#allheimen — Public Fediverse posts

Om skolen ikke vil/ kan sette inn vikarer når lærerne er på studier, vil skolen ikke at lærerne videreutdanner seg, uansett hvor høyt de bedyrer det motsatte.

https://www.vg.no/nyheter/i/zO60mb/laerer-caroline-marita-omberg-bruker-fritid-helger-og-egne-penger-paa-aa-bli-en-bedre-laerer

#Skoletut #Allheimen #Norsktut

Om skolen ikke vil/ kan sette inn vikarer når lærerne er på studier, vil skolen ikke at lærerne videreutdanner seg, uansett hvor høyt de bedyrer det motsatte.

https://www.vg.no/nyheter/i/zO60mb/laerer-caroline-marita-omberg-bruker-fritid-helger-og-egne-penger-paa-aa-bli-en-bedre-laerer

#Skoletut #Allheimen #Norsktut

De største tettstedene i Norge økning i antall innbyggere (%) siste 20 år:

Stavanger/Sandnes 39,6
Drammen 38,5
Oslo 36,9
Trondheim 36,4
Bergen 28,1
Ålesund 27,7
Fredr/Sarps 26,4
Tønsberg 25,7
Pors/Skien 14,0
Kristiansand 6,4

#allheimen #NorskTut #btall

De største tettstedene i Norge økning i antall innbyggere (%) siste 20 år:

Stavanger/Sandnes 39,6
Drammen 38,5
Oslo 36,9
Trondheim 36,4
Bergen 28,1
Ålesund 27,7
Fredr/Sarps 26,4
Tønsberg 25,7
Pors/Skien 14,0
Kristiansand 6,4

#allheimen #NorskTut #btall

Noen som veit hva det er de holder på med i Moss?
Pride uten T+ og med Hungry Hearts/Tonje Gjevjon på programmet!?
Det er jo ikke #Pride !!
Skjermdumpen er fra Facebook, der mange spør uten å få svar.

#NorskTut #Allheimen

Noen som veit hva det er de holder på med i Moss?
Pride uten T+ og med Hungry Hearts/Tonje Gjevjon på programmet!?
Det er jo ikke #Pride !!
Skjermdumpen er fra Facebook, der mange spør uten å få svar.

#NorskTut #Allheimen

Gjenstår ca 3 minutter med sliping av bordflaten. Så skal det flikkes litt på sidekanter (60*3 stk, hvilket gjør vedlikehold til et tidkrevende prosjekt) -før det kan oljes med etellerannet produkt jeg egentlig aldri har lykkes med å velge. Dette er bambus plywood på høykant, et jævlig dårlig materialvalg, men jeg har klart å holde det i sånn noenlunde stand ved å slipe og olje minst 1 gang i året.
#norsktut #allheimen #treverk

Har idag for første gang i hele mitt langstrakte liv sett en rødstjert.
Også observert en skråflekket krattblomsterflue på en føllblom.

#makeløst ! Som kanskje Hamsuns Benoni ville sagt?

#språk #fjellhyttetur
#NorskTut #Allheimen

Har idag for første gang i hele mitt langstrakte liv sett en rødstjert.
Også observert en skråflekket krattblomsterflue på en føllblom.

#makeløst ! Som kanskje Hamsuns Benoni ville sagt?

#språk #fjellhyttetur
#NorskTut #Allheimen

Jeg kan selvsagt ikke si hvorfor personen i saken ikke gikk for å ta ut medisinene sine før han var tom. Det kan selvsagt være uflaks og ikke selvforskyldt.

Men generelt: Går du på livsviktige medisiner eller legemidler du ikke vil måtte gå uten i en dag eller to, aldri vent til du er helt tom. Gjerne hent en eller to uker før du går tom.

Du kan også lage abonnement, som er lurt hvis du har ett fast apotek. Gratis for deg, og apoteket får opp varsel to uker før du trenger påfyll, bestiller inn det som ikke er fast på lager, varsler deg om utløpte resepter, leveringsproblemer, og legger medisinene klar til deg for henting. Da blir ditt eneste ansvar å hente dem før du er helt tom :)

Som regel prøver vi å strekke oss ganske langt for at folk skal få medisinene de trenger, men når systemet er nede, noe som kan skje når det er flere ulike og komplekse datasystemer som må samarbeide, og vi ikke har en mulighet til å være sikker på at du har reseptene du sier du har, så kan vi ikke utlevere dem.

Heldigvis er det sjeldent slik at problemene varer lenge, og enda sjeldnere i nesten en hel arbeidsdag og på en måte som rammer absolutt alle apotek.

Å ha nok medisiner til at man klarer seg en uke eller to er like sentral i egenberedskapen som å ha nok mat og vann.

https://www.vg.no/nyheter/i/ExK4PK/apotek-troebbel-i-hele-landet

#NorskTut #allheimen #helsetut

Jeg kan selvsagt ikke si hvorfor personen i saken ikke gikk for å ta ut medisinene sine før han var tom. Det kan selvsagt være uflaks og ikke selvforskyldt.

Men generelt: Går du på livsviktige medisiner eller legemidler du ikke vil måtte gå uten i en dag eller to, aldri vent til du er helt tom. Gjerne hent en eller to uker før du går tom.

