#anarkisme — Public Fediverse posts
Live and recent posts from across the Fediverse tagged #anarkisme, aggregated by home.social.
-
Phantoms på Sirkelsaga 🌈🤘🏻 #Norsktut #Oslo #anarkisme
-
Ayyy, detta seminaret om anarkisme, syndikalisme og frihetlig sosialisme i den norske arbeiderbevegelsen va super interessant :ancomheart: :blobfoxancomheart:
:blob_anar_raccoon:
Anbefala å se opptaket, det kjæm fleire i møteserien :blobfoxwhoaa:https://www.youtube.com/watch?v=ZDT61Kj5BiU
#norskTut #allheimen #anarkisme #anarkoSyndikalisme #sosialisme #demokrati #frihet #lo #arbeid #arbeider
-
Ayyy, detta seminaret om anarkisme, syndikalisme og frihetlig sosialisme i den norske arbeiderbevegelsen va super interessant :ancomheart: :blobfoxancomheart:
:blob_anar_raccoon:
Anbefala å se opptaket, det kjæm fleire i møteserien :blobfoxwhoaa:https://www.youtube.com/watch?v=ZDT61Kj5BiU
#norskTut #allheimen #anarkisme #anarkoSyndikalisme #sosialisme #demokrati #frihet #lo #arbeid #arbeider
-
@midtsveen laise, fått me dæ detta på folkets hjørne i Oslo i kveld?
En annen verden er mulig: Martin Tranmæl og syndikalismen
#norskTut #allheimen #syndikalisme #anarkisme #lo #arbeiderbevegelsen
-
@midtsveen laise, fått me dæ detta på folkets hjørne i Oslo i kveld?
En annen verden er mulig: Martin Tranmæl og syndikalismen
#norskTut #allheimen #syndikalisme #anarkisme #lo #arbeiderbevegelsen
-
@midtsveen laise, fått me dæ detta på folkets hjørne i Oslo i kveld?
En annen verden er mulig: Martin Tranmæl og syndikalismen
#norskTut #allheimen #syndikalisme #anarkisme #lo #arbeiderbevegelsen
-
@midtsveen laise, fått me dæ detta på folkets hjørne i Oslo i kveld?
En annen verden er mulig: Martin Tranmæl og syndikalismen
#norskTut #allheimen #syndikalisme #anarkisme #lo #arbeiderbevegelsen
-
@midtsveen laise, fått me dæ detta på folkets hjørne i Oslo i kveld?
En annen verden er mulig: Martin Tranmæl og syndikalismen
#norskTut #allheimen #syndikalisme #anarkisme #lo #arbeiderbevegelsen
-
Æ har begått blogg.
Refleksjona fra et liv som deltaker i et mangfold av gruppa og organisasjona.
Korsn gjenkjenn maktsentraliseranes mekanisma, og argumenta om koffør din organisasjon bør arbeid bevisst førr å desentralisere makta internt.https://write.data.coop/papiris/argumenter-for-desentralisering
#norskTut #allheimen #organisasjon #desentralisering #sentralisering #anarkisme #makt #maktstruktur #federation #decentralisation #anarchism
-
Æ har begått blogg.
Refleksjona fra et liv som deltaker i et mangfold av gruppa og organisasjona.
Korsn gjenkjenn maktsentraliseranes mekanisma, og argumenta om koffør din organisasjon bør arbeid bevisst førr å desentralisere makta internt.https://write.data.coop/papiris/argumenter-for-desentralisering
#norskTut #allheimen #organisasjon #desentralisering #sentralisering #anarkisme #makt #maktstruktur #federation #decentralisation #anarchism
-
Æ har begått blogg.
Refleksjona fra et liv som deltaker i et mangfold av gruppa og organisasjona.
Korsn gjenkjenn maktsentraliseranes mekanisma, og argumenta om koffør din organisasjon bør arbeid bevisst førr å desentralisere makta internt.https://write.data.coop/papiris/argumenter-for-desentralisering
#norskTut #allheimen #organisasjon #desentralisering #sentralisering #anarkisme #makt #maktstruktur #federation #decentralisation #anarchism
-
Æ har begått blogg.
Refleksjona fra et liv som deltaker i et mangfold av gruppa og organisasjona.
Korsn gjenkjenn maktsentraliseranes mekanisma, og argumenta om koffør din organisasjon bør arbeid bevisst førr å desentralisere makta internt.https://write.data.coop/papiris/argumenter-for-desentralisering
#norskTut #allheimen #organisasjon #desentralisering #sentralisering #anarkisme #makt #maktstruktur #federation #decentralisation #anarchism
-
Æ har begått blogg.
Refleksjona fra et liv som deltaker i et mangfold av gruppa og organisasjona.
Korsn gjenkjenn maktsentraliseranes mekanisma, og argumenta om koffør din organisasjon bør arbeid bevisst førr å desentralisere makta internt.https://write.data.coop/papiris/argumenter-for-desentralisering
#norskTut #allheimen #organisasjon #desentralisering #sentralisering #anarkisme #makt #maktstruktur #federation #decentralisation #anarchism
-
Prøvde å finna somme svenske anarkistar, men fann ikkje nokon🤷 Gjerne del viss dokkar kjenner somme svenske bygdingar.
-
Prøvde å finna somme svenske anarkistar, men fann ikkje nokon🤷 Gjerne del viss dokkar kjenner somme svenske bygdingar.
-
Landegrensa e kunstige konstruksjona me to funksjona
- skap splid mella folk
- splitt verden opp i territoria for ulike herskeraLandegrensa finnes bærre fordi de fleste av oss (inkludert i Norge) lev i samfunn kor makta utøves fra toppen og ned.
Straks vi snur d på hauet, og makta bygges fra botn og opp, når kvær person og kvært samfunn har sjølbestemmelse i saka som angår dem og kan assosiere sæ fritt i føderasjon; slutta landegrensan å gi meining.
-
Landegrensa e kunstige konstruksjona me to funksjona
- skap splid mella folk
- splitt verden opp i territoria for ulike herskeraLandegrensa finnes bærre fordi de fleste av oss (inkludert i Norge) lev i samfunn kor makta utøves fra toppen og ned.
Straks vi snur d på hauet, og makta bygges fra botn og opp, når kvær person og kvært samfunn har sjølbestemmelse i saka som angår dem og kan assosiere sæ fritt i føderasjon; slutta landegrensan å gi meining.
-
Venstresida i EU-parlamentet har visst åpent møte om å forsvare Rojava imårra tirsdag kl 18.
Digital deltakelse mulig!
https://left.eu/defend-rojava-defend-democratic-confederalism-registration-page/
#allheimen #norskTut #eu #europa #rojava #kurdistan #syria #venstresida #politikk #fred #feminisme #sosialisme #kommunisme #anarkisme
-
Venstresida i EU-parlamentet har visst åpent møte om å forsvare Rojava imårra tirsdag kl 18.
Digital deltakelse mulig!
https://left.eu/defend-rojava-defend-democratic-confederalism-registration-page/
#allheimen #norskTut #eu #europa #rojava #kurdistan #syria #venstresida #politikk #fred #feminisme #sosialisme #kommunisme #anarkisme
-
Venstresida i EU-parlamentet har visst åpent møte om å forsvare Rojava imårra tirsdag kl 18.
Digital deltakelse mulig!
https://left.eu/defend-rojava-defend-democratic-confederalism-registration-page/
#allheimen #norskTut #eu #europa #rojava #kurdistan #syria #venstresida #politikk #fred #feminisme #sosialisme #kommunisme #anarkisme
-
Venstresida i EU-parlamentet har visst åpent møte om å forsvare Rojava imårra tirsdag kl 18.
Digital deltakelse mulig!
https://left.eu/defend-rojava-defend-democratic-confederalism-registration-page/
#allheimen #norskTut #eu #europa #rojava #kurdistan #syria #venstresida #politikk #fred #feminisme #sosialisme #kommunisme #anarkisme
-
Eikemålet er eit tungemål som smaker på å la frittland få arr i dets ledd. Ved å tala dette tungemålet, flyttes våre blikk mot frittland, og me blir meir varsam over spørsmål om samliv med altet.
Denne omleddingen av tungemålet skjer óg med tanke på det sanselege, motmakt og blømleiken.
Omledding er å ta kampen mot dagens and, og leggjer ein ny grunn for mannlege samfunn.
-
For tiden lytter jeg til Altings begyndelse af David Graeber og David Wengrow på e-reolen.
Bogen er et antropologisk arkæologisk samarbejde.
Den er utrolig fin og gennemarbejdet populærvidenskabelig bog. Jeg synes at de nogen gange kommer lidt let omkring nogen ting (måske fordi jeg ikke 100% forstår det), men det er super befriende med at læse et så grundlæggende anarkistisk værk.
Jeg er ked af at jeg ikke kunne læse den, da jeg var i mine teens.
#anarkisme #boganmeldelse #anarkovidenskab -
For tiden lytter jeg til Altings begyndelse af David Graeber og David Wengrow på e-reolen.
Bogen er et antropologisk arkæologisk samarbejde.
Den er utrolig fin og gennemarbejdet populærvidenskabelig bog. Jeg synes at de nogen gange kommer lidt let omkring nogen ting (måske fordi jeg ikke 100% forstår det), men det er super befriende med at læse et så grundlæggende anarkistisk værk.
Jeg er ked af at jeg ikke kunne læse den, da jeg var i mine teens.
#anarkisme #boganmeldelse #anarkovidenskab -
I dag nytta jeg nevrofeedback-behandlinga til å nyte denne filmen. Vi har en aldeles famtastisk rik, vakker, tragisk og fortrengt, historie i anarkismen! Denne viser aldrende jødiske anarkister i 1977 som mimrer og forteller. Ispedd jiddiske anti-autoritære låter med klipp fra anti-tsar og -kapitalistiske demoer o.l. fra rundt 1917. Datidens F??K THE POLICE! ✊🏴
#jews #jøder #anarkisme #Anarkistene_i_verdenshistorien #revolusjon #arbeiderhistorie #
-
Tekst: Catboy
Det virker som om institusjonene okker seg over at tilliten synker blant folk i Norge. Siden høy tillit korrelerer med høy levestandard, så tror de, at hvis folk bare hadde mer tillit til institusjonene, så hadde det gått mye bedre med landet. Men det er ikke slik det fungerer. Grunnen til at institusjonene har hatt høy tillit i Norge er velferdsstaten, og med dens rasering, vil borgerne oppleve tillitsbrudd etter tillitsbrudd hver gang institusjonene avviser nødvendig hjelp til et verdig liv. Hver gang de ignorerer rettighetene til borgerne, og bruker tvang og mistenkeliggjøring mot de som faktisk får hjelp.
Årsak- og virkningspilen går begge veier, men først og fremst fra statsapparatet og institusjonene ned til folket. Hvis de har tillit til oss og stoler på at vi ikke er «trygdesnyltere» som prøver å karre seg til mest mulig penger, legetimer, sykehusopphold, stønader, skattefritak osv, og faktisk hjelper folk med basisbehovene deres slik de har rett på, så vil institusjonene opparbeide seg tillit fra befolkningen over tid. Det er institusjonene som har begått det store tillitsbruddet som er nyliberalismen, og borgerne reagerer først og fremst på dette.
Men dette stikker både dypere enn både kapitalismen, nyliberalismen og nedbyggingen av den norske modellen. Dette handler om problemet mer hierarkier i utgangspunktet, og hvordan institusjonene er bygd opp: Hvilke folk som inntar maktposisjonene, og hvordan denne makten gjør dem til dårlige mennesker som man ikke kan stole på.
Politikerforakten øker i Norge, tilliten til politiet svekkes, særlig blant skeive og andre utsatte minoritetsgrupper, som i utgangspunktet hadde lav tillit til politiet fra før av. La oss ta politiet og politikere som eksempler, siden det er de som er lettest for oss å hate, og med god grunn:
Politikere og politiet rekrutterer via selv-seleksjon fra den andelen mennesker som har et ønske om å oppnå makt over andre mennesker. Om de ønsker å bruke den makten til egen vinning eller har noble hensikter (noe som jeg tror de aller fleste har i begynnelsen), så vil makt alltid korrumpere.Denne korrumperingen skjer på alle nivåer; strukturelt ved at makt skjermer en fra konsekvenser av umoralske handlinger; psykososialt ved at man forsterker hierarkier, inn og ut-grupper og oss-mot- dem tankegang; psykologisk ved at man rettferdiggjør onde handlinger med gode hensikter; nevrologisk ved at makt reduserer empatisentrene i hjernen. Alle disse mekanismene er gjensidig forsterkende. Det er derfor makta må hele tida utfordres og kritiseres hardt av resten av oss.
Om velferdsstaten hadde kommet tilbake for fullt, hadde kanskje dette tillitsproblemet løst seg over tid. Men jeg tror det er for seint til det. Nyliberalismen har infisert hjernene til omtrent samtlige sosialdemokratiske partier over hele verden. Vår rød-grønne regjering er en vits, og krompinsene og kromprinsessene i arbeiderpartiet snakker om at vi må «stå opp om morran», og hyller private helsetjenester.
Håpet for oss som er lavt ned på rangstigen og på utsiden av maktsentrene, er å bygge opp lokale nettverk av gjensidig hjelp. Om det vil skje en revolusjon og vår levetid eller etter oss, så vil slike desentraliserte sentre for motmakt være grunnmuren for revolusjonen. Og hvis ikke det kommer en revolusjon, så skader det ikke å bygge opp disse strukturene likevel, fordi vi kan hjelpe hverandre med å dekke basisbehovene våre og øke vår livskvalitet og levestandard. Det er en vinn-vinn situasjon!
https://brakmakern.no/2024/10/01/utillitsamfunnet-norge/
#Aktivisme #anarkisme #samfunn #SkeivtOpprør #tillit #trondheim
-
@Syphilia Først nå innså jeg at du har en SphLogg! Så gøy! Forøvrig koser jeg meg voldsomt med boka di "Anarkistene i Verdenshistorien" i lydbokformat. Finnes det noe sted å få tak i fysiske eksemplarer?
#anarkisme (på norsk)🏴🏴🏴 -
Fri Trøndelag har gjort det utenkelige, annonsert et samarbeid med politet. I en regnbuefarga Instagram-story poserte tre betjenter, smilende fra øre til øre, med teksten «instatakeover! I morgen tar @politietitrondelag over kontoen vår!»
Etter mye rabalder internt og eksternt, ble dette endra til en «anynom Q&A» sånn at skeive kan stille spørsmål til, og fortelle politiet hva de kan gjøre bedre for skeive, og bygge broer, etc etc…
Det er ærlig talt ikke noe bedre.Dette samarbeidet er drøyt, smakløst, og ikke minst historieløst av FRI. Når skeivhet opp igjennom historien har vært forbudt ved lov, hvem er det som har håndhevet den loven? Politiet. Når den politiske pendelen svinger hardt mot høyre igjen, som den gjør nå, hvem er det som står klar til å gripe inn hvis og når vår eksistens igjen blir kriminalisert? Politiet. Når vi protesterer på torget, marsjerer i gatene under Pride, og generelt bare eksisterer på våre trygge, radikale steder, hvem er det som følger med, fra bakken, fra hustak, og fra luften med droner? Jo nettopp, politiet. Ikke for å passe på oss, men for å kartlegge oss. Hvem vi er, hvem vi henger med, hvor og hvordan vi beveger oss. Fordi det å være skeiv er ikke bare å være en del av LHBT+, å være skeiv er å være politisk radikal, å stå opp mat makta, mot staten som har undertrykt oss, og som kan gjøre det igjen. Dette vet politiet godt, og det gjør FRI også.
At FRI i det hele tatt har vurdert, og ikke minst vedtatt å samarbeide med det statlige organet som gjør oss skeive mest utrygge i hverdagen, bidrar ikke det til å styrke tilliten til politiet, snarere bidrar det til å eliminere tilliten til FRI. Ingen forsøk på rosavasking kan endre på det.
INGEN ER FRI FØR ALLE ER FRI!
#Aktivisme #anarki #anarkisme #antifascisme #lhbts_ #Politi #Pride #Regnbuevasking #skeiv #SkeivtOpprør #Trans #Trøndelag #trondheim
-
Fri Trøndelag har gjort det utenkelige, annonsert et samarbeid med politet. I en regnbuefarga Instagram-story poserte tre betjenter, smilende fra øre til øre, med teksten «instatakeover! I morgen tar @politietitrondelag over kontoen vår!»
Etter mye rabalder internt og eksternt, ble dette endra til en «anynom Q&A» sånn at skeive kan stille spørsmål til, og fortelle politiet hva de kan gjøre bedre for skeive, og bygge broer, etc etc…
Det er ærlig talt ikke noe bedre.Dette samarbeidet er drøyt, smakløst, og ikke minst historieløst av FRI. Når skeivhet opp igjennom historien har vært forbudt ved lov, hvem er det som har håndhevet den loven? Politiet. Når den politiske pendelen svinger hardt mot høyre igjen, som den gjør nå, hvem er det som står klar til å gripe inn hvis og når vår eksistens igjen blir kriminalisert? Politiet. Når vi protesterer på torget, marsjerer i gatene under Pride, og generelt bare eksisterer på våre trygge, radikale steder, hvem er det som følger med, fra bakken, fra hustak, og fra luften med droner? Jo nettopp, politiet. Ikke for å passe på oss, men for å kartlegge oss. Hvem vi er, hvem vi henger med, hvor og hvordan vi beveger oss. Fordi det å være skeiv er ikke bare å være en del av LHBT+, å være skeiv er å være politisk radikal, å stå opp mat makta, mot staten som har undertrykt oss, og som kan gjøre det igjen. Dette vet politiet godt, og det gjør FRI også.
At FRI i det hele tatt har vurdert, og ikke minst vedtatt å samarbeide med det statlige organet som gjør oss skeive mest utrygge i hverdagen, bidrar ikke det til å styrke tilliten til politiet, snarere bidrar det til å eliminere tilliten til FRI. Ingen forsøk på rosavasking kan endre på det.
INGEN ER FRI FØR ALLE ER FRI!
#Aktivisme #anarki #anarkisme #antifascisme #lhbts_ #Politi #Pride #Regnbuevasking #skeiv #SkeivtOpprør #Trans #Trøndelag #trondheim
-
Fri Trøndelag har gjort det utenkelige, annonsert et samarbeid med politet. I en regnbuefarga Instagram-story poserte tre betjenter, smilende fra øre til øre, med teksten «instatakeover! I morgen tar @politietitrondelag over kontoen vår!»
Etter mye rabalder internt og eksternt, ble dette endra til en «anynom Q&A» sånn at skeive kan stille spørsmål til, og fortelle politiet hva de kan gjøre bedre for skeive, og bygge broer, etc etc…
Det er ærlig talt ikke noe bedre.Dette samarbeidet er drøyt, smakløst, og ikke minst historieløst av FRI. Når skeivhet opp igjennom historien har vært forbudt ved lov, hvem er det som har håndhevet den loven? Politiet. Når den politiske pendelen svinger hardt mot høyre igjen, som den gjør nå, hvem er det som står klar til å gripe inn hvis og når vår eksistens igjen blir kriminalisert? Politiet. Når vi protesterer på torget, marsjerer i gatene under Pride, og generelt bare eksisterer på våre trygge, radikale steder, hvem er det som følger med, fra bakken, fra hustak, og fra luften med droner? Jo nettopp, politiet. Ikke for å passe på oss, men for å kartlegge oss. Hvem vi er, hvem vi henger med, hvor og hvordan vi beveger oss. Fordi det å være skeiv er ikke bare å være en del av LHBT+, å være skeiv er å være politisk radikal, å stå opp mat makta, mot staten som har undertrykt oss, og som kan gjøre det igjen. Dette vet politiet godt, og det gjør FRI også.
At FRI i det hele tatt har vurdert, og ikke minst vedtatt å samarbeide med det statlige organet som gjør oss skeive mest utrygge i hverdagen, bidrar ikke det til å styrke tilliten til politiet, snarere bidrar det til å eliminere tilliten til FRI. Ingen forsøk på rosavasking kan endre på det.
INGEN ER FRI FØR ALLE ER FRI!
#Aktivisme #anarki #anarkisme #antifascisme #lhbts_ #Politi #Pride #Regnbuevasking #skeiv #SkeivtOpprør #Trans #Trøndelag #trondheim
-
Fri Trøndelag har gjort det utenkelige, annonsert et samarbeid med politet. I en regnbuefarga Instagram-story poserte tre betjenter, smilende fra øre til øre, med teksten «instatakeover! I morgen tar @politietitrondelag over kontoen vår!»
Etter mye rabalder internt og eksternt, ble dette endra til en «anynom Q&A» sånn at skeive kan stille spørsmål til, og fortelle politiet hva de kan gjøre bedre for skeive, og bygge broer, etc etc…
Det er ærlig talt ikke noe bedre.Dette samarbeidet er drøyt, smakløst, og ikke minst historieløst av FRI. Når skeivhet opp igjennom historien har vært forbudt ved lov, hvem er det som har håndhevet den loven? Politiet. Når den politiske pendelen svinger hardt mot høyre igjen, som den gjør nå, hvem er det som står klar til å gripe inn hvis og når vår eksistens igjen blir kriminalisert? Politiet. Når vi protesterer på torget, marsjerer i gatene under Pride, og generelt bare eksisterer på våre trygge, radikale steder, hvem er det som følger med, fra bakken, fra hustak, og fra luften med droner? Jo nettopp, politiet. Ikke for å passe på oss, men for å kartlegge oss. Hvem vi er, hvem vi henger med, hvor og hvordan vi beveger oss. Fordi det å være skeiv er ikke bare å være en del av LHBT+, å være skeiv er å være politisk radikal, å stå opp mat makta, mot staten som har undertrykt oss, og som kan gjøre det igjen. Dette vet politiet godt, og det gjør FRI også.
At FRI i det hele tatt har vurdert, og ikke minst vedtatt å samarbeide med det statlige organet som gjør oss skeive mest utrygge i hverdagen, bidrar ikke det til å styrke tilliten til politiet, snarere bidrar det til å eliminere tilliten til FRI. Ingen forsøk på rosavasking kan endre på det.
INGEN ER FRI FØR ALLE ER FRI!
#Aktivisme #anarki #anarkisme #antifascisme #lhbts_ #Politi #Pride #Regnbuevasking #skeiv #SkeivtOpprør #Trans #Trøndelag #trondheim
-
Matsikkerhet og kollektiv dyrking
Tekst og bilder: Kamerat E.
I usikre tider er det viktig å kunne skaffe egen mat. Det finnes mange og gode argument for at flere av oss bør gjøre oss mindre avhengige av å handle mat på butikken. Det finnes mange former for urban dyrkning, og historiene om potethaver som dukket opp på ulike steder under krigen er noe mange har i sine familier. I dag lever mange av oss i et dyrt avhengighetsforhold til vårt lokale supermarked. For dem som har tilgang til en kjøkkenhave eller annen egnet jordflekk kan dette være et fint bidrag for å bedre egen matsikkerhet og samtidige leve mer bærekraftig. For dem som ikke selv har privilegiet å ha egen have finnes for eksempel Trondheim Studenthage og enkelte nabolag har egne nabolagshaver. Studenthagen ble etablert i 2015, ligger et steinkast fra Lerkendal Stadion på Tempe. Her er det mulig for studenter som ikke selv har tilgang på egen jord å dyrke grønnsaker og andre nyttevekster til å gjøre dette sammen. Av alle nyttevekster som egner seg i et norsk klima er poteten kanskje i en særstilling. Den er av dem som gir mest mat for lite innsats. Poteter krever lite, de vokser godt, i så og si hele landet. Poteten er en fleksibel basisråvare for en lang rekke ulike matretter.
Å dyrke poteter er i seg selv superenkelt, men det er noen viktige ting å huske på før en starter. En av de viktigste tingene, nettopp fordi poteten er av våre aller viktigste matplanter, ikke minst om import av matkorn av en eller annen grunn skulle svikte, og det finnes mange ulike forhold som kan lede til det, er å bare bruke godkjente settepoteter. Dette for å hindre virus og sykdommer. Når en først har skaffet seg settepoteter er det imidlertid bare å starte.
Potetene kan forkultiveres ved å la dem få lys slik at de begynner å få groer. Når jordflekken er ordnet, det trenger ikke egentlig heller å være vanskelig, en metode er å legge aviser på bakken og poter og jord oppå, da kan en til og med slippe å grave, er det å sette potetene. Noen dyrker potet også i blomsterkasser eller i en sekk. Det er en fordel om jorden er noe næringsrik og relativt luftig. Poteter gir god avling, fra en potet kommer det ofte fra fem til sju nye potter, noen ganger betraktelig mer om en er heldig. Litt avhengig av sort, er det derfor viktig å gi litt plass til potetene i bedet. En middels fot i mellom hver potet i raden er en passe avstand. Mellom radene kan en tenke et lite skritt eller et par føtter. Potetene settes ca 10 cm ned i jorda og dekkes til. Om det blir veldig tørt kan det vannes, ellers er det ikke så mye som skal til. Et lite område på ca. 3 x 3 meter gav plass til 28 settepotter. Om alt klaffer, kan dette godt gi over 120 fine mandelpotter til høsten. Noe som burde holde til minst 30-40 middagsporsjoner.
På 1700-tallet var det dem som ble omtalt som potetprester, som drev opplysningsarbeid og misjonerte på veiene av poteten. I dag burde en kanskje snakke om potetanarkister, folk som ser potten som en vei til et grønnere og mer mer autonomt liv også i by’n.
https://brakmakern.no/2024/05/15/poteter-i-byn/
#anarkisme #dyrking #hage #IvarMatlausBokkafe #klima #klimaaktivisme #mat #miljø #natur #potet #SkeivtOpprør #StudenthagenITrondheim #trondheim #TrondheimStudenthage
-
UFFA rocka med Lamon’ på 1. mai
Tekst: Kamerat E.
Bilde: Kamerat E. og FenjaUFFA, Svartlamon, Skeivt Opprør og andre anarkister fylte opp den bakre delen av demonstrasjonstoget 1. mai. Demonstrasjonstoget som i sine tradisjonelle røtter ikke er et tog for å demonstrere forgangen sosialdemokratisk herlighet, men for å kjempe. Anarkister husker på det og minner folket på at det finnes alltid alternativ. En må bare huske å kreve det umulige, og ikke tro at løsningen alene er trygg styring og mer militær slik Vestre manet det frem i sin halvtime til fabrikksliterne på Ranheim. Freakere, hippier, aktivister, pønkere og annen ramp i felles tog, et tog for frihet. Banner med «ete rikingan» og egen trommevogn et alternativt tog, byens nest største, fra Buran frem til det andre toget. Som i år var et demonstrasjonstogene preget av disse dagers folkemord i Palestina.
Som ved tidligere år ble det nok av tid til å studere byens trafikkløsninger. Inkludert rundkjøringer. I år var det UFFA som måtte slå camp i det grønne i rundkjøringa ved Innheredsveien i påvente av resten. Gjennom byens gater med fløyter, trommer og flagg tok folk tilbake viktig byrom fra bilene. I seg selv en protest i den strålende vårsola. Toget ble i år en folkefest, i alle fall den bakre delen. Som alle sikkert husker fra skolebussen var de bakerste setene reservert de kule. De med anarkistflagg.
Med årets 1. maitog var det nesten vanskelig å ikke samtidig sende en tanke til salige Arne Dybfest som hentet med seg idealer om sosialisme, syndikalisme og ikke minst anarkisme tilbake fra USA. Der hadde han dekket Haymarketmasakerens etterspill, på veien hjem hadde han brukt tida sammen med anarkister i Paris og andre storbyer. Anarkisme og 1. mai har tradisjoner sammen også i Trondheim. Selv om det ikke kom noen fra betongfestingen ved Gryta for å hilse på da lystige toner ble spilt utenfor. Ingen frihet uten frihet og ingen 1. mai uten rundkjøringer!
Etter det Bråkmakern erfarer har den mindre pøblete pressen i Nidaros og Adressa i i år valgt å ikke dele bilder fra den bakre del av toget, viktigere å dele bilder av korps på 1. mai. Derfor velger vi å dele et desto flere bilder her. Om du har bilder er det bare å sende inn til redaksjonen.
På kvelden er det program på UFFA, med konserter, appeller og slikt.
(At politiet faktisk senket sperringen inn til Torvet for Svartlamon føltes om ikke annet som litt symbolsk.)
https://brakmakern.no/2024/05/01/sist-og-best/
#1Mai #1Mai2024 #1MaiTog #Aktivisme #anarkisme #anarkist #anarksiter #arbeiderkamp #demonstrasjon #skeiv #skeivKamp #SkeivtOpprør #svartlamon #Trans #trondheim #UFFA
-
UFFA rocka med Lamon’ på 1. mai
Tekst: Kamerat E.
Bilde: Kamerat E. og FenjaUFFA, Svartlamon, Skeivt Opprør og andre anarkister fylte opp den bakre delen av demonstrasjonstoget 1. mai. Demonstrasjonstoget som i sine tradisjonelle røtter ikke er et tog for å demonstrere forgangen sosialdemokratisk herlighet, men for å kjempe. Anarkister husker på det og minner folket på at det finnes alltid alternativ. En må bare huske å kreve det umulige, og ikke tro at løsningen alene er trygg styring og mer militær slik Vestre manet det frem i sin halvtime til fabrikksliterne på Ranheim. Freakere, hippier, aktivister, pønkere og annen ramp i felles tog, et tog for frihet. Banner med «ete rikingan» og egen trommevogn et alternativt tog, byens nest største, fra Buran frem til det andre toget. Som i år var et demonstrasjonstogene preget av disse dagers folkemord i Palestina.
Som ved tidligere år ble det nok av tid til å studere byens trafikkløsninger. Inkludert rundkjøringer. I år var det UFFA som måtte slå camp i det grønne i rundkjøringa ved Innheredsveien i påvente av resten. Gjennom byens gater med fløyter, trommer og flagg tok folk tilbake viktig byrom fra bilene. I seg selv en protest i den strålende vårsola. Toget ble i år en folkefest, i alle fall den bakre delen. Som alle sikkert husker fra skolebussen var de bakerste setene reservert de kule. De med anarkistflagg.
Med årets 1. maitog var det nesten vanskelig å ikke samtidig sende en tanke til salige Arne Dybfest som hentet med seg idealer om sosialisme, syndikalisme og ikke minst anarkisme tilbake fra USA. Der hadde han dekket Haymarketmasakerens etterspill, på veien hjem hadde han brukt tida sammen med anarkister i Paris og andre storbyer. Anarkisme og 1. mai har tradisjoner sammen også i Trondheim. Selv om det ikke kom noen fra betongfestingen ved Gryta for å hilse på da lystige toner ble spilt utenfor. Ingen frihet uten frihet og ingen 1. mai uten rundkjøringer!
Etter det Bråkmakern erfarer har den mindre pøblete pressen i Nidaros og Adressa i i år valgt å ikke dele bilder fra den bakre del av toget, viktigere å dele bilder av korps på 1. mai. Derfor velger vi å dele et desto flere bilder her. Om du har bilder er det bare å sende inn til redaksjonen.
På kvelden er det program på UFFA, med konserter, appeller og slikt.
(At politiet faktisk senket sperringen inn til Torvet for Svartlamon føltes om ikke annet som litt symbolsk.)
https://brakmakern.no/2024/05/01/sist-og-best/
#1Mai #1Mai2024 #1MaiTog #Aktivisme #anarkisme #anarkist #anarksiter #arbeiderkamp #demonstrasjon #skeiv #skeivKamp #SkeivtOpprør #svartlamon #Trans #trondheim #UFFA
-
UFFA rocka med Lamon’ på 1. mai
Tekst: Kamerat E.
Bilde: Kamerat E. og FenjaUFFA, Svartlamon, Skeivt Opprør og andre anarkister fylte opp den bakre delen av demonstrasjonstoget 1. mai. Demonstrasjonstoget som i sine tradisjonelle røtter ikke er et tog for å demonstrere forgangen sosialdemokratisk herlighet, men for å kjempe. Anarkister husker på det og minner folket på at det finnes alltid alternativ. En må bare huske å kreve det umulige, og ikke tro at løsningen alene er trygg styring og mer militær slik Vestre manet det frem i sin halvtime til fabrikksliterne på Ranheim. Freakere, hippier, aktivister, pønkere og annen ramp i felles tog, et tog for frihet. Banner med «ete rikingan» og egen trommevogn et alternativt tog, byens nest største, fra Buran frem til det andre toget. Som i år var et demonstrasjonstogene preget av disse dagers folkemord i Palestina.
Som ved tidligere år ble det nok av tid til å studere byens trafikkløsninger. Inkludert rundkjøringer. I år var det UFFA som måtte slå camp i det grønne i rundkjøringa ved Innheredsveien i påvente av resten. Gjennom byens gater med fløyter, trommer og flagg tok folk tilbake viktig byrom fra bilene. I seg selv en protest i den strålende vårsola. Toget ble i år en folkefest, i alle fall den bakre delen. Som alle sikkert husker fra skolebussen var de bakerste setene reservert de kule. De med anarkistflagg.
Med årets 1. maitog var det nesten vanskelig å ikke samtidig sende en tanke til salige Arne Dybfest som hentet med seg idealer om sosialisme, syndikalisme og ikke minst anarkisme tilbake fra USA. Der hadde han dekket Haymarketmasakerens etterspill, på veien hjem hadde han brukt tida sammen med anarkister i Paris og andre storbyer. Anarkisme og 1. mai har tradisjoner sammen også i Trondheim. Selv om det ikke kom noen fra betongfestingen ved Gryta for å hilse på da lystige toner ble spilt utenfor. Ingen frihet uten frihet og ingen 1. mai uten rundkjøringer!
Etter det Bråkmakern erfarer har den mindre pøblete pressen i Nidaros og Adressa i i år valgt å ikke dele bilder fra den bakre del av toget, viktigere å dele bilder av korps på 1. mai. Derfor velger vi å dele et desto flere bilder her. Om du har bilder er det bare å sende inn til redaksjonen.
På kvelden er det program på UFFA, med konserter, appeller og slikt.
(At politiet faktisk senket sperringen inn til Torvet for Svartlamon føltes om ikke annet som litt symbolsk.)
https://brakmakern.no/2024/05/01/sist-og-best/
#1Mai #1Mai2024 #1MaiTog #Aktivisme #anarkisme #anarkist #anarksiter #arbeiderkamp #demonstrasjon #skeiv #skeivKamp #SkeivtOpprør #svartlamon #Trans #trondheim #UFFA
-
UFFA rocka med Lamon’ på 1. mai
Tekst: Kamerat E.
Bilde: Kamerat E. og FenjaUFFA, Svartlamon, Skeivt Opprør og andre anarkister fylte opp den bakre delen av demonstrasjonstoget 1. mai. Demonstrasjonstoget som i sine tradisjonelle røtter ikke er et tog for å demonstrere forgangen sosialdemokratisk herlighet, men for å kjempe. Anarkister husker på det og minner folket på at det finnes alltid alternativ. En må bare huske å kreve det umulige, og ikke tro at løsningen alene er trygg styring og mer militær slik Vestre manet det frem i sin halvtime til fabrikksliterne på Ranheim. Freakere, hippier, aktivister, pønkere og annen ramp i felles tog, et tog for frihet. Banner med «ete rikingan» og egen trommevogn et alternativt tog, byens nest største, fra Buran frem til det andre toget. Som i år var et demonstrasjonstogene preget av disse dagers folkemord i Palestina.
Som ved tidligere år ble det nok av tid til å studere byens trafikkløsninger. Inkludert rundkjøringer. I år var det UFFA som måtte slå camp i det grønne i rundkjøringa ved Innheredsveien i påvente av resten. Gjennom byens gater med fløyter, trommer og flagg tok folk tilbake viktig byrom fra bilene. I seg selv en protest i den strålende vårsola. Toget ble i år en folkefest, i alle fall den bakre delen. Som alle sikkert husker fra skolebussen var de bakerste setene reservert de kule. De med anarkistflagg.
Med årets 1. maitog var det nesten vanskelig å ikke samtidig sende en tanke til salige Arne Dybfest som hentet med seg idealer om sosialisme, syndikalisme og ikke minst anarkisme tilbake fra USA. Der hadde han dekket Haymarketmasakerens etterspill, på veien hjem hadde han brukt tida sammen med anarkister i Paris og andre storbyer. Anarkisme og 1. mai har tradisjoner sammen også i Trondheim. Selv om det ikke kom noen fra betongfestingen ved Gryta for å hilse på da lystige toner ble spilt utenfor. Ingen frihet uten frihet og ingen 1. mai uten rundkjøringer!
Etter det Bråkmakern erfarer har den mindre pøblete pressen i Nidaros og Adressa i i år valgt å ikke dele bilder fra den bakre del av toget, viktigere å dele bilder av korps på 1. mai. Derfor velger vi å dele et desto flere bilder her. Om du har bilder er det bare å sende inn til redaksjonen.
På kvelden er det program på UFFA, med konserter, appeller og slikt.
(At politiet faktisk senket sperringen inn til Torvet for Svartlamon føltes om ikke annet som litt symbolsk.)
https://brakmakern.no/2024/05/01/sist-og-best/
#1Mai #1Mai2024 #1MaiTog #Aktivisme #anarkisme #anarkist #anarksiter #arbeiderkamp #demonstrasjon #skeiv #skeivKamp #SkeivtOpprør #svartlamon #Trans #trondheim #UFFA
-
Det er noko veldig riktig – både filosofisk og historisk – ved at #nynorsk-wikipediaartikkelen om #anarkisme er langt meir djuptgåande enn tilsvarande artikkel på sidemål.
-
Det er noko veldig riktig – både filosofisk og historisk – ved at #nynorsk-wikipediaartikkelen om #anarkisme er langt meir djuptgåande enn tilsvarande artikkel på sidemål.
-
– Catboy
Inspirasjonen til denne teksten kom etter å ha lest en kronikk av Frank Rossavik i aftenposten i Juni i år. Rossavik utfører et kvalmt stykke beggesider-isme hvor han antydet at skeive har selv delvis skyld i tilbakeslaget mot pride og den skeive bevegelsen. Selvfølgelig med det evinnelige maset om drag-queens, kink i pride og barnevennlighet.
Denne teksten handler om hvordan konservative og moderate tendenser innad i den skeive bevegelsen som forsøker assimileringspolitikk, er med på å skape splittelser ved å kaste enkelte skeive identiteter under bussen. De gjør dette i håp om å bli respektert av normie-samfunnet, AKA cishet-patriarkatet. Men denne teksten handler først og fremst om fenomenet hvitvasking, og hvordan vi kan lære av historien fra tidligere sosiale bevegelser slik at våre sosiale bevegelser kan unngå å bli hvitvasket. Så da passer det å begynne med svarte amerikaneres borgerrettighetskamp i USA.
Hvitvaskingen av Martin Luther King jr.
Det vil kanskje overraske enkelte folk på venstresiden at det var President Ronald Reagan som signerte lovforslaget om innføring av Martin Luther King jr. -dagen som offentlig markering og fridag i USA. Men det er mindre overraskende hvis man ser på det i lys av en bevisst konservativ strategi i å hvitvaske MLK. En måte de gjorde dette på var å skape en kontrast til mer radikale borgerrettighetsforkjempere som Malcom X.
Riktignok hadde MLK og MX uenigheter seg i mellom, men de var ikke ulike som folk skal ha det til, og sto definitivt på samme side i kampen for svarte borgerrettigheter i USA. Vi som har lest eller hørt mer enn bare «I Have a Dream»-talen er klar over hans radikale tilbøyeligheter. I «Letter from Birmingham Jail» advarer han mot «the white moderate», og mot slutten av livet ble han bare mer og mer kompromissløs. En av de aller siste talene før han han ble drept i et attentat, oppfordret han til å kreve reparations (pengeoppreisning) til etterkommere av slaveriet i USA: «Now when we come to Washington in this campaign we are coming: TO GET OUR CHECK!»
Ved å hvitvaske MLK sine radikale politiske uttalelser, og mytologisere ham til en slags snill svart julenissefigur, kan konservative hevde at «if he was alive today», ville han stått på deres side og vært imot Black Lives Matter og kampen mot politivold mot svarte, eller vært mot undervisningen av såkalt «Critical Race Theory». Fox News og republikanske politikere gjentar disse historieforfalskende talepunktene hver januar, år etter år, når det nærmer seg MLK-day 15/1.
I virkeligheten var MLK en svært kontroversiell figur i årene rett før og etter hans død, og populariteten hans avhengte veldig om man spurte svarte eller hvite. I en gallup-meningsmåling i 1966, var hans «approval rating» på 27% blant hvite Amerikanere og 84% blant svarte. Liknende meningsmålinger viste at en høy andel hvite (50%) mente at han «skadet rettighetskampen». Blant svarte som var uenige med ham, var den største andelen (21%) folk som mente at han ikke var radikal nok i borgerretighetskampen, mens bare 8% av svarte mente han var for radikal. Selv etter han ble drept, hadde han en svært høy «disapproval-rating» (75%) blant hvite, og nesten en tredjedel av hvite mente at attentatet var selvforskyldt: «he had it coming».
Det var først på midten av 70-tallet at hvite begynte å se på MLK med nye øyne. Denne gradvise hvitvaskingen av MLK ble svært nyttig for høyresiden. De klarte å avradikalisere borgerretighetskampen ved å skape et falskt skille mellom helgenen MLK og de skumle raddisene i Black Panther Party. Dette er nyttig for de reaksjonære kreftene som har mye å tjene på å splitte og herske en sosial bevegelse. Denne prosessen kulminerte i Ronald Reagan sin innføring av MLK-dagen som offentlig fridag i 1983. For hvitvaskerene var Martin Luther King jr. mer nyttig død enn levende. Som død, har han ingen tilsvarsrett, og dermed kunne man forvrenge minnet hans til å bli en moderat, eller til og med en konservativ figur.
Interseksjonen mellom skeive og svarte borgerrettighetskamper i New York fra 1969
Hovedpoenget med å snakke om hvitvaskingen av MLK og den svarte borgerretighetskampen i USA, er å sammenlikne med liknende prosesser som skjer rundt ordskiftet rundt den skeive bevegelsen og pride. Ikke bare er prosessene like, men det er heller ikke tilfeldig at det har historisk vært sammenkoblinger mellom de to sosiale bevegelsene. Denne delen av teksten handler om hvordan de skeive bevegelsen hadde sterke koplinger til den svarte borgerrettighetskampen siden Stonewall.
Mens Stonewall-opprøret foregikk, satt Afeni Shakur i varetekt i New Yorks kvinnefengsel, mens hun var gravid med den fremtidige rapperen 2PAC. Hun og Angela Davis var en del av et rettsoppgjøret som omhandlet «the Black Panthers 21». De ble senere løslatt etter hennes legendariske kryssforhør av en mannlig undercover-politiinformant. Der klarte hun å bevise at det var de infiltrerende politiinformantene som var de som forsøkte å agitere til terror, og ikke Shakur eller noen av de arresterte Black Panthers-medlemmene.
Mens hun satt i varetekt i New Yorks kvinnefengsel oppdaget hun at hun var skeiv. Kvinnefengselet lå bare noen kvartaler unna Stonewall Inn. Imens Stonewall-opprørene foregikk over flere helger, ble det opprettet kontakt mellom arresterte stonewall-aktivister og Black Panthers-medlemmer i Kvinnefengselet. Etter Shakur ble løslatt ble hun en viktig aktivist for både svarte og skeive rettigheter, og det var sterke sammenkoblinger mellom Black Panthers og den radikale skeive New York-organisasjonen Gay Liberation Front.
På samme måte som det finnes krefter som har ting å tjene på å skape skiller mellom de moderate og radikale kreftene innad i de forskjellige sosiale bevegelsene, er det også en tendens å sette forskjellige sosiale bevegelser opp mot hverandre. Da er det viktig å huske på at det har alltid finnes aktivister som har sett sammenkoblingene og de naturlige alliansene mellom undertrykte grupper, også lenge før ordet «interseksjonalitet» ble oppfunnet.
Hvitvasking av skeiv kamp
Denne teksten handler ikke om regnbuekapitalisme, men den kapitalistiske regnbuen danner en enorm skygge over hele denne teksten. Likevel ønsker jeg å ignorere denne bøygen som heter politisk økonomi, og holde meg kun til politikk, aktivisme og politisk historie.
I det siste har jeg lagt merke til en tendens til å gjøre en liknende hvitvasking av Pride, stonewallopprøret, skeiv historie og den skeive rettighetskampen. Frank Rossavik er en nyttig idiot for disse, og fortjener en Ernst Röhm-medalje. Når folk forsøker å dele skeive identiteter opp mellom de som fortjener eller ikke fortjener rettigheter, da hjelper man fascistene i prosessen med å utrydde oss alle.
Særlig i Storbritannia finnes det en betydelig gruppe homoseksuelle kulturpersonligheter, intellektuelle og politikere, som har blitt oppslukt av TERF-bevegelsen eller blitt truscum. Målet deres er å klippe vekk LGB fra TQ+. I virkeligheten er medlemsmassene dominert av cishet boomere, og finansiert av mørke penger fra Heritage Foundation. Men de pusher lesbiske og homofile boomere foran seg til å være fanebærere. En viktig aktør her er LGBAlliance, startet av tidligere UK Gay Liberation Front-medlem Bev Jackson. Her må det sies at den opprinnelige GLF, både i USA og Storbritannia, var ekstremt transinkluderende og forut for sin tid på 70-tallet. LGBA derimot er en transfob hatorganisasjon som får økonomisk støtte fra staten TERF island. Og selv om de kaller seg «LGB Alliance», er de fleste talspersonene deres som Graham Linehan ekstremt bifobe.
(TW: Holocaust) I tillegg til å drive med historieforfalskning når det kommer til Stonewallopprørene og skeiv kamp, driver disse gruppene historieforfalskning om Holocaust. Nazi-tyskland skilte de ikke mellom homofile og transpersoner, for nazister tilhørte de samme kategori av kandidater til gasskamrene. TERFer tar nazistenes propaganda for god fisk, og påstår at transpersoner ikke var utsatt for folkemord, pga. nazistenes manglende forståelse på forskjellen mellom homofile og transpersoner.
La oss aldri la Pride bli til Ronald Reagans MLK-day. Fuck høyrehomoer, lesbiske TERFer og assimilasjonister! Fuck regnbuekapitalisme!
QUEER LIBERATION!
(Man kan lære mer om dette om man går på youtube og søker etter videoen «The Whitewashing Of Martin Luther King – SOME MORE NEWS».)
https://brakmakern.no/2024/01/01/hvitvasking-av-sosiale-bevegelser/
#1969 #Aktivisme #anarkisme #antifascisme #antirasisme #BlackPanthers #borgerrettigheter #fascisme #Feminisme #frigjøringskamp #GayLiberationFront #GLF #interseksjon #interseksjonalitet #kapitalisme #lgbt #LGBT_ #lgbtq #lgbtq_ #MLKDay #skeiv #skeivAnarkisme #skeivFeminisme #skeivFrigjøring #skeivKamp #SkeivtOpprør #sosialBevegelse #sosialeBevegelser #stonewall #StonewallOpprøret #terf
-
-Kamerat E.
En reise til til Utopia i Trøndelag
Ut mot kysten, ligger det et lite småbruk. På Fjellværøya har mennesker funnet grunnlag for bosetning siden steinalderen. Mellom heier og fjord ligger en stripe med fruktbar jord. Dyrkbar jord. For noen måneder siden ble jeg introdusert for Anne, som fortalte om konseptet og ideen med å gjøre dette bruket til en selvforsynt gård. Et sted i pakt med naturen rundt og et sted der kule folk kan samles. Jeg bestemte meg for at dette stedet ønsket jeg å se selv med mine øyne.
Kapitalisme, vi lever under den hver eneste dag. Den er som en ånd som er i oss og alt rundt oss. Hvordan skal vi kunne unnslippe den? Finnes det en eksorsisme for rense oss fra den og dens synd? Strategiene i møte mot denne vår tids Hydra er like mange som hodene. Og som i myten, om et hode kuttes av vokser det frem bare flere. Om vi ikke finner en vei rundt vill vi i det lange løp bli fanget og bundet og fortært. Spørsmålet blir da heller hvilken andre former for opprør finnes det, om enn mindre direkte?
Hva er grunnlaget i økonomien og på hvilken side står bøndene? Mat og andre nødvendigheter som klær utgjør en kjerne i en hver økonomi. Hvordan mat produseres og distribueres og om hvem som koordinerer dette, er sentralt for å forstå hvilket samfunn vi lever i. Produksjonskjeden og hvem som koordinerer og tjener på den er av de mest fundamentale tingene vi kan undersøke. Når vi har identifisert hvordan produksjon av mat er nøye kontrollert og hvordan det industrielle landbruket er med på å ødelegge naturgrunnlaget vi trenger i det lange løp. Store deler av landbruket, selv om det er i Norge tradisjonelt vært små selvstendige bruk (om ser bort fra hvordan det egentlig var på flatbygdene med store gårder som holdt mange husmenn. Den rike bondestanden har derimot i liten grad hatt for vane å stå sammen småkårsfolk, arbeidere og dem som reiste langs veiene. Nei storbonden har alltid vist at de er der opp sammen med de mektige. At den grunnleggende alliansen er med staten og de konservative. I det lange løp frykter enhver storbonde en mulig jordreform.) Om vi skal håpe på forandring må det være på et grunnlag av mindre bruk, som i en periode var vanlige, og vi må se på strukturer som ikke gjør drifteren til gjeldsslave for bankene. Det siste er regelen heller enn unntaket i det kapitalistiske landbruket. Gjelden som hele tiden vokser, investeringer i nye maskiner, som igjen generer mer gjeld, og mer og mer mister gardbrukeren frihet. Selv samvirkene har blitt til rene profittsøkende industriaktører, som presser produsentene til å legge ned eller investere enda mer. Når en i dag ser megafjøs, gigantiske kyllingfarmer, industrielle produksjonsanlegg er dette resultat av kapitalismens logikk. Den fire bonden er igjen blitt leilending, men ser det ikke selv. Og det er en i stor grad villet politikk… Hvordan landbruket ser ut, hva som produseres der og hvem som høster fortjenesten…
Reisen ut fra byen tar et par timer, lenge nok til å kjenne på en avstand til byen. Det er slutten av mai. Tid for å så og plante. Nydelige mennesker, plantet vårløk. Ordnet med gjerde. Rådyr er det på Fjellværøya og de finner mat der mennesker dyrker. Tok en tur opp Fjellet, utsikt over land og sjø. Vårsol, før sommeren. Invitasjon til feiring av midtsommer.
Byråkratiet, selveste systemet, er ikke der for at den som skal prøve å drive på sin egen måte. Små og i myndighetenes øyne alternative måter og organisere er for det meste i veien og et rusk i maskineriet. Noe som skaper brysomt ekstraarbeid. Reguleringer kan også være det bestes fiende. Her er er det i skjæringspunktet mellom gode hensikter og intensjoner på den ene siden og frihetsrommet for folk å etter beste evne skape noe selv på de andre. Dagens strukturer fordrer tilknytting til de etablerte industriene. Smarte løsninger motiveres ikke, kreativitet er i mot systemet. Det verste er at ingen egentlig ser ut til å ha fantasi i byråkratiet, noe som igrunn ikke er merkelig all den tid at så nær som ingen ansetter byråkrater for å gjøre noe som utfordrer de store strukturene, den konsumbassetre kapitalismen er målet og det er der makten i samfunnet ligger. Ideen om staten som et alternativ til markedet er en tom idé. Snarere er staten til tider mer preget av markedstanken enn mange som driver med en eller annen form for næringsvirksomhet. Byråkraten blir da en forlengelse av dette systemet. En som følger reglene, som er laget i forståelse med mektige interesser.
Å komme ut på Fjordbruket midt på sommeren, på årets lyseste dag og kunne feire starten på den virkelige sommeren i Trøndelag var en opplevelse. Fra fjellet så vi rundt i landskapet, mellom hav og fjell, et landskap mellom tradisjon og jaget etter profitt. I vikene rundt fjorden ligger store flytende industrianlegg. Der laks skal bli til milliarder, profitt for de aller rikeste før de flytter til Sveits eller Bahamas. På fjellene og øyene rundt står store industrianlegg og produserer strøm. Hvem trenger strømmen og til hva, er det naive spørsmålet en i vannvare kan komme til å stille seg? Det kalles enkelt det grønne skiftet, men hva er det egentlig. Av en eller annen grunn er energibehovet sterkt økende. Det finnes to veier forbi den fosileavhengigheten vi lever under. Den ene er tenke en fortsatt vekst, hvor innsatsfaktoren er energi i store mengder eller en tanke om at en gjennom smartere og alternative syn på hva verdiskapning er kan leve bedre med et langt mindre avtrykk. Igjen er det en åpenbar protest ved å leve mer kollektivt, mer av og med jorden, mindre avhengig av nye materielle gleder. Lenge har det vært et nesten uslåelig argument at vi stadig trenger mer strøm, bedre veier, flere laksemerder. Mellom milliardinvesteringene er det kanskje få ting så motkulturelt som et kollektiv og et småbruk?
Det er ikke tilfeldig. Når små bruk i distriktene legges ned og de store bare blir større. Det er ikke tilfeldig at det kommer motstand. Noe motstand i form av protest, noe kommer i form av å flytte ut. Som i tilfellet Karlsøy, der anarkister fulgte drømmen om livet med bruk langt unna storsamfunnet. I seg selv et opprør mot samfunnet har tanken om småbruket vært en del av drømmen fra den grønne venstresiden. Utopien under dystopisk fremtid. Levende motkultur på 1970-tallet, skaff deg småbruk eller jordbrukskollektiv. Om vi greier oss kan vi kanskje frigjøre oss og leve i vårt eget intetsteds, vårt utopia er noe vi må skape her og nå. Kan ikke vår kjøkkenhage være paradiset vi ble stengt ute fra da vi spiste av kapitalismens frukter? Landbruket er på lang vei blitt industri, fremmedgjort, forgjeldet der bonden er husmann på eget bruk.
Vi må jorde oss, puste dypt inn. Naturen, landskapet, menneskene la oss få en pause fra hverdagen. Drømmen for mange er Fjordbruket. Drømmen som også kan bli virkelig. Fjordbruket er ikke Utopia, det er et sted her, i presens. Fjordbruket på Fjellværøya et sted mellom sjø og fjell, et sted med lang historie, et sted der mennesker møter hverandre og ser forbi hverdagslivet. Den neste gangen jeg var utover var jeg ikke alene, ikke det at en er alene på Fjordbruket. Måneden var august, og folk fra fjern og nær la på reise. Trosset flom og uvær og reiste ut til det som skulle bli et eventyr. Dager med sol, mennesker og de dype samtalene. Sensommeropplevelser, en følelse av frihet og samholdet som kan være mellom mennesker. Der mye handler om hard arbeid, idealisme og aktivisme, var det befriende i det kollektive. I motsetting til kommersielle festivaler, der noen frivillige arbeider livet av seg og resten bare kommer for å nyte var dette noe helt annet. Et sted der folk spilte musikk fordi de ønsket og ikke for å få betalt. Der alle bidro etter evner og lyst og alle fikk. Langbordet dekket i enga med grøden fra en sommer under Trøndelags skiftende vær. En tidlig høsttakkefest, feiringen overgangen mellom sommer og høst. Mellom frihet og hverdag. Et skifte som gav inspirasjon til høsten. Et sted der en kunne komme å lære, lytte og dele, der deltagerne bidro med kunnskap, kreativitet og arbeidskraft.
Kunnskap i tradisjoner handler i stor grad om hvordan en kan greie seg uten de store industriene. Kunnskap om å leve i en skiftende natur. Leve på det grunnlaget som eksisterer lokalt. Det er sprengkraft i praktisk kunnskap. Kunnskap som i liten grad har prioritet i skolen og sjeldent læres bort i hjemmet kan være med å sikre oss veien mot et samfunn mer bærekraftig og langsiktig enn det de fleste av oss lever i i dag. Her kan det være alt fra kunnskapen om hvilken sopp, urter og tang som er egnet som mat. Hvordan en kan bruke tradisjonelle håndverksteknikker til å løse moderne utfordringer. Hvordan en kan se at det er behov for andre løsninger enn å tæppe eller vippse. Permakultur, kunnskap om jord og vekster. Se hvor vannet renner i landskapet og utnytte dette. Kunnskap om det praktiske gir muligheten til et lavere avtrykk og en større frihet som uavhengigheten gir.
I starten av oktober var jeg der igjen, nå var det dags for å høste, vårløken jeg selv var med å plante skulle opp av jorden, og bli mat. En hane hadde møtt sin skaper og lå i gryta. Slik burde det vært flere steder, fjernt fra mat pakket i plast, fjernt mat som er i sesong hele året. Høstfarger, den klare luften, regnet og solen. Enda er det noe tid til vinteren. Og det var tid til å skrive.
For og oppsummere: Tiden tilbrakt denne våren, sommeren og høsten på Fjordbruket har vært nydelig og nødvendig. En stor inspirasjon. Et sted der en kan senke skuldrene. Slappe av fra hverdagen og gjøre et arbeid bokstavelig talt mer matnyttig enn hverdagslivet. Her er ikke bullshit jobs. Du kjenner på en form for liv etter annen og mer naturlig rytme, noe som høres ut som en klisje. Men tanken om en klisje varer bare frem til en selv har opplevd at rytmen faktisk er en annen. At en legger seg og våkner uten forstyrrende gatelys og trafikkstøy, bare hanen som varsler at timene går.
En kan selvsagt kalle det en umulig drøm for mange, men Anne og de andre på Fjellværøya lever dette livet. En kan tenke det ikke nytter, at en aldri vill kunne leve et annet liv enn i storbyen, men likevel nytter det kanskje om en leter etter muligheter? Det er ikke enkelt, det er ikke en enkel vei, men den er kanskje i det lange løp langt mindre belastende enn hverdagen i byen, tiden vill vise? Om ikke alle alltid kan leve drømmen hele tiden, er det en vedvarende inspirasjon at noen gjør det. Og at de gir mulighet for andre som trenger en retreat fra hverdags rytmen. Å trekke seg tilbake noen dager eller uker handler ikke så mye om å hva en sier nei til som det en åpner opp for. At det trengs flere steder som Fjordbruket er klart. Unge må få muligheter til å følge denne drømmen, mens de er unge.
Drømmen om opprøret mot kapitalismen har mange former. En av dem er et rolig og stille småbruk, ute ved kysten, der en kan dyrke mat og der en kan invitere inn folk til et kollektiv. Et utopia som ikke er et utopia, et sted en selv kan skape, det er ikke lett, men det er mulig.
-
-Kamerat E.
Fjellet, ligger der, fra før vårt minne. Vokter over landskapet. Der mennesker har møtt den skjulte naturen i uminnelige tider. Et sted som er som en monolitt mellom jord og himmel. Fjellsiden gjennom et døgn, ulike farger, skygger, lys og mørke. Et levende landskap under en stoisk vokter. En kan anta de lange linjene i landskapet. Tenke tilbake hunderede av år, hvordan så menneske da på dette landskapet? Hva som vokser her får likesom en følelse av det magiske landskapet. Et landskap som gir, om en vet å behandle det riktig. Moder jord gir tilbake, mer enn en aner og fortjener. Hvordan oppdager vi landskapet? Hva ser vi når vi ser på naturen? Møter vi treet i skogen? Undrer vi oss over mosen, eller tråkker vi den bare ned? Ørnen har sitt utkikk fra fjellets topp. Under flyr ravnene, de som ser alt og vet alt. Ser hva vi lever etter i en hverdag fjern fra menneskelighet. Vi må våge å møte Natur, hilse henne i natten. Under stjernene, nordlyset og den lyse juninatta. Hun vi ser i treet, og gresset, soppene og fjellet. For å kunne svev på sterke strømmer som ørnen må vi la oss frigjøre fra hverdagen. Sveve høyt over slit og hverdag. Vi må våge løfte blikket mot fjellet. Se med ravnens øye inn i oss selv. Finne utsikten innover. Sletten mellom fjellet og fjorden et magisk sted. Der vi kan møte Natur og oss selv. Tåke driver over våt sensommer eng i lyset fra stjernene. Solen stiger opp bak fjellet. Vekker livet til bake og tåkene driver sakte vekk. Natten glir over i dag. Lyset vinner frem!
Vi må lære og erfare å elske naturen rundt oss alle dager alltid.
-
-Catboy
I en episode av podkasten Behind the Bastards (12.10.2023) påpekte Robert Evans at på grunn av fascismens iboende irrasjonalitet, så er fascister notorisk dårlige på å gjøre gode risikoanalyser og sikkerhetsvurderinger. De har en tendens til å alltid feilberegne fiendens styrker og svakheter, og har en tendens til å både overvurdere og undervurdere trusler mot dem selv. Dette fikk meg til å tenke på Umberto Eco sitt essay Ur-Fascismen, hvor et av de mest minneverdige poengene er hvordan fascister har en tendens til å se på fienden som «samtidig for sterk og for svak». Noen ganger er fienden en allmektig jødebolsjevistisk sammensvergelse som styrer hele verden i all hemmelighet. Andre ganger, som med operasjon Barbarossa, er de så svake at i følge Hitler, trenger wermacht bare å sparke inn døren til Sovjetunionen for å få det hele råtne byggverket til å falle sammen. Som Umberto Eco påpeker så avhenger hvilket fiendebilde de har av den «retoriske konteksten».
Man kan kanskje tenke seg at disse gjensidig motstridende fiendebildene er bare noe fascistene bruker i propagandaen sin, men mye tyder på at denne motsetningen er bakt inn det fascistiske verdensbilde. At dette er et eksempel på Orwellsk dobbeltenkning; evnen til å ha to motstridene tanker i hodet samtidig, og helhjertet tro på at begge er sant. Det at de tapte andre verdenskrig, mye på grunn av deres ekstremt dårlige evner til å predikere risiko, er et bevis på at dette er tilfellet. Fascismens dyrkelse av vold, handling for handlingens skyld, deres avsmak for intellektualisme og rasjonalitet som noe veikt, feminint og jødisk; alt dette er eksempler på fascismens iboende irrasjonalitet. Antifascister bør legge merke til denne iboende svakheten i fascismens natur, fordi den fører i praksis til dårlig risikovurdering og dårlig operasjonssikkerhet fra deres side. Antifascister bør være klar over dette og utnytte denne svakheten ved alle anledninger.
https://brakmakern.no/2023/12/27/hvorfor-fascister-er-sa-darlige-pa-risikovurdering/
#anarkisme #antifascisme #antifascist #BehindTheBastards #fascisme #podcast #risiko #risikovurdering #sikkerhet #sikkerhetsvurdering
-
-Lumi B
Ein kort guide til midlandsnormalen
Du hev kanskje undra på kva greia med namnet til Ivar Matlaus-bokkafé var. Ivar Matlaus. Kven var han Ivar? Kort sagt: Ivar Mortensson-Egnund — som han heit — var ein folklorist, målmann, okkultist, prest og venstremann. Eit spennande og eksentrisk menneske, kann ein godt segja. Han var nokso språkinteressert; Han hadde sterk interesse i både norrønt og dei gamle kvædi, og var den fyrste til å omsetja Edda til norsk.
Han utgav fleire bøkar på eit nokso gamalvori og dialektalt mål, som minte mykje meir om kvædemåli og midlandsmåli, enn det gjorde tradisjonell landsmål. Midlandsnormalen het dette skriftspråket.
Midlandsnormalen var ein variasjon av nynorsk på tidleg 1900-tal, som hadde deilvis offisiell status, og vart utforma av Rasmus Flo og Arne Garborg. Dei gav ut boki Midlandsmaal, som viste på yviflata korleis ein skriv på denne normalen. Liti litteratur vart gjevi ut på midlandsnormalen, og normalen vart fort gløymd og fyrlatin ut yvi 1910-talet.
Olav Aukrust, Arne Garborg, Hulda Garborg, og Ivar Mortensson gav ut fleire bøkar på denne normalen. Du er kann hende kjend med Norsk Klædebunad og Heimestell av Hulda Garborg, Haugtussa og Bondestudentar av Arne Garborg, eller Emne av Olav Aukrust.
Ordvalet og endingane ber preg serleg av målføri frå Øvre-Telemark opp til Nord-Gudbrandsdalen, men du vil sjå mange fellestrekk med austlandsk elles og trøndersk. Kann hende dette kann resonnere litt med trønderane som les dette.
Dette er ogso den typen nynorsk som hev inspirert meg mest dei siste åri, som eg hev til tidir tilnærma meg. Då fær du kanskje lært litt kva som hev inspirert mi glede med å leike med språk, og kanskje du let deg inspirere, eller i minsto lærer noko nytt.
Ortografi
Eit trekk du kjem til å leggje merke til ganske fort, er at dei var veldig glade i vokalane i og u, og dessutan droppa T-ane ein ikkje uttalar. Å ende ord på i er noko som var ganske typisk fyr nynorsk fyrr, men MN tek det ofte steget vidare. Ein ser ofte endingar som -in eller -ir.
Ljodbrigde (i-omljod)
A > E: Mann, mennar; Lang, lengre.
Å > Æ: Tå, tær; Låg, lægre.
O > Ø: Bok, bøkar; Stor, større.
U > Y: Mus, mysar; Ung, yngre.
Jo/Ju > Y: Ljuge, lyg; Mjuk, mykje.
Ein hev ogso u-omljod, eller hardt ljodbrigde, som inneber at A-ar vert til O. Døme: Born, fleirtal av barn; Onnor, hokyn av annan; Tonn av tann; Sogu, eigenleg kasusform av saga.
Kort om kasus
I omsetjingar av eldre dikt, so vert dativ sporadisk nytta i midlandsnormalen. Men elles er det ofte nytta i faste uttrykk, som endingane -o og -om. Fyr longo, på nyo, i eino. Dativ i kvæde hadde nokon gongir eit meir fullstendig system, serleg om det er ei omsetjing frå norrønt. I samansetjingar kann ein ofte finne -a- og -u- frå gamle genitivsformer, og so nyttar ein ofte ord som dagsens eller landsens; -sens er ei gamal genitivsending.
Pronomen & determinativ
Ein skriv honom i objekt fyr han, de i staden for det, og me framfyri vi. Ord som eigen og ingen heiter eigin og ingin, og er bøygde slik: eigi/eige og ingi/inkje. I tillegg finst hokynsbøygjingane nokor og onnor; Formi ingor finn me dessutan hjå Olav Aukrust.
Substantiv
Hankynsord
- Dag — Dagen — Dagar — Dagane
- Lykil — Lykilen — Lyklar — Lyklane
- Bakke — Bakken — Bakkar — Bakkane
- Bekk — Bekken — Bekkir — Bekkine
Mange hankynsord som endar på K eller G fær same bøygjing som bekk. Ord å merke som bekk: drykk, gjest, gong, kvist, lim (lem), rygg, saud, stad, vegg, vev og vin (venn).
Med ljodbrigde
- Mann — Mannen — Mennar — Mennane
- Bonde — Bonden — Bøndar — Bøndane
Ås (norrøne gudar) og son vert æsir og sønir i fleirtal.
Hokynsord
- Skål — Skåli — Skålir — Skåline
- Hulder — Huldri — Huldrir — Huldrine
- Elv — Elvi — Elvar — Elvane
Dei fleste sterke hokynsord fylgjer same mynster som skål. Ord å merke som elv: gyger, helg, møy, sæter, vik, øks og øy.
Med ljodbrigde
- Hand — Handi — Hendar — Hendane
- Gås — Gåsi — Gjæsar — Gjæsane
- Bok — Boki — Bøkar — Bøkane
- Mus — Musi — Mysar — Mysane
Tonn heiter tennar/tennane i fleirtal, slik som: fonn, honk, stong. Olav Aukrust nytta hond fyri hand.
- Tå — Tåi — Tær — Tærne
- Klo — Kloi — Klør — Klørne
- Ku — Kui — Kyr — Kyrne
Linn bøygjing
- Vise — Visa — Visur — Visune
- Viku — Viko — Vikur — Vikune
Som vise hev me: Gryte, hytte, kvinne, kråke. Som viku hev me: furu, hosu, stogu, selju.
Inkjekynsord
- Hus — Huse — Hus — Husi
- Auga — Auga — Augo — Augo
Som auga, hev me ogso: eista, hjarta, hyrna, nyra, nysta og øyra.
Verb
Segnordi endar i infinitiv anten på -a eller -e, dette svarer ganske godt til trønderske mynster, td: Å kaste, å vera. Vanlege ord som hev -a inkluderer: baka, byrja, draga, eta, fara, gjera, hava, koma, laga, lesa, liva, prata, sitja, skula, spyrja, taka, veva, vita. Dei fleste sterke verbi fær -i i presens perfektum, so i staden fyr har vore heiter det hev vori.
Nokre unike verbformir
MN hev — som eldre nynorsk elles — mange unike verbformir som no er borte. Ein nyttar hava/hev, gange/gjeng og stande/stend fyri ha(r), gå(r) og stå(r). So hev ein ogso fær og slær fyri får og slår. Presens perfektum: havt, gjengi, stadi, fengi, slegi. Imperativ gakk og statt fyr gå og slå.
Adjektiv
Positiv
- Grøn — Grøn — Grønt — Grøne
- Opin — Opi — Opi — Opne
- Litin — Lita — Liti — Små
Komparativ og superlativ
- Grøn — Grønare — Grønast
- Opin — Opnare — Opnare
Med ljodbrigde
- Lang — Lengre — Lengst
- Låg — Lægre — Lægst
- Stor — Større — Størst
- Ung — Yngre — Yngst
Andre ord
Ordi føre, over og lenge skriv ein som fyri, yvi og lengi. Det heiter framleis etter og under.
https://brakmakern.no/2023/12/25/korleis-skrive-nynorsk-som-ivar-matlaus/
#Aktivisme #anarkisme #IvarMatlaus #IvarMortensonEgnund #IvarMortensonEgnund #linguistikk #Matlaus #Midlandsnormalen #SkeivtOpprør #språk #språkforskning #språknerd #språknerderi #trondheim
-
Tekst: Kamerat E.
Ute i havets brenninger ligger vår øy…
Vi runder odden, der ligger den, øya som har betydd så mye for motkultur og anarkisme i Norge. Øya som i 50 år har vært et fenomen. Et forgjettet sted – et mytisk sted. Hippier, anarkister, muslimer, geiter og villsau. Karlsøyas nyere historie er historien motkultur i bygda som den norske stat ville legge ned. Lenge betalte staten folk for flytte bort, kommunen flyttet kommunensenteret, øya skulle avfolkes. Protestbevegelsene så denne sentraliseringen, og Karlsøy ble symbolet. Karlsøya hadde vært et senteret for aktivitet i tusener av år, her hadde folk bodd, drevet handel og levd, og herfra skulle folk flyttes vekk. Det var hitt flere fra miljøet rundt Gateavisa flyttet på midten av 70-tallet med en protest og en drøm om et alternativ til det etablerte. Det var her Jan Bojer Vindheim og Kari Berg sammen med andre drev anarkistisk forlag og etablerte magasinet Vannbæreren. Det var her de da unge, og urbane, anarkistene skulle drive småbruk kollektivt. Karlsøya blomstre. En protest mot stat og kapital og konformiteten. I dag er Karlsøya bare en times kjøring og halvtime med ferje fra Nord-Norges metropol Tromsø. Tross for det er det fortsatt en annen verden. Det er en annen verden her, og reisen er en pilegrimsferd. I dag er største parten av øya vernet som naturreservat.
I mer enn 20 år har Karlsøyfestivalen trukket til seg anarkister, hippier, kunstnere og fredsaktivister fra hele verden. Fra Palestina, Irak, Russland og andre I en tid der stadig mer kommersialiserte bygdefestivaler sliter økonomisk og med stadig færre frivillige er alle deltagere på Karlsøy. Alle bidrar, og alle er med på beslutningsprosessene. I naturen, på sletta mellom hav og fjell, samarbeider kunstnere, aktivister og alternative folk om å skape en festival og et fellesskap. Folk snakker om Karlsøy og det er en grunn til det. Fra dekket på ferja, mens øya jeg før bare hadde sett bilder kom stadig nærmere kjentes det som jeg var på vei til et magisk rike. Et sted der jeg følte meg som hjemme fra det øyeblikk jeg forlot ferja. Den som i sin tid hadde vær så omdiskutert. I filmen «Mellom geiter, rock og Muhammed» fra tidlig 90-tall ytret barna sin tanker farene knyttet til at øya kunne bli åpnet for biler. Filmen gir et innblikk i skjæringen mellom ulike motkulturer og visjoner på ytterkanten av det konforme samfunnet. Karlsøya hadde kanskje ikke moderne ferjekai, men var frihavn for dem søkte et annet liv. Fortsatt lever drømmene og visjonene.
Kunstprosjekt, skulpturer, byggeprosjekter. 22 grader på 70 grader nord, klar himmel, blå sjø. Nakenbading med fri seiling til polhavet. Anarkistisk frihet langt fra normer og fordommer. På Karlsøya gjør du som du selv vill. Så lenge du lever og lar leve og ikke plager andre… er det frihet nok for alle på Karlsøya. Når folk går sammen skapes magiske øyeblikk. Tett på natur og med historiene og drømmene om at et annet samfunn faktisk kan være en mulighet. Mer enn 60 år siden maktmenneskene fattet vedtak om avfolking og fraflytting er utkanten et av de eldste og mest sentrale stedene for motkultur. Sammen med urbane områder som Christiania og Svartlamon kan en også nevne den lille øya langt mot nord når en lister opp steder der anarkismens ideer fortsatt er virksom i Norden.
Det er noe befriende over å tenke at en ikke får mer enn selv er villig til å bidra til å skape. Der en andre steder kan komme som en konsument av kultur er ikke Karlsøyfestivalen et sted der en kjøper seg en standardisert opplevelse. Det er stedet der selv er med å arrangere, der artister er deltagere og deltagere er frivillige, der det ikke finnes en fast ledelse eller noen enkeltperson med full oversikt eller myndighet. Da jeg gikk inn på festivalområdet var enda mye uferdig, scenen var ikke bygget, i konsertsalen ble det malt og pusset, folk tok en øl og gikk rundt å ordnet småting. Gradvis, som et fotografi som blir fremkalt, endrer festivalområdet seg. Prosjekter blir ferdigstilt. Kjøkken teamet sitter ute og kutter løk i sommersolen. Når jeg sitter og skriver dette blir jeg avbrutt og invitert med på broderiverksted. Noe en må regne med på Karlsøyfestivalen.
På Karlsøy så det mørkt ut, men på 70-tallet med utilsiktet tilflytting av unge med et aktivistisk sinnelag ble det etter få år en babyboom. Stikk i strid med intensjonene til sentraliseringskåte byråkrater og politikere. Den samme politikken som var ment å legge ned det som ble sett på som et lite økonomisk samfunn ledet til at nettopp dette dødsdømte samfunnet ble mer levende enn kanskje noen gang. Også på 80-tallet var det på nytt mange unge tilflyttere og det var på nytt mange barn på øya. Nå er det mange år siden skolen stengte. Men fortsatte fylles øya av barn den uken festivalen varer. Barnemakt og fri aktivitet for barn i alle aldere er del av programmet. Her er det noe for de fleste. Friheten på en øy der antallet kilometer bilvei er ensifret gir mulighet til fri lek og utfoldelse.
Karlsøysamfunnet er i dag lite, med rundt 40 fastboende, men de har butikk, pub og et levende kunstmiljø. Hver uke møtes de som bor her på pubben for felles middag og et par øl. Et fellesskap i lokalmiljøet som kanskje kommer av å være på en øy der en i helgen ikke kommer seg noe sted? Mye er skrevet og sagt om øyboere. Noen mener at folk på øyer blir isolerte, konservative og sære. På Karlsøya er det motsatt. Herfra ble bøker og frihetlige trykksaker sendt ut til by og bygd. Og det er her folk nå kommer fra hele verden for festivalen, stemningen og friheten. Karlsøya er er ikke et sted du rømmer fra verden, men du rømmer fra hverdagsnorges kjedsommelighet inn i verden. På denne øya er det nok luft til å tenke og leve friere og mindre fremmedgjort. Her kan du kaste klærne, her km du danse, her kan du leve sakte og her styrer du selv din egen tid og ditt eget arbeid. Her kan du sparke basse i natten som ikke blir mørk.
Konserter til solen står opp, sang dans og leirbål. Nye bekjente fra fjern og nær. Verksteder med politikk og tanker om fred. Fred, ordet vi ble opplært til å like som barn, men som i dag knapt ytres høyt. Karlsøyfestivalen for fred, og det slår meg hvor lite vi snakker om fred. At fred er i ferd med å bli et av tidens tabu. Et ord som ikke høyt må ytres, noe som vi skal like tro at er en umulighet. Hvor er vi på vei? Vi trenger en ny protestbevegelse, en bevegelse av dissidenter som ser forbi krigsretorikken. Fred handler ikke bare om fraværet av krigshandlinger, fred handler om en dypere harmoni. Ikke uten kompromiss, ikke uten offer. Fred handler om miljø. Handler om mennesker og menneskeheten. Fredsfestivalen Karlsøy er kanskje et av de viktigste bidragene. Freedom Theater kommer fra Jenin, Palestina, en by og en flyktningleir, et sted der håp og drømmer om fremtiden trues av stridsvogner og der jagerfly er del av politioperasjonen. Tobasis monolog om reisen fra Jenin vitner om kraften som ligger i teater, scenekunst og humor i møte med okkupasjon, krig og ødeleggelse. Mens bombene regner over palestinske familier går tankene til teateret i den stengte byen Jenin.
No techno no poetry, var et av høydepunktene, og i seg selv et bevis på at en ikke bare kan boikotte kultur. At ingen er sitt land. Et skeivt kollektivt, fra Russland. Fra gateaktivisme under totalitært styre og forfølgelse til fredelige Karlsøy. Kunst- og aktivistkollektivet No techno no poetry viser ulike former for fredsaktivisme fra innsiden av et regime der bare det å kalle krig for krig er gjort til en straffbar forseelse. Skeiv aktivisme i et land der konspirasjonsteorien om «Gayropa» er blitt dyrket av regimet i mer enn 20 år. De måtte flykte. De spiller fengende og dansbar musikk i sene kveldstimer og viser at motstand også finnes under den gamle KGB-offiserens jernstyre. Det ingen av de norske pridene greide, greide Karlsøyfestivalen. Ikkebinære aktivister fra St. Petersburg burde vært stemmene vi alle lyttet til i 2023… men kanskje er det for radikalt, for lite svart hvit for lite preget av geopolitikk for haukene. Kanskje er det ikke bare haukene i Moskva som føler seg truet?
Som en avrunding av festivalen var det tradisjonen tro konserter siste kveld. Der spilte det legendariske bandet Karlsøyprestegård. Bandet som beskrev sitt prosjekt med å fortelle fortellinger, som de gamle fortellerne, både nye og gamle låter og noen av dem alltid like relevant. Tekster om sivil ulydighet, opprør og møte med systemer som undertrykker. Enten det her er snakk om stat eller religion. En av bandets gamle låter fra overgangen mellom 70- og 80-tallet er like aktuell den dag i dag. Lovmann, en låt like som den var da albumet Dyret kom ut i 1982. «Han har jobb som ufeilbarlig, men han er farlig for deg og meg.» Er en linje mange som er i bakhodet til mange som har erfart møte med lovens voktere. «Han er en lovmann, han kan gjøre hva han vill med loven i ryggen, han er en mann, han er en lovmann, en rett mann i gal stilling.» For alle som har fulgt med de siste månedene er det klart at aktualitetene ikke har blitt mindre. Min tanker gled raskt til Kongsberg og til den enda større offentlige skandalen rundt NNPF, tidene kan en argumentere er i endring, men maktstrukturene er de samme. Makta råder, og mot denne finnes det en øy, et band og ikke minst en festival langt nord med et budskap. Og ovre festivalhuset, i den gamle skolen, vaier det røde og svarte flagget for frihet og opprør.
Om målet er en verden i balanse. Et sted med frihet, bærekraft, fred og omtenksomhet er det avgjørende at en selv er med på reisen. Deltager, ikke en som bare har kjøpt billett. Når alle er med på å skape noe sammen er det ikke lenger dugnad. Det er ikke lenger idealisme, det er samfunn. Skal vi forandre verden må vi selv også leve og erfare den verden vi drømmer om. Det er denne drømmen som lever på Karlsøy. Det må sikkert regnes som et av disse store paradoksene i historien at nettopp øya som skulle avfolkes i stedet ble et senter for motkultur, og er det fortsatt mer enn 50 år etter at de første anarkistene valgte å flytte til en utpost på en fruktbar øy langt, langt mot nord.
Solen står opp bak fjellene i nord-øst, sjøen ligger stille, bålet spraker og stranden ligger kritthvit… noen få timer igjen til ferjen legger fra land. På 1990-tallet kom tilslutt ferjekaia, men den skumle bilismen en advart mot uteble i stor grad. Igjen skal øye overlates til de fastboende, til sauene og naturen, til neste år og en ny utgave av Karlsøyfestivalen igjen fyller øya med folk fra store deler av verden. Og jeg reiste hjem fra Karlsøy med kjærlighet. Kjærlighet til denne magiske øya på 70 grader nord…
https://brakmakern.no/2023/12/22/fred-kjaerlighet-og-anarkisme-pa-karlsoy/
-
Tekst: Kamerat E.
Motkultur er ikke et tilbakelagt kapittel. Der tidligere motkultur har blitt transformert til (kommersiell) kultur er det fortsatt lommer for å tenke og handle anderledes, en må ta et aktivt valg om å oppsøke det. Motkultur i dag er ikke nødvendigvis det samme som det den brukte å være en gang tilbake på 1960-tallet, all den tid har kulturen og samfunnet endret seg. Likevel er parallellen der. Det betyr ikke at den har mindre betydning eller viktighet. For i et samfunn der det som er mainstream er over alt, der algoritmer og kommersielle interesser leder oss inn i en ellers hjelpeløs posisjon som evige konsumenter, trengs et opprør. Og hva er bedre enn å starte opprøret med å ikke konsumere det som er platt, dyrt og fremmedgjørende? Hva med å ikke la seg lede av vår tids opium for massene, der det før var kirka som holdt posisjonen som langer av massenes opium, er den rollen i dag fylt av kommersielle aktører. Fra barer drevet av kjeder til Netflix og YouTube, her handler det om å holde oss i ro som kulturkonsumenter. Trekke oss inn i en passiv og konsumerende tilstand. En tilstand der vi drives frem av vår egen higen etter soma, vår flukt. Vi arbeider da heller livet av oss for å ha råd til å glemme at vi arbeider oss til døde. Det er her den alternative kulturen kommer til sin rett. En kan spørre hva motkultur i dag er, og det kan finnes mange svar på det spørsmålet. Fasiten er til en hver tid opp til debatt, slik det bør være.
Som eksempel kan vi se på studentkulturen. Den er ofte kalt for fri, men er den egentlig en motkultur? Er den et alternativ? En kan spørre seg i så fall, dersom den er det, hvorfor selger landets kanskje største frivillige student- og kulturfestival, UKA, sin sjel og seg selv til oljeindustrien og Equinor? Og hvorfor valgte Studentene på Samfundet å selge sjela si til Reitan i 2020? Er drømmen om å være stor og størst helligende slik at en slipper å tenke på samvittigheten? Hva er hensikten med gigantiske telt oppe ved universitetet eller nybygg til hundrevis av millioner? Frivillighet i seg selv betyr på ingen måte et nødvendig brudd med den kapitalistiske realismen, i stedet selger frivillige studenter sin legitimitet, sin kulturelle og politiske kapital til noen av de mektigste kapitalaktørene i samfunnet vårt. Det har lenge vært snakk om forskjellige former «vasking», kanskje studentvasking burde legges til denne listen. En sier det er for massene, men er det ikke mer for å kunne gi noen hundretalls studenter muligheten til å realisere seg selv, noe som i seg selv, på ingen måte er galt, men premisset om at en kun kan klare dette gjennom en rik og mektig mesen er av typen tankevirus som er uforenelig med sann motkultur. Til alle studenter i Trondheim, det finnes alternativer! Du kan finne deg en vei der du selv kan bruke din priviligerte posisjon aktivt, du kan leve friere, du kan bruke din tid uten å selge din sjel, verken til universitetsdyret eller til kapitalkreftene.
Motkultur er ikke et absolutt begrep, men den må i alle tilfeller være drevet frem av en annen motivasjon enn å bidra til en enda høyere profitt. Ikke-kommersialisert kultur finnes, den utøves, men den krever at folk velger bort en del av det som gjør en ufri. Og nok at en velger bort penger og inntekt for å leve et friere liv. Den krever at en faktisk tar et og annet prinsipielt valg, akkurat som en aktivist må ta valg. Det enkle er å drepe fritid med å nyte enda et kommersialisert kulturprodukt, en tjeneste eller et av de lovlige nytelsesmidlene støttet opp av mektige industriinteresser og staten. Staten som tjener godt på våre avhengigheter, og gir oss kulturopplevelser som i liten grad er egnet til å skape en stemning av opprør eller egentlig tilfredshet. Det kan synes som et av paradoksene at den statstøtta kulturen er av de dyreste formene for underholdning vi kan oppsøke. Frem til en ser hvordan mainstreamkulturen i det hele spiller ut en rolle i en kapitalisme som ellers tærer på oss som lever i den virkeligheten.
Hvilket rom tror vi at det blir for annet enn slik underholdning på Nye Hjorten? Hvems fortjeneste er det vi støtter med å beundre kunstsamlingene på Post Moderne, når Reitans nye flaggskip åpner om noe tid? Underholdning står mot ekte kultur, et skille den borgerlige pressen, ikke overraskende, synes blind for. Om en ikke følger pengene er vi blinde for de maktaktørene som bokstavelig talt eier byen vi lever i. Byen der vi prøver å leve våre liv og der vi drømmer om å puste og tenke fritt. Er vår pris så lav at vi kjøper tesen om filantropen som vår velgjører?
Kommersielle interesser ser ut til å ta over og fortrenge alternativ kultur, også i Trondheim som i resten av samfunnet. Og den kaprer stadig nye områder. Et av de sterkeste eksemplene på dette, som det er skrevet mye om, er kommersialiseringen av pride. Hvordan det som var markører for opprør tilknyttet en minoritets kamp for overlevelse plutselig er blitt tv-underholdning og populære show for cis-het-folk med nok penger. Dragshowets historie bærer med seg vitneprov på akkurat denne utvikling. Show som før ble organisert på undergrunnsbarer er i dag blitt for dyre for store deler av den skeive befolkningen. De er også blitt fylt opp med folk som i liten grad regner seg selv for skeive, som er del av en annen debatt. Pride som fra starten av var et opprør, minner i dag mer om en uke eller to med underholdning for skeive som ellers lever et relativt lite normbrytende liv. Selvsagt må en ha god inntekt for å leve dette livet. Det er som en uke eller måned fylt med regnbuer skal kunne veie opp for alle de gråe dagene med fremmedgjøring resten av året. Spørsmålet vi bør stille oss er hvem det var som kom på ideen om en pridemåned i juni. Vi kan selvsagt si at det har med Stonewall og det som skjedde der i 1969, men det var neppe de som kastet ølglass på politiet, som kom opp med ideen om at multinasjonale selskap skulle ha regnbuelogoer i juni. Pride kan være noe annet, og bør være noe annet, enn overfladisk glamor og rådyre show. Motkulturen lever, men den lever bare så lenge folk er bevisst hvilken mekanismer som virker i bakgrunnen. Det er et aktivt valg en må ta, om en skal la seg støtte av stat og kapital og være aktivist eller utøver på kontrakt med storsamfunnet?
Motkultur er ofte ikke ønsket, i vert fall ikke når den gjør at folk konsumerer mindre av det som ellers produseres av den legale økonomien eller enda verre leder folk til å arbeide mindre enn de ellers ville ha gjort. Kultur som bidrar til at kapitalismen går tregere er ikke bra næringspolitikk. Kultur som skapes fordi at noen velger å arbeide og konsumerer mindre er ikke ønskelig, heller ikke fra statlige interesser. Det gamle slagordet brød og roser forteller oss at vi skal både leve og ikke bare overleve. Den viser til at vi en gang kanskje får fri før vi en dag er blitt utbrent, utpint og vår restarbeidsevne (et grusomt og dehumant nyord) kan gå av med pensjon eller kollapser og havner på trygd. Motkultur handler om å si nei for å kunne si ja til et alternativ. Det er denne prosessen som skaper motkulturen. Motkulturen er dermed ikke utrykket, en stil eller form i seg selv, så mye som valget om å utfordre de hegemoniske strukturene i samfunnet. Det ligger forøvrig i dette at en motkultur i seg selv ikke kan sies å være en greie, et fenomen eller en enhetlig bevegelse. Selv om begrepet ofte har blitt knyttet til en eller annen form for venstreside/anti materialistisk og ofte frihetlig retning.
All motkultur er ikke anarkisme, men det er vanskelig å se for seg anarkisme uten motkultur. Motkultur er det rommet der en kan leve friere, tenke friere og gjennom dette også leve anarkismen. Og skulle leve som anarkist, slik jeg velger å forstå anarkisme, inneholder en grad av opprør mot det konforme, en grad av opprør mot kapitalismen og dens premisser. Uten en motkulturel scene blir fort anarkisme fort en ren skrivebordøvelse for filosofer. Hva er greie med å ikke skulle kunen leve ut ideene? For at en skal danse revolusjonen trengs en scene der en kan danse ens egen dans, denne må bygges og kultiveres. Det ligger da kanskje i naturen til en slik scene ikke kan være under vilkårene til den kommersielle kulturen. Ei heller kan den være underlagt den moral som krike og stat inprenter. Motkulturen bør ha et annet moralsk etos enn det som for fektes av storsamfunnet og de etablerte.
I en tid der klimaendringer og miljøødeleggelser blir stadig større del av vår realitet kreves en ny kurs. En hver sterk sosial bevegelse oppgjennom historien har også dyrket en motkulturel scene. I kampen for natur, klima og miljø er det også, fortsatt, et rom for kunst, et rom for kreativitet, for den som ikke ønsker å innordne seg. