen die ze eerder voor onmogelijk hadden gehouden’, concludeert de auteur.
Les 5 Ga op onderzoek uit
Snyder schrijft: ‘U bent een individu dankzij uw vermogen om feiten te onderscheiden, en we zijn een samenleving dankzij ons collectieve vertrouwen in algemene kennis. Het individu is ook de burger die bouwt aan zijn maatschappij. De leider die een broertje dood heeft aan de onderzoekers is een potentiële tiran.’
Toen Hannah Arendt in 1971 stilstond bij de leugens in de Verenigde Staten over de oorlog in Vietnam, troostte ze zich met de gedachte dat in een vrije samenleving onwaarheid het zou afleggen tegen de kracht van de feiten. Zelfs met behulp van de computer zou een leugenaar er volgens haar niet in slagen ‘de onmetelijkheid van feitelijkheden te bedekken.’ Dit klopt volgens de historicus niet langer. Op het internet zijn er groepen met uitgesproken ideeën over de wereld, die ‘niet vies zijn van manipulatie.’
Net als mensen met andere beroepen zijn journalisten niet perfect. Het werk van degenen die de journalistiek hooghouden is echter van een andere kwaliteit dan van degenen die dit niet doen. Onderzoek doen en schrijven kost veel tijd en geld. Daarom is het vreemd dat ons nieuws gratis moet zijn, maar een loodgieter of automonteur niet.
Timothy Snyder citeert vervolgens Václav Havel op bladzijde 77 van de Nederlandse vertaling van zijn boek: ‘Als de belangrijkste pijler van het systeem een leven in leugens is, dan is het niet verwonderlijk dat de grootste bedreiging ervan een leven in waarheid is.’ Als we op zoek zijn naar feiten, dan is internet een machtig instrument. Als we ernst maken met de zoektocht naar feiten, kunnen we zelfs een kleine revolutie ontketenen in de werkwijze van het internet.
Les 6 Geloof in de waarheid
‘Als er niets waar is, kan niemand kritiek op de macht uitoefenen omdat daarvoor geen basis is. Als er niets waar is, wordt alles spektakel. De grootste portemonnee betaalt voor het meeste licht.’
De Roemeense toneelschrijver Eugène Ionescu beschreef hoe hij meemaakte dat de ene na de andere vriend afgleed en fascist werd. Dit inspireerde hem tot het schrijven van zijn absurdistische toneelstuk Le Rhinocéros, waarin slachtoffers van propaganda veranderen in reusachtige neushoorns.
Ionescu schreef over zijn eigen ervaringen: ‘Professoren, studenten en intellectuelen werden nazi, werden IJzeren Gardisten, de een na de ander. In het begin waren ze beslist geen nazi’s. We kwamen met zo’n vijftien man bij elkaar om te praten en om argumenten tegen die van hen te bedenken. Dat was niet gemakkelijk… Zo nu en dan zei een van onze vrienden: ‘Ik ben het zeker niet met hen eens, maar ik moet toegeven dat ik toch op sommige punten, bijvoorbeeld de Joden…’ et cetera. En dat was een symptoom. Drie weken later was die jongen nazi geworden’, bladzijde 67.
Les 7 Blijf kalm als het ondenkbare gebeurt
‘Moderne tirannie is terreurmanagement. Als de terreuraanslag komt, bedenk dan dat autoritaire regimes zulke gebeurtenissen aangrijpen om hun macht te vergroten.’
De regering van Hitler was hoofdzakelijk langs democratische weg aan de macht gekomen. De Rijksdagbrand van 22 februari 1933 was echter het moment waarop de regering het gevaarlijke naziregime werd. Op 23 maart nam het nieuwe parlement een ‘machtigingswet’ aan, waardoor het zichzelf feitelijk ophief en tot aan het einde van de Tweede Wereldoorlog de noodtoestand heerste. Snyder schrijft: ‘Het is het archetype van terreurmanagement.’
De auteur noemt de hedendaagse autoritaire regimes ook terreurmanagers, die hoogstens iets creatiever zijn. Poetins machtsovername werd mogelijk door ‘het management van echt, nep- en dubieus terrorisme.’ Hij misbruikte de echte terroristische aanslag van 2002 op een theater in Moskou om de vrije televisie te knechten. De belegering door terroristen in 2004 van een school in Beslan leidde tot de afschaffing van gekozen districtsgouverneurs.
‘De les is dat onze natuurlijke angst en verdriet niet de weg mogen vrijmaken voor de vernietiging van onze instituties.’ Snyder vervolgt op bladzijde 107 van de vertaling dat ondanks de angst en het verdriet het belangrijk is dat ‘je terreurmanagement direct herkent en je ertegen verzet, vanaf het moment van de aanslag, juist wanneer dat het moeilijkst lijkt om te doen.’
Conclusie
On Tyranny is een handzaam en zeer leesbaar boekje waarvan de inhoud alleen maar urgenter is geworden. Zij die dachten dat het destijds ‘niet zo’n vaart zou lopen’, kwamen bedrogen uit. Het boekje van Snyder is ook een aanklacht tegen politiek cynisme, dat iets anders is dan kritisch zijn.
Bronnen Snyder, T. On tyranny. Twenty lessons from the twentieth century. Crown, New York, 2017 De Nederlandse vertaling verscheen bij Ambo/Anthos Amsterdam. Hoe 10 succesvolle Duitse bedrijven worstelen met hun naziverleden. Duitslandnieuws, juni 2014 Jacobson, A. Timothy Snyder’s ‘On Tyranny’ is a must read. A Good Read Review, oct. 2022 Persson, M. Gehoorzaam niet bij voorbaat, want dat is hoe autoritaire leiders de meeste macht verkrijgen. De Volkskrant, jan. 2025 Lecluyse, L. Dodelijke inschattingsfout met verdovend gas: 20 jaar geleden stierven meer dan 130 mensen bij gijzeling in Doebrovka-theater in Moskou. VRTNWS, okt. 2022 https://www.vrt.be/vrtnws/nl/2022/10/26/rusland-moskou-gijzeling-dubrovka-theater/ Timothy Snyder – A Guide to Maintaining Democracy in “On Tyranny” | The Daily Show https://www.youtube.com/watch?v=xVK36F5OmjQ Dit komt Saskia Belleman tegen tijdens haar werk als rechtbankverslaggever | Buitenhof https://www.youtube.com/watch?v=yBxuDPBtTFYDit is een automatisch geplaatst bericht via ActivityPub.
#ArthurSeysInquart #bouwen #burger #DonaldTrump #eenpartijstaat #Einsatzgruppen #EugèneIonescu #EuropeseGeschiedenisVanDe20steEeuw #fascist #HannahArendt #HansFrank #Hitler #IGFarben #JeffBezos #Joden #kalmte #KurtSchuschnigg #Onderzoek #oorlog #SS #twintigHistorischeLessen #VáclavHavel #Vietnam
#ArthurSeysInquart #bouwen #burger #DonaldTrump #eenpartijstaat #Einsatzgruppen #EugèneIonescu #EuropeseGeschiedenisVanDe20steEeuw #fascist #HannahArendt #HansFrank #Hitler #IGFarben #JeffBezos #Joden #kalmte #KurtSchuschnigg #Onderzoek #oorlog #SS #twintigHistorischeLessen #VáclavHavel #Vietnam -
De Europese geschiedenis van de 20ste eeuw toont op een pijnlijke manier aan dat samenlevingen en democratieën ten onder kunnen gaan. De geschiedenis herhaalt zich niet, maar onderwijst en waarschuwt. In zijn boekje On tyranny trekt historicus Timothy Snyders twintig historische lessen uit de turbulente vorige eeuw. Dit korte artikel gaat over enkele van zijn lessen.