Du kan også lage abonnement, som er lurt hvis du har ett fast apotek. Gratis for deg, og apoteket får opp varsel to uker før du trenger påfyll, bestiller inn det som ikke er fast på lager, varsler deg om utløpte resepter, leveringsproblemer, og legger medisinene klar til deg for henting. Da blir ditt eneste ansvar å hente dem før du er helt tom :)

Som regel prøver vi å strekke oss ganske langt for at folk skal få medisinene de trenger, men når systemet er nede, noe som kan skje når det er flere ulike og komplekse datasystemer som må samarbeide, og vi ikke har en mulighet til å være sikker på at du har reseptene du sier du har, så kan vi ikke utlevere dem.

Heldigvis er det sjeldent slik at problemene varer lenge, og enda sjeldnere i nesten en hel arbeidsdag og på en måte som rammer absolutt alle apotek.

Å ha nok medisiner til at man klarer seg en uke eller to er like sentral i egenberedskapen som å ha nok mat og vann.

https://www.vg.no/nyheter/i/ExK4PK/apotek-troebbel-i-hele-landet

#NorskTut #allheimen #helsetut

Blei det ein suksess?

#allheimen #norskTut #1960

Blei det ein suksess?

#allheimen #norskTut #1960

Er det fleire som har skaffa Switch 2 her?

https://pressfire.no/artikkel/switch-2-fortsatt-den-raskest-selgende-konsollen

#norsktut #videospel #allheimen

Er det fleire som har skaffa Switch 2 her?

https://pressfire.no/artikkel/switch-2-fortsatt-den-raskest-selgende-konsollen

#norsktut #videospel #allheimen

Atombombane over Japan - eit brotsverk mot menneskeslekta

Eg er mektig lei av å sjå at folk framleis trur at atombombane over Japan i 1945 var naudsynte for å avslutte krigen. Eg meiner tvert imot at bombinga var fullstendig illegitime, og klare brotsverk mot menneskeslekta. Det einaste dei tente til, var at USA fekk diktere utviklinga i Japan etter 1945 aleine, og at dei tydeleg markerte for Sovjetsamveldet kva dei no var i stand til å gjera.

Denne teksten er i hovudsak basert på kapitlet "The Bomb: The Tragedy of a small man" i boka The Untold History of the United States, av filmskaparen Oliver Stone, og historikaren Pete Kuznik. Omsetjingane får stå for mi rekning.

Vilkårslaus kapitulasjon

Den 7. mai 1945 overgav Nazi-Tyskland seg utan vilkår til dei allierte. Under Jalta-konferansen i februar same år, hadde Josef Stalin gått med på at Sovjetsamveldet skulle erklære krig mot Japan tre månader etter ein tysk kapitulasjon. Det tydde at Japan, den sjuende august, ikkje berre måtte halde stand mot USA, men også Sovjetsamveldet.

Militært var Japan langt på veg knekt allereie. Ved juletider 1944 hadde dei mista sju av tolv slagskip, 19 av 25 hangarskip. 103 av 160 ubåtar, 31 av 47 kryssarar, og 118 av dei 158 jagarane sine. Luftvåpenet var i praksis knust, jarnvegen låg i ruinar, og store delar av keisarriket var herja av sult.

Prins Fumimaro Konoe, som hadde tent som statsminister i tre periodar mellom 1937 og 1941, sendte i februar 1945 eit notat til keisar Hirohito:

Det smertar meg å seie at Japans nederlag er uunngåeleg. (...) Det vi må uroe oss for, er ein kommunistisk revolusjon som kan komma i samband med eit nederlag.

Korfor var japanarane så nølande med å gi seg? Det kan henge saman med Roosevelt sitt krav om "vilkårslaus kapitulasjon", som han erklærte første gong i Casablanca i 1943. For japanarane vart "vilkårslaus kapitulasjon" tolka som at heile keisarsystemet ville bli avvikla, og at keisaren sjølv kunne risikere å bli stilt for ein krigsforbrytardomstol. I administrasjonen til president Truman, som hadde tatt over som president da Roosevelt døydde i april 1945, var det fleire som råda presidenten til å endre på vilkåra for fred, nettopp fordi ein frykta at dei tvert imot gjorde at japanarane kjempa hardere, sjølv om dei forstod at nederlaget kom til å komma. Truman frykta derimot at eit slikt tilbaketog ville bli tolka som veikskap, noko han som ny president ikkje hadde råd til. Kravet om vilkårslaus kapitulasjon vart derfor uendra.

Japanarane trudde i det lengste at det her var mogleg å endre. I mai 1945 møttast Det øvste krigsrådet, som bestod av statsministeren, utanriksministeren, hærministeren, generalstabssjefen, marineministeren, og øvstkommanderande for marinen. Dei vedtok at landet måtte prøve å få Sovjetsamveldet, som framleis offisielt var nøytrale, til å presse amerikanarane til å endre vilkåra sine. Som motyting skulle sovjetarane få territorielle konsesjonar. Keisaren gav uttrykk for å støtte ein snarast mogleg tilbakevending til fred.

