home.social

#senterpartiet — Public Fediverse posts

Live and recent posts from across the Fediverse tagged #senterpartiet, aggregated by home.social.

  1. Berre #SV, #Raudt og #MDG røysta for å ta inn forbod mot stomvåpen i grunnlova.

    #Høgre, #KrF, #Arbeidarpartiet og #Framstegspartiet er ganske ærlege på at dei ikkje vil ha eit forbod.

    Spørsmålet er: kva har eigentleg skjedd med #Venstre og #Senterpartiet?

    #norsktut #norskpolitikk #atomvåpen #fred
    Stortinget sier nei til atomvåpenforbud: – Veldig trist

  2. Nokre gonger går politikken verkeleg i ring. Det her er eit ekko frå 1950-talet. Også den gongen var ein så uroa over at folk kunne vera så dumme og bakstreverske at dei busette seg i små kyst- og fjellssamfunn, når "all" kunnskap om samfunnsøkonomi heller tala for at folk burde bu i byar eller "vekstsenter" i distrikta.

    Det her var utgangspunktet for #Arbeidarpartiet sin Nord-Noreg-plan, til dømes. Ein løyve store summar for å få folk til å forlate utkantane, og heller etablere seg i nye industristadar, kor staten gjerne stod for eigarskap og investeringar.

    Heldigvis tok det er etter kvart slutt. Utover 1960-talet kom det ein ny generasjon som heller meinte at målsetjinga burde vera å gjera det attraktivt å bu på små stadar, mellom anna fordi det minka presset på storbyane, og fordi stordrifta med "vekstsenter" ikkje var så effektiv som skrivebordsteoriane la opp til. Denne endringa førte mellom anna til etableringa av distriktshøgskolar, utbygging av lokalsjukehus, gymnas, fagskolar, og mykje anna. Det er først frå 1960-talet at velferdsstaten når ut til oss i distrikta.

    I tillegg fekk ein fleire næringspolitiske verkemiddel, mellom anna Distriktenes Utbyggingsfond, som sørga for særskilt næringsstøtte til bedriftar som ville etablere seg i distrikta. Samstundes fekk ein også lågare arbeidagjevaravgift i distriktskommunane.

    Den nye distriktspolitikken var ein kjempesuksess. På 1970-talet gjekk minka faktisk folketalet i Oslo. Sentraliseringa var viast ikkje ei naturlov likevel.

    Sidan har vi gått bort frå mykje av det her. Med høgrebølgja og den nyliberale transformasjonen av Arbeidarpartiet på 1990-talet vart det plutseleg "umoderne" å styre samfunnsutviklinga demokratisk. Marknadskreftene burde heller få fritt spelerom, uavhengig av kva konsekvensane vart for folk og land.

    Det forskaren i artikkelen her tar til orde for, er på mange vis å gå tilbake til sentraliseringspolitikken på 1950-talet. Eg meiner det er heilt feil. Ein bør heller børste støv av distriktspolitikken som kom etterpå. Eg meiner ordninga med avskriving av studielån som Støre-regjeringa innførte etter påtrykk frå #Senterpartiet er ein god start. Vi treng fleire sånne tiltak.

    #distriktspolitikk #norsktut #norskpolitikk
    Forsker slår alarm: – Vi må slutte å prøve å redde hver eneste bygd

  3. Nokre gonger går politikken verkeleg i ring. Det her er eit ekko frå 1950-talet. Også den gongen var ein så uroa over at folk kunne vera så dumme og bakstreverske at dei busette seg i små kyst- og fjellssamfunn, når "all" kunnskap om samfunnsøkonomi heller tala for at folk burde bu i byar eller "vekstsenter" i distrikta.

    Det her var utgangspunktet for #Arbeidarpartiet sin Nord-Noreg-plan, til dømes. Ein løyve store summar for å få folk til å forlate utkantane, og heller etablere seg i nye industristadar, kor staten gjerne stod for eigarskap og investeringar.

    Heldigvis tok det er etter kvart slutt. Utover 1960-talet kom det ein ny generasjon som heller meinte at målsetjinga burde vera å gjera det attraktivt å bu på små stadar, mellom anna fordi det minka presset på storbyane, og fordi stordrifta med "vekstsenter" ikkje var så effektiv som skrivebordsteoriane la opp til. Denne endringa førte mellom anna til etableringa av distriktshøgskolar, utbygging av lokalsjukehus, gymnas, fagskolar, og mykje anna. Det er først frå 1960-talet at velferdsstaten når ut til oss i distrikta.

    I tillegg fekk ein fleire næringspolitiske verkemiddel, mellom anna Distriktenes Utbyggingsfond, som sørga for særskilt næringsstøtte til bedriftar som ville etablere seg i distrikta. Samstundes fekk ein også lågare arbeidagjevaravgift i distriktskommunane.

    Den nye distriktspolitikken var ein kjempesuksess. På 1970-talet gjekk minka faktisk folketalet i Oslo. Sentraliseringa var viast ikkje ei naturlov likevel.

    Sidan har vi gått bort frå mykje av det her. Med høgrebølgja og den nyliberale transformasjonen av Arbeidarpartiet på 1990-talet vart det plutseleg "umoderne" å styre samfunnsutviklinga demokratisk. Marknadskreftene burde heller få fritt spelerom, uavhengig av kva konsekvensane vart for folk og land.

    Det forskaren i artikkelen her tar til orde for, er på mange vis å gå tilbake til sentraliseringspolitikken på 1950-talet. Eg meiner det er heilt feil. Ein bør heller børste støv av distriktspolitikken som kom etterpå. Eg meiner ordninga med avskriving av studielån som Støre-regjeringa innførte etter påtrykk frå #Senterpartiet er ein god start. Vi treng fleire sånne tiltak.

    #distriktspolitikk #norsktut #norskpolitikk
    Forsker slår alarm: – Vi må slutte å prøve å redde hver eneste bygd

  4. Nokre gonger går politikken verkeleg i ring. Det her er eit ekko frå 1950-talet. Også den gongen var ein så uroa over at folk kunne vera så dumme og bakstreverske at dei busette seg i små kyst- og fjellssamfunn, når "all" kunnskap om samfunnsøkonomi heller tala for at folk burde bu i byar eller "vekstsenter" i distrikta.

    Det her var utgangspunktet for #Arbeidarpartiet sin Nord-Noreg-plan, til dømes. Ein løyve store summar for å få folk til å forlate utkantane, og heller etablere seg i nye industristadar, kor staten gjerne stod for eigarskap og investeringar.

    Heldigvis tok det er etter kvart slutt. Utover 1960-talet kom det ein ny generasjon som heller meinte at målsetjinga burde vera å gjera det attraktivt å bu på små stadar, mellom anna fordi det minka presset på storbyane, og fordi stordrifta med "vekstsenter" ikkje var så effektiv som skrivebordsteoriane la opp til. Denne endringa førte mellom anna til etableringa av distriktshøgskolar, utbygging av lokalsjukehus, gymnas, fagskolar, og mykje anna. Det er først frå 1960-talet at velferdsstaten når ut til oss i distrikta.

    I tillegg fekk ein fleire næringspolitiske verkemiddel, mellom anna Distriktenes Utbyggingsfond, som sørga for særskilt næringsstøtte til bedriftar som ville etablere seg i distrikta. Samstundes fekk ein også lågare arbeidagjevaravgift i distriktskommunane.

    Den nye distriktspolitikken var ein kjempesuksess. På 1970-talet gjekk minka faktisk folketalet i Oslo. Sentraliseringa var viast ikkje ei naturlov likevel.

    Sidan har vi gått bort frå mykje av det her. Med høgrebølgja og den nyliberale transformasjonen av Arbeidarpartiet på 1990-talet vart det plutseleg "umoderne" å styre samfunnsutviklinga demokratisk. Marknadskreftene burde heller få fritt spelerom, uavhengig av kva konsekvensane vart for folk og land.

    Det forskaren i artikkelen her tar til orde for, er på mange vis å gå tilbake til sentraliseringspolitikken på 1950-talet. Eg meiner det er heilt feil. Ein bør heller børste støv av distriktspolitikken som kom etterpå. Eg meiner ordninga med avskriving av studielån som Støre-regjeringa innførte etter påtrykk frå #Senterpartiet er ein god start. Vi treng fleire sånne tiltak.

    #distriktspolitikk #norsktut #norskpolitikk
    Forsker slår alarm: – Vi må slutte å prøve å redde hver eneste bygd

  5. Nokre gonger går politikken verkeleg i ring. Det her er eit ekko frå 1950-talet. Også den gongen var ein så uroa over at folk kunne vera så dumme og bakstreverske at dei busette seg i små kyst- og fjellssamfunn, når "all" kunnskap om samfunnsøkonomi heller tala for at folk burde bu i byar eller "vekstsenter" i distrikta.

    Det her var utgangspunktet for #Arbeidarpartiet sin Nord-Noreg-plan, til dømes. Ein løyve store summar for å få folk til å forlate utkantane, og heller etablere seg i nye industristadar, kor staten gjerne stod for eigarskap og investeringar.

    Heldigvis tok det er etter kvart slutt. Utover 1960-talet kom det ein ny generasjon som heller meinte at målsetjinga burde vera å gjera det attraktivt å bu på små stadar, mellom anna fordi det minka presset på storbyane, og fordi stordrifta med "vekstsenter" ikkje var så effektiv som skrivebordsteoriane la opp til. Denne endringa førte mellom anna til etableringa av distriktshøgskolar, utbygging av lokalsjukehus, gymnas, fagskolar, og mykje anna. Det er først frå 1960-talet at velferdsstaten når ut til oss i distrikta.

    I tillegg fekk ein fleire næringspolitiske verkemiddel, mellom anna Distriktenes Utbyggingsfond, som sørga for særskilt næringsstøtte til bedriftar som ville etablere seg i distrikta. Samstundes fekk ein også lågare arbeidagjevaravgift i distriktskommunane.

    Den nye distriktspolitikken var ein kjempesuksess. På 1970-talet gjekk minka faktisk folketalet i Oslo. Sentraliseringa var viast ikkje ei naturlov likevel.

    Sidan har vi gått bort frå mykje av det her. Med høgrebølgja og den nyliberale transformasjonen av Arbeidarpartiet på 1990-talet vart det plutseleg "umoderne" å styre samfunnsutviklinga demokratisk. Marknadskreftene burde heller få fritt spelerom, uavhengig av kva konsekvensane vart for folk og land.

    Det forskaren i artikkelen her tar til orde for, er på mange vis å gå tilbake til sentraliseringspolitikken på 1950-talet. Eg meiner det er heilt feil. Ein bør heller børste støv av distriktspolitikken som kom etterpå. Eg meiner ordninga med avskriving av studielån som Støre-regjeringa innførte etter påtrykk frå #Senterpartiet er ein god start. Vi treng fleire sånne tiltak.

    #distriktspolitikk #norsktut #norskpolitikk
    Forsker slår alarm: – Vi må slutte å prøve å redde hver eneste bygd

  6. Nokre gonger går politikken verkeleg i ring. Det her er eit ekko frå 1950-talet. Også den gongen var ein så uroa over at folk kunne vera så dumme og bakstreverske at dei busette seg i små kyst- og fjellssamfunn, når "all" kunnskap om samfunnsøkonomi heller tala for at folk burde bu i byar eller "vekstsenter" i distrikta.

    Det her var utgangspunktet for #Arbeidarpartiet sin Nord-Noreg-plan, til dømes. Ein løyve store summar for å få folk til å forlate utkantane, og heller etablere seg i nye industristadar, kor staten gjerne stod for eigarskap og investeringar.

    Heldigvis tok det er etter kvart slutt. Utover 1960-talet kom det ein ny generasjon som heller meinte at målsetjinga burde vera å gjera det attraktivt å bu på små stadar, mellom anna fordi det minka presset på storbyane, og fordi stordrifta med "vekstsenter" ikkje var så effektiv som skrivebordsteoriane la opp til. Denne endringa førte mellom anna til etableringa av distriktshøgskolar, utbygging av lokalsjukehus, gymnas, fagskolar, og mykje anna. Det er først frå 1960-talet at velferdsstaten når ut til oss i distrikta.

    I tillegg fekk ein fleire næringspolitiske verkemiddel, mellom anna Distriktenes Utbyggingsfond, som sørga for særskilt næringsstøtte til bedriftar som ville etablere seg i distrikta. Samstundes fekk ein også lågare arbeidagjevaravgift i distriktskommunane.

    Den nye distriktspolitikken var ein kjempesuksess. På 1970-talet gjekk minka faktisk folketalet i Oslo. Sentraliseringa var viast ikkje ei naturlov likevel.

    Sidan har vi gått bort frå mykje av det her. Med høgrebølgja og den nyliberale transformasjonen av Arbeidarpartiet på 1990-talet vart det plutseleg "umoderne" å styre samfunnsutviklinga demokratisk. Marknadskreftene burde heller få fritt spelerom, uavhengig av kva konsekvensane vart for folk og land.

    Det forskaren i artikkelen her tar til orde for, er på mange vis å gå tilbake til sentraliseringspolitikken på 1950-talet. Eg meiner det er heilt feil. Ein bør heller børste støv av distriktspolitikken som kom etterpå. Eg meiner ordninga med avskriving av studielån som Støre-regjeringa innførte etter påtrykk frå #Senterpartiet er ein god start. Vi treng fleire sånne tiltak.

    #distriktspolitikk #norsktut #norskpolitikk
    Forsker slår alarm: – Vi må slutte å prøve å redde hver eneste bygd

  7. Det er ikkje rart at spørsmålet om bensin- og dieselprisar engasjerer. Eg er likevel svært usamd i måten #Senterpartiet og dieselkameratane har prøvd å løyse problemet på.

    I 2017 styra eg ein del med det som kallast "Karbonavgift til fordeling (KAF)". Eg tenkte det her var eit kinderegg av ein reform som burde appellere like mykje til sosialistar som til liberale og konservative.

    Eg synst hovudlinjene i tiltaket står seg.

    #norsktut #miljø #kaf

    radikalpolitikk.no/2017/03/01/

  8. Det er ikkje rart at spørsmålet om bensin- og dieselprisar engasjerer. Eg er likevel svært usamd i måten #Senterpartiet og dieselkameratane har prøvd å løyse problemet på.

    I 2017 styra eg ein del med det som kallast "Karbonavgift til fordeling (KAF)". Eg tenkte det her var eit kinderegg av ein reform som burde appellere like mykje til sosialistar som til liberale og konservative.

    Eg synst hovudlinjene i tiltaket står seg.

    #norsktut #miljø #kaf

    radikalpolitikk.no/2017/03/01/

  9. Det er ikkje rart at spørsmålet om bensin- og dieselprisar engasjerer. Eg er likevel svært usamd i måten #Senterpartiet og dieselkameratane har prøvd å løyse problemet på.

    I 2017 styra eg ein del med det som kallast "Karbonavgift til fordeling (KAF)". Eg tenkte det her var eit kinderegg av ein reform som burde appellere like mykje til sosialistar som til liberale og konservative.

    Eg synst hovudlinjene i tiltaket står seg.

    #norsktut #miljø #kaf

    radikalpolitikk.no/2017/03/01/

  10. Det er ikkje rart at spørsmålet om bensin- og dieselprisar engasjerer. Eg er likevel svært usamd i måten #Senterpartiet og dieselkameratane har prøvd å løyse problemet på.

    I 2017 styra eg ein del med det som kallast "Karbonavgift til fordeling (KAF)". Eg tenkte det her var eit kinderegg av ein reform som burde appellere like mykje til sosialistar som til liberale og konservative.

    Eg synst hovudlinjene i tiltaket står seg.

    #norsktut #miljø #kaf

    radikalpolitikk.no/2017/03/01/

  11. Det er ikkje rart at spørsmålet om bensin- og dieselprisar engasjerer. Eg er likevel svært usamd i måten #Senterpartiet og dieselkameratane har prøvd å løyse problemet på.

    I 2017 styra eg ein del med det som kallast "Karbonavgift til fordeling (KAF)". Eg tenkte det her var eit kinderegg av ein reform som burde appellere like mykje til sosialistar som til liberale og konservative.

    Eg synst hovudlinjene i tiltaket står seg.

    #norsktut #miljø #kaf

    radikalpolitikk.no/2017/03/01/

  12. Politikk, Trygve Slagsvold Vedum | Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum advarer mot å miste hodet om Trump: – Presidenter kommer og går

    – Høyre har startet EU-kampen, fastslår Trygve Slagsvold Vedum. – Erna Solberg bremset den, men Ine Eriksen Søreide…
    #Norway #NO #Europe #Europa #EU #Art #Noreg #Norge #norway #nyheter #politikk #Senterpartiet #story #TrygveSlagsvoldVedum #USA
    europesays.com/2732895/

  13. I kva kommune var dei ulike partia mest populære i årets #stortingsval? Her er ei oversikt.

    To parti – #Senterpartiet og #Arbeidarpartiet – oppnådde faktisk reint fleirtal i sine respektive kommunar, #Lom og #Årdal.

    Men at kommunen der #Venstre gjer det aller best, er #Bærum?! Det er nok ikkje urimeleg å mistenka taktisk stemmegjeving her …

    #valg2025 #val2025 #statistikk #stortingsvalg #allheimen #norsktut

  14. I kva kommune var dei ulike partia mest populære i årets #stortingsval? Her er ei oversikt.

    To parti – #Senterpartiet og #Arbeidarpartiet – oppnådde faktisk reint fleirtal i sine respektive kommunar, #Lom og #Årdal.

    Men at kommunen der #Venstre gjer det aller best, er #Bærum?! Det er nok ikkje urimeleg å mistenka taktisk stemmegjeving her …

    #valg2025 #val2025 #statistikk #stortingsvalg #allheimen #norsktut

  15. I kva kommune var dei ulike partia mest populære i årets #stortingsval? Her er ei oversikt.

    To parti – #Senterpartiet og #Arbeidarpartiet – oppnådde faktisk reint fleirtal i sine respektive kommunar, #Lom og #Årdal.

    Men at kommunen der #Venstre gjer det aller best, er #Bærum?! Det er nok ikkje urimeleg å mistenka taktisk stemmegjeving her …

    #valg2025 #val2025 #statistikk #stortingsvalg #allheimen #norsktut

  16. I kva kommune var dei ulike partia mest populære i årets #stortingsval? Her er ei oversikt.

    To parti – #Senterpartiet og #Arbeidarpartiet – oppnådde faktisk reint fleirtal i sine respektive kommunar, #Lom og #Årdal.

    Men at kommunen der #Venstre gjer det aller best, er #Bærum?! Det er nok ikkje urimeleg å mistenka taktisk stemmegjeving her …

    #valg2025 #val2025 #statistikk #stortingsvalg #allheimen #norsktut

  17. I kva kommune var dei ulike partia mest populære i årets #stortingsval? Her er ei oversikt.

    To parti – #Senterpartiet og #Arbeidarpartiet – oppnådde faktisk reint fleirtal i sine respektive kommunar, #Lom og #Årdal.

    Men at kommunen der #Venstre gjer det aller best, er #Bærum?! Det er nok ikkje urimeleg å mistenka taktisk stemmegjeving her …

    #valg2025 #val2025 #statistikk #stortingsvalg #allheimen #norsktut

  18. Finst det ein kommune som stemte omtrent likt som heile landet samla i årets #stortingsval?

    Nei, eigentleg ikkje. Viss me ser på gjennomsnittleg (absolutt)avvik i partioppslutning mellom kommunen og landet, er det #Tønsberg som kom nærast. Og viss me ser på kommunen med det minste største avviket for eit parti, er det #Vestby som kom nærast. Men avvika er likevel store, eksempelvis 2,3 prosentpoeng for #Senterpartiet.

    #politikk #norskpol #valg2025 #statistikk #val2025 #allheimen #norsktut

  19. Finst det ein kommune som stemte omtrent likt som heile landet samla i årets #stortingsval?

    Nei, eigentleg ikkje. Viss me ser på gjennomsnittleg (absolutt)avvik i partioppslutning mellom kommunen og landet, er det #Tønsberg som kom nærast. Og viss me ser på kommunen med det minste største avviket for eit parti, er det #Vestby som kom nærast. Men avvika er likevel store, eksempelvis 2,3 prosentpoeng for #Senterpartiet.

    #politikk #norskpol #valg2025 #statistikk #val2025 #allheimen #norsktut

  20. Senterpartiet:

    - For mange bor i Oslo, vi må sette et tak på 700 000!
    - For mange i fruktbar alder bor i Oslo!
    - Nordmenn må få flere barn!

    Ok… Så hva er planen her? Mange i fruktbar alder i Oslo skal få flere barn, samtidig som innbyggertallet skal ned. Så tvansflyttingen blir i hovedsak av de fruktbare da? Før muren bygges, antagelig?

    #senterpartiet #oslo #NorskTut #valg25

    snabelen.no/@Mediablikk/115089

  21. Senterpartiet:

    - For mange bor i Oslo, vi må sette et tak på 700 000!
    - For mange i fruktbar alder bor i Oslo!
    - Nordmenn må få flere barn!

    Ok… Så hva er planen her? Mange i fruktbar alder i Oslo skal få flere barn, samtidig som innbyggertallet skal ned. Så tvansflyttingen blir i hovedsak av de fruktbare da? Før muren bygges, antagelig?

    #senterpartiet #oslo #NorskTut #valg25

    snabelen.no/@Mediablikk/115089

  22. Senterpartiet:

    - For mange bor i Oslo, vi må sette et tak på 700 000!
    - For mange i fruktbar alder bor i Oslo!
    - Nordmenn må få flere barn!

    Ok… Så hva er planen her? Mange i fruktbar alder i Oslo skal få flere barn, samtidig som innbyggertallet skal ned. Så tvansflyttingen blir i hovedsak av de fruktbare da? Før muren bygges, antagelig?

    #senterpartiet #oslo #NorskTut #valg25

    snabelen.no/@Mediablikk/115089