Het kleinood heeft sinds het verschijnen in 2017 niets aan belang en actualiteit ingeboet. Integendeel zelfs, getuige bijvoorbeeld het artikel van Michael Persson in De Volkskrant van 6 januari naar aanleiding van de geweigerde spotprent van Pullitzerprize-winnaar Ann Taelnas voor The Washington Post. Zij toonde vier knielende miljardairs plus Mickey Mouse voor een standbeeld van Donald Trump, sommigen met zakken geld. Een van hen is Amazon-baas Jeff Bezos, die een miljoen dollar beloofde voor het inauguratiefeestje van Trump. Bezos is toevallig ook baas van de Post. Greep hij in, of is het zelfcensuur? Wie zal het zeggen. ‘Bezos is niet de enige met zijn cadeautje van een miljoen aan Trumps inauguratiefonds’, schrijft Persson.
Les 1 Gehoorzaam niet bij voorbaat
Een groot deel van de macht van een autoritair bewind wordt uit vrije wil gegeven en vaak op voorhand. Dit noemt Snyder een tragedie. Hij vermeldt diverse voorbeelden. In 1938 zat Hitler stevig in het zadel en dreigde Oostenrijk in te lijven. De Oostenrijkse kanselier Kurt Schuschnigg trad af en Oostenrijkse nazi’s begonnen Joden op te pakken en te vernederen. Ze werden gedwongen symbolen van het onafhankelijke Oostenrijk van de straat weg te schrobben.
Tijdens de Duitse inval in de Sovjet-Unie in 1941 bedacht de SS uit eigen beweging methoden voor massamoord. ‘Ze voelden aan wat hun meerderen wilden en lieten zien wat mogelijk was. Veel meer dan Hitler dacht.’
Les 2 Verdedig een instituut
Instituties helpen de samenleving fatsoenlijk houden, maar kunnen zichzelf niet verdedigen. De auteur roept op u op om u sterk te maken voor het instituut dat u belangrijk vindt.
Instituties, bijvoorbeeld een rechtbank, een krant of een vakbond blijven niet uit zichzelf overeind bij directe aanvallen. Tegen het einde van 1933 was Duitsland een eenpartijstaat waar door de Gleichschaltung alle belangrijke instituties schimmen van zichzelf waren geworden.
Les 3 Verhinder de eenpartijstaat
‘De partijen die hele landen omvormden en concurrenten onderdrukten waren niet van meet af aan almachtig’, aldus de auteur. Ze grepen de historische kans om hun tegenstanders uit te schakelen.
Sommige Duitsers die in 1932 op de nazi’s stemden wisten toen niet dat dit voorlopig de laatste verkiezing was. Hetzelfde gold voor sommige Tsjechen en Slowaken die in 1946 op de communisten stemden. ‘Steun het meerpartijenstelsel de verdedig de regels van democratische verkiezingen’, is het motto van Timothy Snyder.
Les 4 Vergeet uw beroepsethiek niet
‘It is hard to subvert a rule-of-law state without lawyers, or to hold show trials without judges. Authoritarians need obedient servants, and concentration camp directors seek businessmen interested in cheap labor’, OT bladzijde 38.
Hans Frank was voor de Tweede Wereldoorlog de persoonlijke advocaat van Hitler. Hij werd de gouverneur-generaal van bezet Polen, zijn bijnaam was ‘de slachter van Polen’. In oktober 1946 werd hij ter dood veroordeeld vanwege oorlogsmisdaden en misdaden tegen de menselijkheid. De jurist beweerde dat de wet in dienst stond van het Arische ras. Hiermee dachten Duitse juristen zich vrij te kunnen pleiten in plaats van de veroverings- en vernietigingsprojecten van de nazi’s te verhinderen.
Arthur Seys-Inquart was ook jurist en leidde de annexatie van Oostenrijk. Hij werd hierna rijkscommissaris van ons land. Veel commandanten van de Einsatzgruppen, die massamoorden pleegden op Joden, Roma, de Poolse adel en communisten waren ook jurist.
Duitse en andere artsen voerden verschrikkelijke medische experimenten uit in de concentratiekampen. Zakenlui van bijvoorbeeld IG Farben maakten gebruik van de slavenarbeid van gevangenen in concentratiekampen, Joden in getto’s en krijgsgevangenen.
‘Als leden van een beroepsgroep hun specifieke ethiek verwarren met de emoties van het moment, dan kunnen ze dingen gaan doen en zeggen die ze eerder voor onmogelijk hadden gehouden’, concludeert de auteur.
Les 5 Ga op onderzoek uit
Snyder schrijft: ‘U bent een individu dankzij uw vermogen om feiten te onderscheiden, en we zijn een samenleving dankzij ons collectieve vertrouwen in algemene kennis. Het individu is ook de burger die bouwt aan zijn maatschappij. De leider die een broertje dood heeft aan de onderzoekers is een potentiële tiran.’
Toen Hannah Arendt in 1971 stilstond bij de leugens in de Verenigde Staten over de oorlog in Vietnam, troostte ze zich met de gedachte dat in een vrije samenleving onwaarheid het zou afleggen tegen de kracht van de feiten. Zelfs met behulp van de computer zou een leugenaar er volgens haar niet in slagen ‘de onmetelijkheid van feitelijkheden te bedekken.’ Dit klopt volgens de historicus niet langer. Op het internet zijn er groepen met uitgesproken ideeën over de wereld, die ‘niet vies zijn van manipulatie.’
Net als mensen met andere beroepen zijn journalisten niet perfect. Het werk van degenen die de journalistiek hooghouden is echter van een andere kwaliteit dan van degenen die dit niet doen. Onderzoek doen en schrijven kost veel tijd en geld. Daarom is het vreemd dat ons nieuws gratis moet zijn, maar een loodgieter of automonteur niet.
Timothy Snyder citeert vervolgens Václav Havel op bladzijde 77 van de Nederlandse vertaling van zijn boek: ‘Als de belangrijkste pijler van het systeem een leven in leugens is, dan is het niet verwonderlijk dat de grootste bedreiging ervan een leven in waarheid is.’ Als we op zoek zijn naar feiten, dan is internet een machtig instrument. Als we ernst maken met de zoektocht naar feiten, kunnen we zelfs een kleine revolutie ontketenen in de werkwijze van het internet.
Les 6 Geloof in de waarheid
‘Als er niets waar is, kan niemand kritiek op de macht uitoefenen omdat daarvoor geen basis is. Als er niets waar is, wordt alles spektakel. De grootste portemonnee betaalt voor het meeste licht.’
De Roemeense toneelschrijver Eugène Ionescu beschreef hoe hij meemaakte dat de ene na de andere vriend afgleed en fascist werd. Dit inspireerde hem tot het schrijven van zijn absurdistische toneelstuk Le Rhinocéros, waarin slachtoffers van propaganda veranderen in reusachtige neushoorns.
Ionescu schreef over zijn eigen ervaringen: ‘Professoren, studenten en intellectuelen werden nazi, werden IJzeren Gardisten, de een na de ander. In het begin waren ze beslist geen nazi’s. We kwamen met zo’n vijftien man bij elkaar om te praten en om argumenten tegen die van hen te bedenken. Dat was niet gemakkelijk… Zo nu en dan zei een van onze vrienden: ‘Ik ben het zeker niet met hen eens, maar ik moet toegeven dat ik toch op sommige punten, bijvoorbeeld de Joden…’ et cetera. En dat was een symptoom. Drie weken later was die jongen nazi geworden’, bladzijde 67.
Les 7 Blijf kalm als het ondenkbare gebeurt
‘Moderne tirannie is terreurmanagement. Als de terreuraanslag komt, bedenk dan dat autoritaire regimes zulke gebeurtenissen aangrijpen om hun macht te vergroten.’
De regering van Hitler was hoofdzakelijk langs democratische weg aan de macht gekomen. De Rijksdagbrand van 22 februari 1933 was echter het moment waarop de regering het gevaarlijke naziregime werd. Op 23 maart nam het nieuwe parlement een ‘machtigingswet’ aan, waardoor het zichzelf feitelijk ophief en tot aan het einde van de Tweede Wereldoorlog de noodtoestand heerste. Snyder schrijft: ‘Het is het archetype van terreurmanagement.’
De auteur noemt de hedendaagse autoritaire regimes ook terreurmanagers, die hoogstens iets creatiever zijn. Poetins machtsovername werd mogelijk door ‘het management van echt, nep- en dubieus terrorisme.’ Hij misbruikte de echte terroristische aanslag van 2002 op een theater in Moskou om de vrije televisie te knechten. De belegering door terroristen in 2004 van een school in Beslan leidde tot de afschaffing van gekozen districtsgouverneurs.
‘De les is dat onze natuurlijke angst en verdriet niet de weg mogen vrijmaken voor de vernietiging van onze instituties.’ Snyder vervolgt op bladzijde 107 van de vertaling dat ondanks de angst en het verdriet het belangrijk is dat ‘je terreurmanagement direct herkent en je ertegen verzet, vanaf het moment van de aanslag, juist wanneer dat het moeilijkst lijkt om te doen.’
Conclusie
On Tyranny is een handzaam en zeer leesbaar boekje waarvan de inhoud alleen maar urgenter is geworden. Zij die dachten dat het destijds ‘niet zo’n vaart zou lopen’, kwamen bedrogen uit. Het boekje van Snyder is ook een aanklacht tegen politiek cynisme, dat iets anders is dan kritisch zijn.
Bronnen Snyder, T. On tyranny. Twenty lessons from the twentieth century. Crown, New York, 2017 De Nederlandse vertaling verscheen bij Ambo/Anthos Amsterdam. Hoe 10 succesvolle Duitse bedrijven worstelen met hun naziverleden. Duitslandnieuws, juni 2014 Jacobson, A. Timothy Snyder’s ‘On Tyranny’ is a must read. A Good Read Review, oct. 2022 Persson, M. Gehoorzaam niet bij voorbaat, want dat is hoe autoritaire leiders de meeste macht verkrijgen. De Volkskrant, jan. 2025 Lecluyse, L. Dodelijke inschattingsfout met verdovend gas: 20 jaar geleden stierven meer dan 130 mensen bij gijzeling in Doebrovka-theater in Moskou. VRTNWS, okt. 2022 https://www.vrt.be/vrtnws/nl/2022/10/26/rusland-moskou-gijzeling-dubrovka-theater/ Timothy Snyder – A Guide to Maintaining Democracy in “On Tyranny” | The Daily Show https://www.youtube.com/watch?v=xVK36F5OmjQ Dit komt Saskia Belleman tegen tijdens haar werk als rechtbankverslaggever | Buitenhof https://www.youtube.com/watch?v=yBxuDPBtTFYDit is een automatisch geplaatst bericht via ActivityPub.
#ArthurSeysInquart #bouwen #burger #DonaldTrump #eenpartijstaat #Einsatzgruppen #EugèneIonescu #EuropeseGeschiedenisVanDe20steEeuw #fascist #HannahArendt #HansFrank #Hitler #IGFarben #JeffBezos #Joden #kalmte #KurtSchuschnigg #Onderzoek #oorlog #SS #twintigHistorischeLessen #VáclavHavel #Vietnam
#ArthurSeysInquart #bouwen #burger #DonaldTrump #eenpartijstaat #Einsatzgruppen #EugèneIonescu #EuropeseGeschiedenisVanDe20steEeuw #fascist #HannahArendt #HansFrank #Hitler #IGFarben #JeffBezos #Joden #kalmte #KurtSchuschnigg #Onderzoek #oorlog #SS #twintigHistorischeLessen #VáclavHavel #Vietnam -
Als de wolven in het bos huilen
De gebeurtenissen van de Tweede Wereldoorlog liggen in jaren ver achter ons en voor sommigen ook in lessen geleerd. De wereld is echter nog niet vrij van de dreiging van totalitaire regimes. In Europa glijden sommige landen langzaam af naar de status van illiberale democratieën, waar slechts lippendienst aan de democratische rechtsstaat wordt beleden. Daarom is het goed dat in 2021 Dirk Rochtus’ boek Naar de hel met Hitler, verzet in het Derde Rijk (1933-1945) verscheen. Dit artikel gaat met name over de verzetsgroepen de Kreisauer Kreis en de Weiße Rose en maakt dankbaar gebruik van dit boek.
De Duitse Rijkspresident Paul von Hindenburg stelde op 30 januari 1933 Adolf Hitler aan als rijkskanselier. Voor Hitler was de Rijksdagbrand in februari 1933 het excuus om de bevoegdheden van de Rijksdag drastisch in te perken. De opgepakte Nederlandse communist Marius van der Lubbe werd geëxecuteerd en zijn vier medeverdachten van de brand werden vrijgesproken. De communisten kregen de brand in de schoenen geschoven. Zij en andere tegenstanders van de nazi’s werden door de autoriteiten en de SA massaal en willekeurig gearresteerd, geïntimideerd en mishandeld. De KPD werd verboden en haar Rijksdagzetels vervielen.
Totalitaire staat
De Rijksdagbrandverordening en de Machtigingswet van maart 1933 vormden de feitelijke ontbinding van Rijksdag. De hierop volgende gelijkschakeling versterkte eens te meer de greep van de nazi’s en leidde tot de omvorming van Duitsland in een totalitaire staat. Iedere vorm van verzet werd nagenoeg onmogelijk, maar vond toch plaats. Historiek schrijft: ‘De eerste gevangenen in de concentratiekampen en de eerste slachtoffers waren … Duitsers. Het verzet in 1933 was door de bank genomen slap en voorzichtig. Zo weigerden communisten (KPD) en sociaaldemocraten (SPD) om nu eens voor één keer samen te werken.’
Dirk Rochtus schrijft op bladzijde 8 van zijn boek: ‘Het verzet was veelvormig en omvat heel wat meer dan kolonel Claus Schenk Graf von Stauffenberg, die op 20 juli 1944 een bomaanslag op Hitler pleegde, de studente Sophie Scholl die het verspreiden van regimevijandige pamfletten met haar leven bekocht en dominee Dietrich Bonhoeffer die contacten met het buitenland legde. Er waren talrijke officieren, ambtenaren, geestelijken, arbeiders en studenten die hun hachje riskeerden in hun zoektocht naar een alternatief voor Hitler.’
Institutioneel verzet kon niet ontstaan in het Derde Rijk, omdat de nazipartij en de staat met elkaar waren vervlochten. De instituties die buiten dit nationaalsocialistisch kader vielen, waren opgeheven (de politieke partijen), aan banden gelegd (de kerken) of waren voor Hitlers karretje gespannen (het reguliere leger). Het leger was de enige institutie die zijn machtsontplooiing had kunnen tegenwerken, aldus Rochus. Patriottisme en gehoorzaamheid maakte van het leger echter een gewillig werktuig voor Hitlers veroveringsplannen.
Natuurlijk waren er ook mensen die hun twijfels hadden, maar de meesten lieten zich tijdens de eerste jaren nog verleiden door Hitler. Hij leek hun droom van een sterk en machtig Duitsland te vervullen. Tegen de tijd dat hogere officieren beseften dat de Führer te ver ging, was het te laat en alleen een aanslag kon Duitsland nog redden van de ondergang. ‘Waar afvallige militairen – aarzelend nog – naar het zwaard grepen, hanteerden leden van de hogere burgerij het woord om denkbeelden voor een bevrijd Duitsland neer te pennen. Er waren studenten die analyses in de pamfletvorm schreven en er liepen jongeren rond die met hun dwarse gedrag ‘de bazen van het regime het bloed onder de nagels vandaan haalden.’
Het verzet was ideologisch links (marxistisch) en rechts (nationaalconservatief). Hitlers conservatieve tegenstanders waren in tegenstelling tot de sociaaldemocraten meestal geen democraten in de huidige betekenis. Ze deelden Hitlers afkeer van het Verdrag van Versailles van 1919 en waren ook niet rouwig over de ondergang van de Weimarrepubliek. Christenen en liberalen namen een eigen positie in. Wat het verzet verbond was dat Hitler het geloof in vrijheid en rechtvaardigheid had geschonden.
Kreisauer Kreis
Tijdens de oorlog kwamen in het slot Kreisau in Kreisau, het huidige Poolse Krzyżowa, enkele tientallen personen uit de Duitse maatschappelijke elite geregeld bijeen om te discussiëren en om plannen te ontwerpen voor een bevrijd Duitsland. Zij bespraken hoe ‘de kernbeginselen van het socialisme – de solidariteit – en het liberalisme – de individuele verantwoordelijkheden – op elkaar konden worden afgestemd’, bladzijde 115. Kenmerkend voor deze cirkel was het streven naar compromis en consensus, waaraan talloze, moeizame gesprekken en vergaderingen voorafgingen.
De twee kopstukken van de cirkel Helmuth James Graf von Moltke en Peter Graf York von Wartenburg stamden uit glorierijke Pruisische families. Zij wezen vanuit hun liberaal-conservatieve instelling het nazisme af. Tijdens de oorlog werkten ze als juristen bij het opperbevel van het leger. Moltke’s expertise was het volkenrecht en de voormalige Gestapo-agent en latere verzetsstrijder Hans Bernd Givesius ‘noemde Wartenburg een ‘socialistische graaf.’
Recht en moraliteit
De Kreisauer Kreis liet veel documenten na en briefwisselingen tussen Moltke en zijn medestanders. Rochtus haalt op bladzijde 120 van zijn boek een brief aan van Moltke uit juni 1940 gericht aan Wartenburg over het drieledige doel van de staat. ‘Ten eerste diende de staat tussen de mensen zodanige verhoudingen te scheppen dat de ‘enkeling bevrijd is van alle vrees in volle vrijheid en toch zonder schade voor zijn naasten vermag te leven en handelen.’ Ten tweede diende de staat de enkeling zoveel steun te geven dat hij ‘lichaam, geest en verstand ongehinderd gebruiken en ontwikkelen [kon] en hem ten derde zover te brengen dat hij ‘volgens de geboden van de rede’ zou leven. De staat is rechtvaardig, vatte Moltke kernachtig samen, wanneer hij de ‘behoeder van de enkeling’ is.’ Wartenburg antwoordde dat ‘recht en moraliteit onafscheidelijk samen horen en ook de staatswil zich moet onderwerpen aan de moraliteit.’
Actief verzet
Vanaf 1943 groeide bij veel deelnemers van de Kreisauer Kreise de bereidheid om actief in verzet te gaan. Vooral Helmuth James Graf von Moltke en Adam von Trott zu Solz zochten contacten met het verzet in Noorwegen, Denemarken en Nederland en met de geallieerden.
Na de Duitse nederlaag bij de Slag om Koersk in 1943 moest de Duitse burgerlijke oppositie rekening houden met de factor Sovjet-Unie bij de heropbouw van Duitsland. Bovendien hadden bij de Conferentie van Teheran in november 1943 Churchill, Roosevelt en Stalin hun geschillen bijgelegd en besloten dat de westerse geallieerden een tweede front (in Normandië) te openen met als doel de onvoorwaardelijke capitulatie van Duitsland.
Toen na de arrestatie van Moltke de cirkel uiteen viel, sloten enkelen zich aan bij de groep rond Stauffenberg en waren betrokken bij voorbereidingen van de aanslag op Hitler van 20 juli 1944. Na de mislukking van de aanslag moesten onder andere Moltke, Yorck en Trott hun verzet met hun leven betalen.
Weiße Rose
De ouderlijke gezinnen van de studenten van de Weiße Rose en hun latere mentoren behoorden niet tot de representatieve doorsnee van het Duitse verzet, maar tot een minderheid met uiteenlopende redenen voor het afwijzen van het nazisme. De Weiße Rose bestond uit de vijf studenten Willi Graf, Christoph Probst, Alexander Schmorell, Hans en Sophie Scholl en enkele professoren van de Universiteit van München, waaronder Kurt Huber en Carl Muth.
Motieven
Harald Steffahn schrijft op bladzijde 63 van zijn boek dat het getuigt van vervalsing van de werkelijkheid om de groep te persen in het politieke keurslijf van ‘antifascistische vredesstrijders’ en andere motieven uit het blikveld te verwijderen. Omgekeerd is het net zo onjuist al het politieke uit te sluiten en de Weiße Rose te plaatsen in de traditie ‘van de apolitieke, christelijke, idealistische, burgerlijke en zeer Duitse wereld.’ Hij schrijft: ‘Wohl waren die Münchener Nazigegner zum Teil unpolitisch, waren fundiert christlich, ausgesprochen idealistisch, entstammen bürgerliche Schichten und waren, wie den auch anders, sehr Deutsch.‘
Hans Scholl was als kind lid van de Hitlerjugend en ook zijn drie jaar jongere zus Sophie nam haar lidmaatschap van de Bund Deutscher Mädel erg serieus. Dit tot ongenoegen van hun vader. Ze waren in het begin enthousiast, maar haakten teleurgesteld af. In 1939 werden ze door de Gestapo gearresteerd, verdacht van het lidmaatschap van een illegale jeugdorganisatie, maar kregen amnestie. Sophie Scholl verliet in 1942 het ouderlijk huis om in München filosofie en biologie te studeren. Zij trok in bij haar broer, die er medicijnen studeerde net als Alexander Schmorell en Willi Graf, en werd al snel opgenomen in hun vriendenkring.
Pamfletten
Van juni 1942 tot februari 1943 drukten en verspreidden de groep zes anti-oorlogspamfletten in grote Duitse en Oostenrijkse steden. Van de eerste vier pamfletten werden er telkens een stuk of honderd per post verstuurd van ‘bestemmelingen uit een select burgerlijk milieu.’ Slechts een handvol jongeren was op de hoogte. De actie was zeer overzichtelijk en maar een op de drie bestemmelingen leverde het ontvangen exemplaar in bij de Gestapo.
In het tweede pamflet vermeldt de groep de moord op ‘driehonderdduizend Joden’ in het bezette Polen en de vernietiging van de adellijke Poolse jeugd. Hoe kan het Duitse volk apathisch blijven bij deze afschuwelijke misdaden? Citaat: ‘Maar ze kunnen zichzelf niet vrijpleiten, iedereen is schuldig, schuldig, schuldig! Maar het is nog niet te laat om deze afschuwelijkste aller gedrochten van regeringen uit de weg te ruimen, want we mogen niet nog meer schuld op ons laden.’
Op 23 juli 1942 werd een studentencompagnie opgeroepen voor dienst aan het oostfront, Hans Scholl, Alexander Schmorell en Willi Graf gingen voor vier maanden naar een veldhospitaal ten westen van Moskou, waar ze kennis maakten met de verschrikkingen van de oorlog en de onderdrukking van de Russische bevolking. Ook waren ze getuige van Jodenvervolging op hun doorreis via Warschau. Na hun terugkeer in Duitsland besloten ze de actieradius van hun verzetsgroep uit te breiden door contacten aan te knopen met verschillende universiteiten, van Saarbrücken tot Hamburg en Berlijn. Eind februari 1943 verdeelde de groep 2000 tot 5000 exemplaren van het vijfde pamflet. Daarin klaagden ze over de apathie van de Duitsers. Citaat: ‘Moeten we tot in lengte van dagen het door de hele wereld gehate en verstoten volk zijn? Nee! Daarom: laten we ons ontdoen van het nationaal-socialistische Untermenschentum! Bewijs met daden dat jullie anders denken!’
Begin februari 1943 nadat de Duitse troepen bij Stalingrad hadden gecapituleerd kalkte de groep de leuze ‘Nieder mit Hitler’ op tientallen, meestal openbare gebouwen en links en rechts van de ingang van de universiteit het woord ‘Freiheit’. Op andere gebouwen schilderden ze ook ‘Hitler Massenmörder’.
Ook kort na die nederlaag van de Duitse troepen in Stalingrad verspreidden Hans en Sophie Scholl het zesde en laatste pamflet in het gebouw van de Universiteit van München.
Twee citaten uit dit pamflet: ‘Driehonderdduizend Duitse mannen zijn door de geniale strategie van de korporaal uit de vorige Grote Oorlog zin- en roekeloos de dood en het verderf ingedreven. Führer, dank daarvoor!’
‘De Duitse naam blijft voor altijd geschonden als de Duitse jeugd niet eindelijk in opstand komt, tegelijkertijd wraak neemt en boete doet, haar pijnigers vermorzelt en een nieuw intellectueel Europa opbouwt. Studentes! Studenten! Het Duitse volk kijkt naar ons!’
Doodstraf
De datum van 18 februari 1943 was om twee redenen historisch. In München strooiden Hans en Sophie Scholl om 11.00 uur s‘ ochtends exemplaren van het zesde en laatste pamflet uit in de hal van de universiteit en werden opgepakt door de Gestapo. Om 17.00 hield Joseph Goebbels in het Berliner Sportpalast zijn beruchte rede ‘Wollt iher den totalen Krieg?’ en juichten 15.000 opgezweepte mensen hem toe met een overdonderend ‘ja’. Rochtus schrijft: ‘De actie in München verzandde in het niets, de rede in Berlijn krikte de oorlogsmoraal weer op.’
De beruchte rechter en president van het Volksgerichtshof Roland Freisler veroordeelde op 22 februari 1943 Sophie en Hans Scholl. Zij en Christoph Probst werden veroordeeld tot de guillotine en de doodstraf werd nog dezelfde dag uitgevoerd. Op 19 april werden Kurt Huber, Willi Graf en Alexander Schmorell ter dood veroordeeld.
In december 1943 strooiden Britse bommenwerpers duizenden afschriften van het laatste pamflet van de Weiße Rose uit boven Duitsland.
Conclusie
De tragedie van het Duitse verzet was de versplintering en het naast elkaar bestaan en opereren van de diverse verzetsgroepen, tot een bundeling kwam het niet. De oorzaken waren de ideologische verschillen, het gebrek aan efficiënte communicatiemiddelen en ‘het waakzame oog van het NS-apparaat.’ Het ontbrak het verzet aan organisaties om de massa te bereiken.
Die massa werd tijdens de vredesjaren van het Derde Rijk verleid door onder andere een zekere materiële welvaart en de nationale euforie, schrijft Rochtus en wie tijdens de oorlogsjaren niet meedeed was een nestbevuiler en verrader. Toen de oorlog dood en verderf zaaide in de bezette gebieden, aan de fronten en in Duitsland zelf, geloofden de meeste Duitsers in de eindzege van Hitler. Bovendien speelde Goebbels en andere nazibonzen in op ‘de angst van de gewone Duitsers die de Russen en de Joden zouden voelen omwille van wat het nationaalsocialistische regime allemaal aan misdaden had uitgespookt.’ Tot een volksopstand kwam het dus niet, maar desondanks redde het Duitse verzet in de ogen van het buitenland de eer van Duitsland. Het verzet huilde niet mee met de wolven in het bos.
Opmerkingen
Dirk Rochtus is hoofddocent aan de KU Leuven/Campus Antwerpen. In 1996 werd hij doctor in de politieke en sociale wetenschappen aan de Universiteit van Antwerpen.
Rochtus weidt in zijn boek van veertien hoofdstukken en ruim tweehonderdvijftig bladzijden uit over mensen die droomden van het omverwerpen van het Hitlerregime van binnenuit. Zij hadden hiervoor uiteenlopende motieven, liepen zeer grote risico’s en moesten het vaak met hun leven bekopen. Ook ontwierpen velen van hen een blauwdruk voor een bevrijd Duitsland, die aantoonbaar een inspiratie vormde voor de generatie die na de oorlog met een schone lei moest beginnen.
Harald Steffahn was een Duitse historicus, journalist en schrijver. Hij studeerde geschiedenis en politicologie in Hamburg en promoveerde. Die Die Weiße Roseis een van zijn belangrijkste werken.
Hij beschrijft in zijn boek de weg die het Münchense studentenverzet volgde en gaat in op de achtergronden van de belangrijkste leden ervan. In het middelpunt van zijn boek staat de levensgeschiedenis van broer en zus Hans en Sophie Scholl.
In BD verscheen in augustus 2022 De rafelkant van onze democratische rechtsstaat – Deel 3 dat gaat over weerbare democratie. Tijdens de Weimarrepubliek ontbrak het duidelijk aan zo’n weerbare democratie, omdat veel topfiguren, politici, leiders van maatschappelijke organisaties, tot aan rechters en militairen vanaf het begin vijandig stonden tegenover deze republiek. Een citaat uit het artikel: ‘Hoe kan de zelfverdediging van de democratie door burgers worden gegarandeerd? Hans-Gerd Jaschke auteur van het boek Streitbare Demokratie und innere Sicherheit noemt drie voorwaarden. Ten eerste moet de staatsbevolking zelfbewust zijn en een democratische grondhouding is hierbij vanzelfsprekend. Ten tweede moeten zij hun vertegenwoordigers controleren. Ten derde moet de staat bereid zijn om op een efficiënte wijze democratisch te handelen.’
Bronnen Steffan H. Die Weiße Rose. Rowohlt Taschenbuch Verlag GmbH, 9. Auflage, aug. 2011 Scholl, I. De Witte Roos, vertaald uit het Duits door Gerrit Bussink, Amsterdam, Ambo, 2005 Rochtus, D. Naar de hel met Hitler. Verzet in het Derde Rijk (1933-1945). Uitgeverij Vrijdag, Antwerpen, 2021 Verzet, B. De Dokwerker https://www.dedokwerker.nl/duits_verzet.html Der “Kreisauer Kreis”. Lebendiges Museum Online (LEMO), Deutsches Historisches Museum, Berlin, mai 2015 https://www.dhm.de/lemo/kapitel/der-zweite-weltkrieg/widerstand-im-zweiten-weltkrieg/kreisauer-kreis Eskes, J. De zin van het Duitse verzet tegen Hitler. Historiek, sept. 2022 Wie was Marinus van der Lubbe? (17 februari 2023). Sleutelstad https://www.youtube.com/watch?v=S2Z2thyQn1w Widerstand im Nationalsozialismus | Geschichte. Terra X https://www.youtube.com/watch?v=2c76U3q9joU 1942: Die Weiße Rose. Zeitzeugen-portal. https://www.youtube.com/watch?v=xrRO4K0fmlY&t=25sDit is een automatisch geplaatst bericht via ActivityPub.
#AdamVonTrottZuSolz #AdolfHitler #AlexanderSchmorell #ChristophProbst #ClausSchenkGrafVonStauffenberg #DietrichBonhoeffer #DirkRochtus #HansBerndGivesius #HansEnSophieScholl #HelmuthJamesGrafVonMoltke #Jodenvervolging #JosephGoebbels #KreisauerKreis #MariusVanDerLubbe #NaarDeHelMetHitler #PeterGrafYorkVonWartenburg #Rijksdag #Rijksdagbrand #SophieScholl #TweedeWereldoorlog #verzetInHetDerdeRijk19331945_ #Weimarrepubliek #WeißeRose #WilliGraf
#AdamVonTrottZuSolz #AdolfHitler #AlexanderSchmorell #ChristophProbst #ClausSchenkGrafVonStauffenberg #DietrichBonhoeffer #DirkRochtus #HansBerndGivesius #HansEnSophieScholl #HelmuthJamesGrafVonMoltke #Jodenvervolging #JosephGoebbels #KreisauerKreis #MariusVanDerLubbe #NaarDeHelMetHitler #PeterGrafYorkVonWartenburg #Rijksdag #Rijksdagbrand #SophieScholl #TweedeWereldoorlog #verzetInHetDerdeRijk19331945_ #Weimarrepubliek #WeißeRose #WilliGraf -
Als de wolven in het bos huilen
De gebeurtenissen van de Tweede Wereldoorlog liggen in jaren ver achter ons en voor sommigen ook in lessen geleerd. De wereld is echter nog niet vrij van de dreiging van totalitaire regimes. In Europa glijden sommige landen langzaam af naar de status van illiberale democratieën, waar slechts lippendienst aan de democratische rechtsstaat wordt beleden. Daarom is het goed dat in 2021 Dirk Rochtus’ boek Naar de hel met Hitler, verzet in het Derde Rijk (1933-1945) verscheen. Dit artikel gaat met name over de verzetsgroepen de Kreisauer Kreis en de Weiße Rose en maakt dankbaar gebruik van dit boek.
De Duitse Rijkspresident Paul von Hindenburg stelde op 30 januari 1933 Adolf Hitler aan als rijkskanselier. Voor Hitler was de Rijksdagbrand in februari 1933 het excuus om de bevoegdheden van de Rijksdag drastisch in te perken. De opgepakte Nederlandse communist Marius van der Lubbe werd geëxecuteerd en zijn vier medeverdachten van de brand werden vrijgesproken. De communisten kregen de brand in de schoenen geschoven. Zij en andere tegenstanders van de nazi’s werden door de autoriteiten en de SA massaal en willekeurig gearresteerd, geïntimideerd en mishandeld. De KPD werd verboden en haar Rijksdagzetels vervielen.
Totalitaire staat
De Rijksdagbrandverordening en de Machtigingswet van maart 1933 vormden de feitelijke ontbinding van Rijksdag. De hierop volgende gelijkschakeling versterkte eens te meer de greep van de nazi’s en leidde tot de omvorming van Duitsland in een totalitaire staat. Iedere vorm van verzet werd nagenoeg onmogelijk, maar vond toch plaats. Historiek schrijft: ‘De eerste gevangenen in de concentratiekampen en de eerste slachtoffers waren … Duitsers. Het verzet in 1933 was door de bank genomen slap en voorzichtig. Zo weigerden communisten (KPD) en sociaaldemocraten (SPD) om nu eens voor één keer samen te werken.’
Dirk Rochtus schrijft op bladzijde 8 van zijn boek: ‘Het verzet was veelvormig en omvat heel wat meer dan kolonel Claus Schenk Graf von Stauffenberg, die op 20 juli 1944 een bomaanslag op Hitler pleegde, de studente Sophie Scholl die het verspreiden van regimevijandige pamfletten met haar leven bekocht en dominee Dietrich Bonhoeffer die contacten met het buitenland legde. Er waren talrijke officieren, ambtenaren, geestelijken, arbeiders en studenten die hun hachje riskeerden in hun zoektocht naar een alternatief voor Hitler.’
Institutioneel verzet kon niet ontstaan in het Derde Rijk, omdat de nazipartij en de staat met elkaar waren vervlochten. De instituties die buiten dit nationaalsocialistisch kader vielen, waren opgeheven (de politieke partijen), aan banden gelegd (de kerken) of waren voor Hitlers karretje gespannen (het reguliere leger). Het leger was de enige institutie die zijn machtsontplooiing had kunnen tegenwerken, aldus Rochus. Patriottisme en gehoorzaamheid maakte van het leger echter een gewillig werktuig voor Hitlers veroveringsplannen.
Natuurlijk waren er ook mensen die hun twijfels hadden, maar de meesten lieten zich tijdens de eerste jaren nog verleiden door Hitler. Hij leek hun droom van een sterk en machtig Duitsland te vervullen. Tegen de tijd dat hogere officieren beseften dat de Führer te ver ging, was het te laat en alleen een aanslag kon Duitsland nog redden van de ondergang. ‘Waar afvallige militairen – aarzelend nog – naar het zwaard grepen, hanteerden leden van de hogere burgerij het woord om denkbeelden voor een bevrijd Duitsland neer te pennen. Er waren studenten die analyses in de pamfletvorm schreven en er liepen jongeren rond die met hun dwarse gedrag ‘de bazen van het regime het bloed onder de nagels vandaan haalden.’
Het verzet was ideologisch links (marxistisch) en rechts (nationaalconservatief). Hitlers conservatieve tegenstanders waren in tegenstelling tot de sociaaldemocraten meestal geen democraten in de huidige betekenis. Ze deelden Hitlers afkeer van het Verdrag van Versailles van 1919 en waren ook niet rouwig over de ondergang van de Weimarrepubliek. Christenen en liberalen namen een eigen positie in. Wat het verzet verbond was dat Hitler het geloof in vrijheid en rechtvaardigheid had geschonden.
Kreisauer Kreis
Tijdens de oorlog kwamen in het slot Kreisau in Kreisau, het huidige Poolse Krzyżowa, enkele tientallen personen uit de Duitse maatschappelijke elite geregeld bijeen om te discussiëren en om plannen te ontwerpen voor een bevrijd Duitsland. Zij bespraken hoe ‘de kernbeginselen van het socialisme – de solidariteit – en het liberalisme – de individuele verantwoordelijkheden – op elkaar konden worden afgestemd’, bladzijde 115. Kenmerkend voor deze cirkel was het streven naar compromis en consensus, waaraan talloze, moeizame gesprekken en vergaderingen voorafgingen.
De twee kopstukken van de cirkel Helmuth James Graf von Moltke en Peter Graf York von Wartenburg stamden uit glorierijke Pruisische families. Zij wezen vanuit hun liberaal-conservatieve instelling het nazisme af. Tijdens de oorlog werkten ze als juristen bij het opperbevel van het leger. Moltke’s expertise was het volkenrecht en de voormalige Gestapo-agent en latere verzetsstrijder Hans Bernd Givesius ‘noemde Wartenburg een ‘socialistische graaf.’
Recht en moraliteit
De Kreisauer Kreis liet veel documenten na en briefwisselingen tussen Moltke en zijn medestanders. Rochtus haalt op bladzijde 120 van zijn boek een brief aan van Moltke uit juni 1940 gericht aan Wartenburg over het drieledige doel van de staat. ‘Ten eerste diende de staat tussen de mensen zodanige verhoudingen te scheppen dat de ‘enkeling bevrijd is van alle vrees in volle vrijheid en toch zonder schade voor zijn naasten vermag te leven en handelen.’ Ten tweede diende de staat de enkeling zoveel steun te geven dat hij ‘lichaam, geest en verstand ongehinderd gebruiken en ontwikkelen [kon] en hem ten derde zover te brengen dat hij ‘volgens de geboden van de rede’ zou leven. De staat is rechtvaardig, vatte Moltke kernachtig samen, wanneer hij de ‘behoeder van de enkeling’ is.’ Wartenburg antwoordde dat ‘recht en moraliteit onafscheidelijk samen horen en ook de staatswil zich moet onderwerpen aan de moraliteit.’
Actief verzet
Vanaf 1943 groeide bij veel deelnemers van de Kreisauer Kreise de bereidheid om actief in verzet te gaan. Vooral Helmuth James Graf von Moltke en Adam von Trott zu Solz zochten contacten met het verzet in Noorwegen, Denemarken en Nederland en met de geallieerden.
Na de Duitse nederlaag bij de Slag om Koersk in 1943 moest de Duitse burgerlijke oppositie rekening houden met de factor Sovjet-Unie bij de heropbouw van Duitsland. Bovendien hadden bij de Conferentie van Teheran in november 1943 Churchill, Roosevelt en Stalin hun geschillen bijgelegd en besloten dat de westerse geallieerden een tweede front (in Normandië) te openen met als doel de onvoorwaardelijke capitulatie van Duitsland.
Toen na de arrestatie van Moltke de cirkel uiteen viel, sloten enkelen zich aan bij de groep rond Stauffenberg en waren betrokken bij voorbereidingen van de aanslag op Hitler van 20 juli 1944. Na de mislukking van de aanslag moesten onder andere Moltke, Yorck en Trott hun verzet met hun leven betalen.
Weiße Rose
De ouderlijke gezinnen van de studenten van de Weiße Rose en hun latere mentoren behoorden niet tot de representatieve doorsnee van het Duitse verzet, maar tot een minderheid met uiteenlopende redenen voor het afwijzen van het nazisme. De Weiße Rose bestond uit de vijf studenten Willi Graf, Christoph Probst, Alexander Schmorell, Hans en Sophie Scholl en enkele professoren van de Universiteit van München, waaronder Kurt Huber en Carl Muth.
Motieven
Harald Steffahn schrijft op bladzijde 63 van zijn boek dat het getuigt van vervalsing van de werkelijkheid om de groep te persen in het politieke keurslijf van ‘antifascistische vredesstrijders’ en andere motieven uit het blikveld te verwijderen. Omgekeerd is het net zo onjuist al het politieke uit te sluiten en de Weiße Rose te plaatsen in de traditie ‘van de apolitieke, christelijke, idealistische, burgerlijke en zeer Duitse wereld.’ Hij schrijft: ‘Wohl waren die Münchener Nazigegner zum Teil unpolitisch, waren fundiert christlich, ausgesprochen idealistisch, entstammen bürgerliche Schichten und waren, wie den auch anders, sehr Deutsch.‘
Hans Scholl was als kind lid van de Hitlerjugend en ook zijn drie jaar jongere zus Sophie nam haar lidmaatschap van de Bund Deutscher Mädel erg serieus. Dit tot ongenoegen van hun vader. Ze waren in het begin enthousiast, maar haakten teleurgesteld af. In 1939 werden ze door de Gestapo gearresteerd, verdacht van het lidmaatschap van een illegale jeugdorganisatie, maar kregen amnestie. Sophie Scholl verliet in 1942 het ouderlijk huis om in München filosofie en biologie te studeren. Zij trok in bij haar broer, die er medicijnen studeerde net als Alexander Schmorell en Willi Graf, en werd al snel opgenomen in hun vriendenkring.
Pamfletten
Van juni 1942 tot februari 1943 drukten en verspreidden de groep zes anti-oorlogspamfletten in grote Duitse en Oostenrijkse steden. Van de eerste vier pamfletten werden er telkens een stuk of honderd per post verstuurd van ‘bestemmelingen uit een select burgerlijk milieu.’ Slechts een handvol jongeren was op de hoogte. De actie was zeer overzichtelijk en maar een op de drie bestemmelingen leverde het ontvangen exemplaar in bij de Gestapo.
In het tweede pamflet vermeldt de groep de moord op ‘driehonderdduizend Joden’ in het bezette Polen en de vernietiging van de adellijke Poolse jeugd. Hoe kan het Duitse volk apathisch blijven bij deze afschuwelijke misdaden? Citaat: ‘Maar ze kunnen zichzelf niet vrijpleiten, iedereen is schuldig, schuldig, schuldig! Maar het is nog niet te laat om deze afschuwelijkste aller gedrochten van regeringen uit de weg te ruimen, want we mogen niet nog meer schuld op ons laden.’
Op 23 juli 1942 werd een studentencompagnie opgeroepen voor dienst aan het oostfront, Hans Scholl, Alexander Schmorell en Willi Graf gingen voor vier maanden naar een veldhospitaal ten westen van Moskou, waar ze kennis maakten met de verschrikkingen van de oorlog en de onderdrukking van de Russische bevolking. Ook waren ze getuige van Jodenvervolging op hun doorreis via Warschau. Na hun terugkeer in Duitsland besloten ze de actieradius van hun verzetsgroep uit te breiden door contacten aan te knopen met verschillende universiteiten, van Saarbrücken tot Hamburg en Berlijn. Eind februari 1943 verdeelde de groep 2000 tot 5000 exemplaren van het vijfde pamflet. Daarin klaagden ze over de apathie van de Duitsers. Citaat: ‘Moeten we tot in lengte van dagen het door de hele wereld gehate en verstoten volk zijn? Nee! Daarom: laten we ons ontdoen van het nationaal-socialistische Untermenschentum! Bewijs met daden dat jullie anders denken!’
Begin februari 1943 nadat de Duitse troepen bij Stalingrad hadden gecapituleerd kalkte de groep de leuze ‘Nieder mit Hitler’ op tientallen, meestal openbare gebouwen en links en rechts van de ingang van de universiteit het woord ‘Freiheit’. Op andere gebouwen schilderden ze ook ‘Hitler Massenmörder’.
Ook kort na die nederlaag van de Duitse troepen in Stalingrad verspreidden Hans en Sophie Scholl het zesde en laatste pamflet in het gebouw van de Universiteit van München.
Twee citaten uit dit pamflet: ‘Driehonderdduizend Duitse mannen zijn door de geniale strategie van de korporaal uit de vorige Grote Oorlog zin- en roekeloos de dood en het verderf ingedreven. Führer, dank daarvoor!’
‘De Duitse naam blijft voor altijd geschonden als de Duitse jeugd niet eindelijk in opstand komt, tegelijkertijd wraak neemt en boete doet, haar pijnigers vermorzelt en een nieuw intellectueel Europa opbouwt. Studentes! Studenten! Het Duitse volk kijkt naar ons!’
Doodstraf
De datum van 18 februari 1943 was om twee redenen historisch. In München strooiden Hans en Sophie Scholl om 11.00 uur s‘ ochtends exemplaren van het zesde en laatste pamflet uit in de hal van de universiteit en werden opgepakt door de Gestapo. Om 17.00 hield Joseph Goebbels in het Berliner Sportpalast zijn beruchte rede ‘Wollt iher den totalen Krieg?’ en juichten 15.000 opgezweepte mensen hem toe met een overdonderend ‘ja’. Rochtus schrijft: ‘De actie in München verzandde in het niets, de rede in Berlijn krikte de oorlogsmoraal weer op.’
De beruchte rechter en president van het Volksgerichtshof Roland Freisler veroordeelde op 22 februari 1943 Sophie en Hans Scholl. Zij en Christoph Probst werden veroordeeld tot de guillotine en de doodstraf werd nog dezelfde dag uitgevoerd. Op 19 april werden Kurt Huber, Willi Graf en Alexander Schmorell ter dood veroordeeld.
In december 1943 strooiden Britse bommenwerpers duizenden afschriften van het laatste pamflet van de Weiße Rose uit boven Duitsland.
Conclusie
De tragedie van het Duitse verzet was de versplintering en het naast elkaar bestaan en opereren van de diverse verzetsgroepen, tot een bundeling kwam het niet. De oorzaken waren de ideologische verschillen, het gebrek aan efficiënte communicatiemiddelen en ‘het waakzame oog van het NS-apparaat.’ Het ontbrak het verzet aan organisaties om de massa te bereiken.
Die massa werd tijdens de vredesjaren van het Derde Rijk verleid door onder andere een zekere materiële welvaart en de nationale euforie, schrijft Rochtus en wie tijdens de oorlogsjaren niet meedeed was een nestbevuiler en verrader. Toen de oorlog dood en verderf zaaide in de bezette gebieden, aan de fronten en in Duitsland zelf, geloofden de meeste Duitsers in de eindzege van Hitler. Bovendien speelde Goebbels en andere nazibonzen in op ‘de angst van de gewone Duitsers die de Russen en de Joden zouden voelen omwille van wat het nationaalsocialistische regime allemaal aan misdaden had uitgespookt.’ Tot een volksopstand kwam het dus niet, maar desondanks redde het Duitse verzet in de ogen van het buitenland de eer van Duitsland. Het verzet huilde niet mee met de wolven in het bos.
Opmerkingen
Dirk Rochtus is hoofddocent aan de KU Leuven/Campus Antwerpen. In 1996 werd hij doctor in de politieke en sociale wetenschappen aan de Universiteit van Antwerpen.
Rochtus weidt in zijn boek van veertien hoofdstukken en ruim tweehonderdvijftig bladzijden uit over mensen die droomden van het omverwerpen van het Hitlerregime van binnenuit. Zij hadden hiervoor uiteenlopende motieven, liepen zeer grote risico’s en moesten het vaak met hun leven bekopen. Ook ontwierpen velen van hen een blauwdruk voor een bevrijd Duitsland, die aantoonbaar een inspiratie vormde voor de generatie die na de oorlog met een schone lei moest beginnen.
Harald Steffahn was een Duitse historicus, journalist en schrijver. Hij studeerde geschiedenis en politicologie in Hamburg en promoveerde. Die Die Weiße Roseis een van zijn belangrijkste werken.
Hij beschrijft in zijn boek de weg die het Münchense studentenverzet volgde en gaat in op de achtergronden van de belangrijkste leden ervan. In het middelpunt van zijn boek staat de levensgeschiedenis van broer en zus Hans en Sophie Scholl.
In BD verscheen in augustus 2022 De rafelkant van onze democratische rechtsstaat – Deel 3 dat gaat over weerbare democratie. Tijdens de Weimarrepubliek ontbrak het duidelijk aan zo’n weerbare democratie, omdat veel topfiguren, politici, leiders van maatschappelijke organisaties, tot aan rechters en militairen vanaf het begin vijandig stonden tegenover deze republiek. Een citaat uit het artikel: ‘Hoe kan de zelfverdediging van de democratie door burgers worden gegarandeerd? Hans-Gerd Jaschke auteur van het boek Streitbare Demokratie und innere Sicherheit noemt drie voorwaarden. Ten eerste moet de staatsbevolking zelfbewust zijn en een democratische grondhouding is hierbij vanzelfsprekend. Ten tweede moeten zij hun vertegenwoordigers controleren. Ten derde moet de staat bereid zijn om op een efficiënte wijze democratisch te handelen.’
Bronnen Steffan H. Die Weiße Rose. Rowohlt Taschenbuch Verlag GmbH, 9. Auflage, aug. 2011 Scholl, I. De Witte Roos, vertaald uit het Duits door Gerrit Bussink, Amsterdam, Ambo, 2005 Rochtus, D. Naar de hel met Hitler. Verzet in het Derde Rijk (1933-1945). Uitgeverij Vrijdag, Antwerpen, 2021 Verzet, B. De Dokwerker https://www.dedokwerker.nl/duits_verzet.html Der “Kreisauer Kreis”. Lebendiges Museum Online (LEMO), Deutsches Historisches Museum, Berlin, mai 2015 https://www.dhm.de/lemo/kapitel/der-zweite-weltkrieg/widerstand-im-zweiten-weltkrieg/kreisauer-kreis Eskes, J. De zin van het Duitse verzet tegen Hitler. Historiek, sept. 2022 Wie was Marinus van der Lubbe? (17 februari 2023). Sleutelstad https://www.youtube.com/watch?v=S2Z2thyQn1w Widerstand im Nationalsozialismus | Geschichte. Terra X https://www.youtube.com/watch?v=2c76U3q9joU 1942: Die Weiße Rose. Zeitzeugen-portal. https://www.youtube.com/watch?v=xrRO4K0fmlY&t=25sDit is een automatisch geplaatst bericht via ActivityPub.
#AdamVonTrottZuSolz #AdolfHitler #AlexanderSchmorell #ChristophProbst #ClausSchenkGrafVonStauffenberg #DietrichBonhoeffer #DirkRochtus #HansBerndGivesius #HansEnSophieScholl #HelmuthJamesGrafVonMoltke #Jodenvervolging #JosephGoebbels #KreisauerKreis #MariusVanDerLubbe #NaarDeHelMetHitler #PeterGrafYorkVonWartenburg #Rijksdag #Rijksdagbrand #SophieScholl #TweedeWereldoorlog #verzetInHetDerdeRijk19331945_ #Weimarrepubliek #WeißeRose #WilliGraf
#AdamVonTrottZuSolz #AdolfHitler #AlexanderSchmorell #ChristophProbst #ClausSchenkGrafVonStauffenberg #DietrichBonhoeffer #DirkRochtus #HansBerndGivesius #HansEnSophieScholl #HelmuthJamesGrafVonMoltke #Jodenvervolging #JosephGoebbels #KreisauerKreis #MariusVanDerLubbe #NaarDeHelMetHitler #PeterGrafYorkVonWartenburg #Rijksdag #Rijksdagbrand #SophieScholl #TweedeWereldoorlog #verzetInHetDerdeRijk19331945_ #Weimarrepubliek #WeißeRose #WilliGraf