Det underlege var at det her var godt kjent også i Sambandsstatane. I tillegg til at amerikanarane ofte snappa opp meldingane det japanske leiarskapet sendte seg imellom, mottok også Det kvite huset hint om mogleg overgjeving frå Japan, så lenge dei fekk garantiar om at keisaren ville bli sitjande. Truman sjølv omtala til og med eitt av telegramma som "telegrammet kor keisaren ber om fred".

Frykt for Sovjetsamveldet

Å endre krava for kapitulasjonen var uansett ikkje det einaste amerikanarane kunne ha gjort. Det Japan frykta over alt på jord, var at Sovjetunionen skulle gå inn i krigen. Japanarane visste ikkje at dette allereie var avtalt mellom dei allierte. Eit møte i den japanske generalstaben 11. april 1945 konkluderte slik:

Om Sovjetsamveldet på noko tidspunkt går inn i krigen, vil alle japanarar innsjå at eit fullstendig nederlag vil vera uunngåeleg

I mai drog det øvste krigsrådet same konklusjon:

På det noverande tidspunktet, når Japan kjempar ein kamp på liv og daud mot Sambandsstatane og Storbritannia, vil ein sovjetisk tiltreding i krigen fungere som eit daudsstøyt mot keisarriket.

Amerikanarane var fullstendig klar over det same.. Den 6. juli 1945 overleverte Den kombinerte etterretningskomitéen ein rapport på situasjonen til "fienden". Der konkluderte dei med at "ein sovjetisk inntreding i krigen vil endeleg overtyde japanarane om at det totale nederlaget er uunngåeleg".

Ein krig mot sivilfolket

Den amerikanske krigføringa mot japanske sivile var nådelaus. Natta mellom 9ende og 10ende mars 1945 flaug 334 amerikanske bombefly, tungt lasta med brannbombar, over Tokyo. 100 000 menneske døydde som følgje av bombinga, og fleire titusenar vart lemlesta og skada. Ei liknande behandling fekk også byen TOyama, kor øydelegginga var på 99,5 prosent, noko som førte til at krigsminister Henry Stimson utbrøyt til Truman at han "ikkje vil at USA skal få rykte på seg for å overgå Hitler i illgjerningar".

President Truman gav aldri nokon konkret ordre om å nytte atombomba på eit bestemt tidspunkt. Den 25. juli godkjente han berre ei ordre om at bomba skulle bli brukt "så fort etter 3. august som vêret tillèt". Det er verdt å merke at ordren vart signert før japanarane hadde avslått Potsdam-erklæringa, og ikkje etter, slik Truman hevda. Det er også verdt å merke at Truman ikkje inviterte Stalin til å signere Potstam-erklæringa, sjølv om Stalin sjølv openbert hadde tenkt til å gjera det; han hadde til og med sin eigen kopi på sluttmøtet. Og merk: Ein signatur frå Stalin ville ha gjort det openbert for japanarane at Sovjetsamveldethadde tenkt å bli med krigen. Under Potstam-konferansen hadde Stalin sagt at Sovjetsamveldet i utgangspunktet først var klare til å angripe Japan midtvegs i august, men gav ordre til generalane sine om å framskynde invasjon med eit par veker.

Den 6. august slapp amerikanarane likevel bomba over Hiroshima, kor 300 000 sivile, 43 000 soldatar, 45 000 koreanske slavearbeidarar, og fleire tusen japansk-amerikanarar, kor dei fleste var ungane til japansk-amerikanarar internert i USA, gjorde seg klare til å byrje dagen sin.

Titusenar døydde augeblikkeleg. Innan utgangen av året var 140 000 daude. I 1950 hadde talet auka til 200 000. Berre 3 242 av dei var soldatar.

Bomba førte ikkje til nokon respons frå Japan. Tvert imot: overtydd om at det framleis var mogleg, prøvde dei på nytt å få eit svar frå sovjetarane. Og svaret kom: tidleg om morgonen 9. august kom det meldingar om at sovjetiske styrkar gjekk til åtak mot japanske posisjonar i både Mandsjuria, Korea, Sakhalin og på Kurilene. Motstanden nærmast fordampa i møte med dei fremrykkande invasjonsstyrkane. "Det vi har frykta, har endeleg skjedd", svarte statsminister Suzuki da han fekk høyre dei vonde nyhenda.

Før japanarane fekk tid til å reagere på den sovjetiske invasjonen slapp amerikanarane, berre nokre timar etter, ein ny atombombe, denne gongen over byen Nagasaki. 40 000 menneske døydde umiddelbart, inkludert 250 soldatar.70 000 var daude innan året var over, og 140 000 hadde mista livet fem år seinare.

Frykt for Sovjet - ikkje for bomba

Kva tenkte dei japanske leiarane om det som skjedde? Det er openbert ikkje mogleg å vita alt, men kjeldematerialet peikar tydeleg mot at det var den sovjetiske invasjonen, og ikkje dei amerikanske atomvåpna. som prega dei mest. Statsminister Suzuki var tydeleg:

Vi må overgi oss umiddelbart, elles vil Sovjetsamveldet ikkje berre ta Mandsjuria, Korea, Karafuto, men også Hokkaido. Det vil øydeleggja heile grunnlaget for Japan. Vi må avslutte krigen mens vi kan forhandle med amerikanarane.

Det var nok ei realistisk vurdering, gitt dei sovjetiske måla, men også korleis dei hadde behandla andre statar dei hadde "frigjort". Assisterande generalstabssjef, Torashiro Kawabe, forklarte:

Det var berre gradvis at dei grusame øydeleggingane i Hiroshima vart gjort kjende. (...) Til samanlikninga var den sovjetiske invasjonen eit sjokk da den omsider kom. Rapportar som nådde Tokyo skildra russarane som "invaderande i sverm". Det sjokkerte oss enno meir fordi vi hadde vore redde så lenge for at "den enorme Raudehæren i Europa no blir snudd mot oss"

Admiral Toyoda sa seg samd: "Jeg meiner det var den russiske inntredinga i krigen mopt Japan, meir enn atombombane, gjorde mest for å framskynde overgjevinga".

Ein studie gjennomført av det amerikanske Krigsdepartementet (som det heitte) kom til den same konklusjonen, og fant hos japanarane "lite omtale (...) av bruken av atombombene frå USA si side, i diskusjonane som leia opp til (...) åtgjerda (...) det [er] nesten heilt sikkert at japanarane ville ha kapitulert da russarane gjekk inn i krigen".

For oss kan det verke rart kor lita rolle japanarane ville gi atombombene. Da er det viktig å hugse på at nesten alle større japanske byar allereie låg i ruinar på det tidspunktet, og at 140 000 daude i Hiroshima ikkje umiddelbart framstod som så valdsamt mykje verre enn 100 000 daude i Tokyo. Ein sovjetisk invasjon var derimot noko heilt anna. Den japanske leiinga var godt kjent med korleis Stalin ville gå fram, dersom landet deira vart hærtatt av Raudehæren.

Det dessutan ei lagnadstung ironi over kva som vart resultatet til slutt. Keisaren vart ikkje stilt for nokon domstol, og fekk sitja som keisar heilt fram til han døydde i 1989.

Eg meiner altså at det er vanskeleg å argumentere seriøst for at atombombane var naudsynte for å avslutte krigen. I beste fall kan eg gå med på at bombane var viktige for å spare amerikanske liv, og for å trygge at Japan skulle bli okkupert av Sambandsstatane, og ikkje Sovjetsamveldet.

Men var det verdt det?

#norsktut #allheimen #japan #USA #atomvåpen #historie #hiroshima #nagasaki

Atombombane over Japan - eit brotsverk mot menneskeslekta

Eg er mektig lei av å sjå at folk framleis trur at atombombane over Japan i 1945 var naudsynte for å avslutte krigen. Eg meiner tvert imot at bombinga var fullstendig illegitime, og klare brotsverk mot menneskeslekta. Det einaste dei tente til, var at USA fekk diktere utviklinga i Japan etter 1945 aleine, og at dei tydeleg markerte for Sovjetsamveldet kva dei no var i stand til å gjera.

Denne teksten er i hovudsak basert på kapitlet "The Bomb: The Tragedy of a small man" i boka The Untold History of the United States, av filmskaparen Oliver Stone, og historikaren Pete Kuznik. Omsetjingane får stå for mi rekning.

Vilkårslaus kapitulasjon

Den 7. mai 1945 overgav Nazi-Tyskland seg utan vilkår til dei allierte. Under Jalta-konferansen i februar same år, hadde Josef Stalin gått med på at Sovjetsamveldet skulle erklære krig mot Japan tre månader etter ein tysk kapitulasjon. Det tydde at Japan, den sjuende august, ikkje berre måtte halde stand mot USA, men også Sovjetsamveldet.

Militært var Japan langt på veg knekt allereie. Ved juletider 1944 hadde dei mista sju av tolv slagskip, 19 av 25 hangarskip. 103 av 160 ubåtar, 31 av 47 kryssarar, og 118 av dei 158 jagarane sine. Luftvåpenet var i praksis knust, jarnvegen låg i ruinar, og store delar av keisarriket var herja av sult.

Prins Fumimaro Konoe, som hadde tent som statsminister i tre periodar mellom 1937 og 1941, sendte i februar 1945 eit notat til keisar Hirohito:

Det smertar meg å seie at Japans nederlag er uunngåeleg. (...) Det vi må uroe oss for, er ein kommunistisk revolusjon som kan komma i samband med eit nederlag.

Korfor var japanarane så nølande med å gi seg? Det kan henge saman med Roosevelt sitt krav om "vilkårslaus kapitulasjon", som han erklærte første gong i Casablanca i 1943. For japanarane vart "vilkårslaus kapitulasjon" tolka som at heile keisarsystemet ville bli avvikla, og at keisaren sjølv kunne risikere å bli stilt for ein krigsforbrytardomstol. I administrasjonen til president Truman, som hadde tatt over som president da Roosevelt døydde i april 1945, var det fleire som råda presidenten til å endre på vilkåra for fred, nettopp fordi ein frykta at dei tvert imot gjorde at japanarane kjempa hardere, sjølv om dei forstod at nederlaget kom til å komma. Truman frykta derimot at eit slikt tilbaketog ville bli tolka som veikskap, noko han som ny president ikkje hadde råd til. Kravet om vilkårslaus kapitulasjon vart derfor uendra.

Japanarane trudde i det lengste at det her var mogleg å endre. I mai 1945 møttast Det øvste krigsrådet, som bestod av statsministeren, utanriksministeren, hærministeren, generalstabssjefen, marineministeren, og øvstkommanderande for marinen. Dei vedtok at landet måtte prøve å få Sovjetsamveldet, som framleis offisielt var nøytrale, til å presse amerikanarane til å endre vilkåra sine. Som motyting skulle sovjetarane få territorielle konsesjonar. Keisaren gav uttrykk for å støtte ein snarast mogleg tilbakevending til fred.

Det underlege var at det her var godt kjent også i Sambandsstatane. I tillegg til at amerikanarane ofte snappa opp meldingane det japanske leiarskapet sendte seg imellom, mottok også Det kvite huset hint om mogleg overgjeving frå Japan, så lenge dei fekk garantiar om at keisaren ville bli sitjande. Truman sjølv omtala til og med eitt av telegramma som "telegrammet kor keisaren ber om fred".

Frykt for Sovjetsamveldet

Å endre krava for kapitulasjonen var uansett ikkje det einaste amerikanarane kunne ha gjort. Det Japan frykta over alt på jord, var at Sovjetunionen skulle gå inn i krigen. Japanarane visste ikkje at dette allereie var avtalt mellom dei allierte. Eit møte i den japanske generalstaben 11. april 1945 konkluderte slik:

Om Sovjetsamveldet på noko tidspunkt går inn i krigen, vil alle japanarar innsjå at eit fullstendig nederlag vil vera uunngåeleg

I mai drog det øvste krigsrådet same konklusjon:

På det noverande tidspunktet, når Japan kjempar ein kamp på liv og daud mot Sambandsstatane og Storbritannia, vil ein sovjetisk tiltreding i krigen fungere som eit daudsstøyt mot keisarriket.

Amerikanarane var fullstendig klar over det same.. Den 6. juli 1945 overleverte Den kombinerte etterretningskomitéen ein rapport på situasjonen til "fienden". Der konkluderte dei med at "ein sovjetisk inntreding i krigen vil endeleg overtyde japanarane om at det totale nederlaget er uunngåeleg".

Ein krig mot sivilfolket

Den amerikanske krigføringa mot japanske sivile var nådelaus. Natta mellom 9ende og 10ende mars 1945 flaug 334 amerikanske bombefly, tungt lasta med brannbombar, over Tokyo. 100 000 menneske døydde som følgje av bombinga, og fleire titusenar vart lemlesta og skada. Ei liknande behandling fekk også byen TOyama, kor øydelegginga var på 99,5 prosent, noko som førte til at krigsminister Henry Stimson utbrøyt til Truman at han "ikkje vil at USA skal få rykte på seg for å overgå Hitler i illgjerningar".

President Truman gav aldri nokon konkret ordre om å nytte atombomba på eit bestemt tidspunkt. Den 25. juli godkjente han berre ei ordre om at bomba skulle bli brukt "så fort etter 3. august som vêret tillèt". Det er verdt å merke at ordren vart signert før japanarane hadde avslått Potsdam-erklæringa, og ikkje etter, slik Truman hevda. Det er også verdt å merke at Truman ikkje inviterte Stalin til å signere Potstam-erklæringa, sjølv om Stalin sjølv openbert hadde tenkt til å gjera det; han hadde til og med sin eigen kopi på sluttmøtet. Og merk: Ein signatur frå Stalin ville ha gjort det openbert for japanarane at Sovjetsamveldethadde tenkt å bli med krigen. Under Potstam-konferansen hadde Stalin sagt at Sovjetsamveldet i utgangspunktet først var klare til å angripe Japan midtvegs i august, men gav ordre til generalane sine om å framskynde invasjon med eit par veker.

Den 6. august slapp amerikanarane likevel bomba over Hiroshima, kor 300 000 sivile, 43 000 soldatar, 45 000 koreanske slavearbeidarar, og fleire tusen japansk-amerikanarar, kor dei fleste var ungane til japansk-amerikanarar internert i USA, gjorde seg klare til å byrje dagen sin.

Titusenar døydde augeblikkeleg. Innan utgangen av året var 140 000 daude. I 1950 hadde talet auka til 200 000. Berre 3 242 av dei var soldatar.

Bomba førte ikkje til nokon respons frå Japan. Tvert imot: overtydd om at det framleis var mogleg, prøvde dei på nytt å få eit svar frå sovjetarane. Og svaret kom: tidleg om morgonen 9. august kom det meldingar om at sovjetiske styrkar gjekk til åtak mot japanske posisjonar i både Mandsjuria, Korea, Sakhalin og på Kurilene. Motstanden nærmast fordampa i møte med dei fremrykkande invasjonsstyrkane. "Det vi har frykta, har endeleg skjedd", svarte statsminister Suzuki da han fekk høyre dei vonde nyhenda.

Før japanarane fekk tid til å reagere på den sovjetiske invasjonen slapp amerikanarane, berre nokre timar etter, ein ny atombombe, denne gongen over byen Nagasaki. 40 000 menneske døydde umiddelbart, inkludert 250 soldatar.70 000 var daude innan året var over, og 140 000 hadde mista livet fem år seinare.

Frykt for Sovjet - ikkje for bomba

Kva tenkte dei japanske leiarane om det som skjedde? Det er openbert ikkje mogleg å vita alt, men kjeldematerialet peikar tydeleg mot at det var den sovjetiske invasjonen, og ikkje dei amerikanske atomvåpna. som prega dei mest. Statsminister Suzuki var tydeleg:

Vi må overgi oss umiddelbart, elles vil Sovjetsamveldet ikkje berre ta Mandsjuria, Korea, Karafuto, men også Hokkaido. Det vil øydeleggja heile grunnlaget for Japan. Vi må avslutte krigen mens vi kan forhandle med amerikanarane.

Det var nok ei realistisk vurdering, gitt dei sovjetiske måla, men også korleis dei hadde behandla andre statar dei hadde "frigjort". Assisterande generalstabssjef, Torashiro Kawabe, forklarte:

Det var berre gradvis at dei grusame øydeleggingane i Hiroshima vart gjort kjende. (...) Til samanlikninga var den sovjetiske invasjonen eit sjokk da den omsider kom. Rapportar som nådde Tokyo skildra russarane som "invaderande i sverm". Det sjokkerte oss enno meir fordi vi hadde vore redde så lenge for at "den enorme Raudehæren i Europa no blir snudd mot oss"

Admiral Toyoda sa seg samd: "Jeg meiner det var den russiske inntredinga i krigen mopt Japan, meir enn atombombane, gjorde mest for å framskynde overgjevinga".

Ein studie gjennomført av det amerikanske Krigsdepartementet (som det heitte) kom til den same konklusjonen, og fant hos japanarane "lite omtale (...) av bruken av atombombene frå USA si side, i diskusjonane som leia opp til (...) åtgjerda (...) det [er] nesten heilt sikkert at japanarane ville ha kapitulert da russarane gjekk inn i krigen".

For oss kan det verke rart kor lita rolle japanarane ville gi atombombene. Da er det viktig å hugse på at nesten alle større japanske byar allereie låg i ruinar på det tidspunktet, og at 140 000 daude i Hiroshima ikkje umiddelbart framstod som så valdsamt mykje verre enn 100 000 daude i Tokyo. Ein sovjetisk invasjon var derimot noko heilt anna. Den japanske leiinga var godt kjent med korleis Stalin ville gå fram, dersom landet deira vart hærtatt av Raudehæren.

Det dessutan ei lagnadstung ironi over kva som vart resultatet til slutt. Keisaren vart ikkje stilt for nokon domstol, og fekk sitja som keisar heilt fram til han døydde i 1989.

Eg meiner altså at det er vanskeleg å argumentere seriøst for at atombombane var naudsynte for å avslutte krigen. I beste fall kan eg gå med på at bombane var viktige for å spare amerikanske liv, og for å trygge at Japan skulle bli okkupert av Sambandsstatane, og ikkje Sovjetsamveldet.

Men var det verdt det?

#norsktut #allheimen #japan #USA #atomvåpen #historie #hiroshima #nagasaki

mSpa, Lendo, Axo Group fremstår for meg ganske useriøse. Jeg fikk nytt telefonnummer i desember og SMS’er fra dem har fyllt opp innboksen siden da. Jeg har sendt e-post og bedt dem fjerne nummeret fra sine registre da jeg ikke har noen kunderelasjon med dem. De svarer med å bombardere meg med både SMS og e-post. Rimelig useriøst, men jeg benytter alle anledninger til å fortelle hvordan de opererer. Det koster mellom kr 6,- og kr 10,- for hver «stopp» melding jeg må sende
#NorskTut #allheimen

mSpa, Lendo, Axo Group fremstår for meg ganske useriøse. Jeg fikk nytt telefonnummer i desember og SMS’er fra dem har fyllt opp innboksen siden da. Jeg har sendt e-post og bedt dem fjerne nummeret fra sine registre da jeg ikke har noen kunderelasjon med dem. De svarer med å bombardere meg med både SMS og e-post. Rimelig useriøst, men jeg benytter alle anledninger til å fortelle hvordan de opererer. Det koster mellom kr 6,- og kr 10,- for hver «stopp» melding jeg må sende
#NorskTut #allheimen

Memo to self.
Neste gang bruk hansker når du fileterer en halv kilo med carolina reaper og skal klø deg i øyet.
Det holdt ikke med 2 ganger håndvask med håndsåpe, 1 gang med oppvaskmiddel og deretter avslutte med håndsåpe.
#NorskTut #allheimen

Memo to self.
Neste gang bruk hansker når du fileterer en halv kilo med carolina reaper og skal klø deg i øyet.
Det holdt ikke med 2 ganger håndvask med håndsåpe, 1 gang med oppvaskmiddel og deretter avslutte med håndsåpe.
#NorskTut #allheimen

Jeg har lagd en liten samling med lærere som er aktive i #allheimen.

Check out my new collection:

https://tutoteket.no/collections/117042567964302773

Jeg har lagd en liten samling med lærere som er aktive i #allheimen.

Check out my new collection:

https://tutoteket.no/collections/117042567964302773

Vi har laget en glemt kakeoppskrift! Turbankake var en populær kake i perioden 1840-1920. Kanskje noen her har hørt om den? Vi hentet frem en gammel oppskrift fra samlingen på Turbankake, og det ble en stor suksess. Les om kakens historie, oppskrift og fremgangsmåte på: https://www.oselia.no/2026/08/04/turbankake/ #Kulturhistorie #Kokebok #NorskTut #Allheimen #KubenArendal

Vi har laget en glemt kakeoppskrift! Turbankake var en populær kake i perioden 1840-1920. Kanskje noen her har hørt om den? Vi hentet frem en gammel oppskrift fra samlingen på Turbankake, og det ble en stor suksess. Les om kakens historie, oppskrift og fremgangsmåte på: https://www.oselia.no/2026/08/04/turbankake/ #Kulturhistorie #Kokebok #NorskTut #Allheimen #KubenArendal

New post on Norwegian Exlibris!
Summer, Sun, and Laheld. Read the full article on my blog https://exlibris.hypotheses.org/5531.
#Exlibris #Bookplate #Norway

Nytt innlegg om norske ex libris!
Summer, Sun, and Laheld. Les hele artikkelen på bloggen min https://exlibris.hypotheses.org/5531.
#Norsktut #allheimen

New post on Norwegian Exlibris!
Summer, Sun, and Laheld. Read the full article on my blog https://exlibris.hypotheses.org/5531.
#Exlibris #Bookplate #Norway

Nytt innlegg om norske ex libris!
Summer, Sun, and Laheld. Les hele artikkelen på bloggen min https://exlibris.hypotheses.org/5531.
#Norsktut #allheimen

Er du på #Arendalsuka neste uke?

Henge med meg litt? Jeg står på stand for ISOC Norge (ikke på mandag, men fra og med tirsdag) og har mitt eget lille Meetup for alle som er tilknyttet datasenter, primært damer, for datacenter dames på onsdags morgen (i huset til TEK Norge). Kaffe er inkludert.

#norsktut #allheimen #datacenter

@isocnorway

Er du på #Arendalsuka neste uke?

Henge med meg litt? Jeg står på stand for ISOC Norge (ikke på mandag, men fra og med tirsdag) og har mitt eget lille Meetup for alle som er tilknyttet datasenter, primært damer, for datacenter dames på onsdags morgen (i huset til TEK Norge). Kaffe er inkludert.

#norsktut #allheimen #datacenter

@isocnorway

Strålende bringebærhøst – likevel.

Engstelse var stor 17. juli. Jmf. foto lagt ut her da.
De aller fleste klarte seg .
Det kom litt regn i grevens tid.
Og det har bugnet!
Bedre og søtere enn noen gang etter en tørr og knallvarm juli.
Dette er trolig hagebringebær som har vokst vilt her de siste, kanskje så mye som minst 10 år.
I et villbringebærområde.
#Allheimen #Norsktut

Strålende bringebærhøst – likevel.

Engstelse var stor 17. juli. Jmf. foto lagt ut her da.
De aller fleste klarte seg .
Det kom litt regn i grevens tid.
Og det har bugnet!
Bedre og søtere enn noen gang etter en tørr og knallvarm juli.
Dette er trolig hagebringebær som har vokst vilt her de siste, kanskje så mye som minst 10 år.
I et villbringebærområde.
#Allheimen #Norsktut

RIP Madshus 🙁

#Norsktut #Allheimen

RIP Madshus 🙁

#Norsktut #Allheimen

På jobb igjen etter ferien i dag?
Ikke si at ingen så dette komme.
#IT #Norsktut #Allheimen

Sign the petition ... Hopefully it can help keep Android open

https://c.org/LRtC8zHTL8

More details: https://keepandroidopen.org/

#android #google #opensource #freedom #ownyourdevice #allheimen

Sign the petition ... Hopefully it can help keep Android open

https://c.org/LRtC8zHTL8

More details: https://keepandroidopen.org/

#android #google #opensource #freedom #ownyourdevice #allheimen

@ahaldorsen @tellef @bjoernstaerk skulle ønske noen kom på et navn, om det absolutt skal være et navn, som er annet enn #allheimen og #fødiverset. De er liksom så døll og lite fengende.

Nå vet jeg at man skal ikke komme med kritikk med mindre man har et bedre forslag selv, men det der var min brain fart for hver gang jeg ser navnet på denne sære sandkassen vår.

@ahaldorsen @tellef @bjoernstaerk skulle ønske noen kom på et navn, om det absolutt skal være et navn, som er annet enn #allheimen og #fødiverset. De er liksom så døll og lite fengende.

Nå vet jeg at man skal ikke komme med kritikk med mindre man har et bedre forslag selv, men det der var min brain fart for hver gang jeg ser navnet på denne sære sandkassen vår.

Synes @tellef belyser godt hva desentralisering er, og hvorfor det er viktig. Og du @bjoernstaerk har noen gode argumenter mot platformer driftet av NRK og Schibsted.

Helt på siden, men har du reflektert over hvorfor du kaller nettverket "allheimen" fremfor "fødiverset" eller "det åpne sosiale nettet"? Jeg blir ofte litt usikker på hvilket navn som fungerer best på folk som ikke kjenner til nettverket fra før.

#allheimen #fødiverset #NorgeSkifter

Synes @tellef belyser godt hva desentralisering er, og hvorfor det er viktig. Og du @bjoernstaerk har noen gode argumenter mot platformer driftet av NRK og Schibsted.

Helt på siden, men har du reflektert over hvorfor du kaller nettverket "allheimen" fremfor "fødiverset" eller "det åpne sosiale nettet"? Jeg blir ofte litt usikker på hvilket navn som fungerer best på folk som ikke kjenner til nettverket fra før.

#allheimen #fødiverset #NorgeSkifter

A local newspaper published this piece about oslo.town and its good to see local news covering local Mastodon instances.

https://www.vartoslo.no/anbefalt-mastodon-matt-vestengen-cox/har-du-lagt-merke-til-disse-klistremerkene-rundt-om-i-byen-1/1244437

#Mastodon #MastoAdmin #Allheimen #VårtOslo #Oslo #Journalism #Press

A local newspaper published this piece about oslo.town and its good to see local news covering local Mastodon instances.

https://www.vartoslo.no/anbefalt-mastodon-matt-vestengen-cox/har-du-lagt-merke-til-disse-klistremerkene-rundt-om-i-byen-1/1244437

#Mastodon #MastoAdmin #Allheimen #VårtOslo #Oslo #Journalism #Press

It's out there for the world to see; an article on VårtOslo about your favourite local Mastodon instance ❣️

https://www.vartoslo.no/anbefalt-mastodon-matt-vestengen-cox/har-du-lagt-merke-til-disse-klistremerkene-rundt-om-i-byen-1/1244437

It is behind their paywall, though. 🙃

#Mastodon #Press #MediaCoverage #Oslo #Allheimen #VårtOslo #MastoAdmin

It's out there for the world to see; an article on VårtOslo about your favourite local Mastodon instance ❣️

https://www.vartoslo.no/anbefalt-mastodon-matt-vestengen-cox/har-du-lagt-merke-til-disse-klistremerkene-rundt-om-i-byen-1/1244437

It is behind their paywall, though. 🙃

#Mastodon #Press #MediaCoverage #Oslo #Allheimen #VårtOslo #MastoAdmin

Jeg returnerer mitt pride-armbånd til #amnesty. Kanskje blir flere med på å gjøre det samme. Amnesty trakk sin kritikk av et av JKR sine sentre. "Det skulle aldri vært publisert" sier Amnesty.

På Amnesty Norge sine sider, publisert i 2010, ligger artikkelen "Amnesty heier på Harry Potter".

Dette var riktignok før JKR viste sitt "sanne ansikt" på en måte som var umulig å misforstå. Men det går tydeligvis ann å angre seg, og avpublisere artikler.

Denne har man latt ligge, vel vitende om hva HP universtet er med på å finansiere.

Det betyr lite om det er en trussel om søksmål som ligger bak det Amnesty gjorde. Vi trenger ikke organisasjoner som kun går etter de som ikke har sterke nok advokater til å være en trussel.

#Pride handler om mer enn "retten til å elske" - og få grupper er så utsatt som transpersoner. "Kvinners rett til trygge rom" er et stråmannargument som stadig vinner frem - godt hjulpet av menn som ønsker alt annet enn trygghet for kvinner.

Amnesty bukket for de.

#NorskTut #Allheimen

Jeg returnerer mitt pride-armbånd til #amnesty. Kanskje blir flere med på å gjøre det samme. Amnesty trakk sin kritikk av et av JKR sine sentre. "Det skulle aldri vært publisert" sier Amnesty.

På Amnesty Norge sine sider, publisert i 2010, ligger artikkelen "Amnesty heier på Harry Potter".

Dette var riktignok før JRK viste sitt "sanne ansikt" på en måte som var umulig å misforstå. Men det går tydeligvis ann å angre seg, og avpublisere artikler.

Denne har man latt ligge, vel vitende om hva HP universtet er med på å finansiere.

Det betyr lite om det er en trussel om søksmål som ligger bak det Amnesty gjorde. Vi trenger ikke organisasjoner som kun går etter de som ikke har sterke nok advokater til å være en trussel.

#Pride handler om mer enn "retten til å elske" - og få grupper er så utsatt som transpersoner. "Kvinners rett til trygge rom" er et stråmannargument som stadig vinner frem - godt hjulpet av menn som ønsker alt annet enn trygghet for kvinner.

Amnesty bukket for de.

#NorskTut #Allheimen

Dagens sang og dans - Romsås here we come! #Oslo #Flytting #Allheimen #NorskTut https://youtu.be/4bKwc24HL90

Dagens sang og dans - Romsås here we come! #Oslo #Flytting #Allheimen #NorskTut https://youtu.be/4bKwc24HL90

Årets familieferie ble avslutta med å gå første del av den 12 mil lange Flyktningeruta, som på dette strekket følger kurérruta "Timian". Under kampen mot fascistene på 1940-tallet ble det på "Timian" frakta bla våpen og trykksaker, og som navnet antyder var det også flyktninger som dro denne veien.

Timian-ruta fra Skullerud til Skøyen ved Øyeren gir masse flotte naturopplevelser, og nærkontakt med en spennende del av vår historie som vi nok godt kunne tenkt på oftere.

#Allheimen #NorskTut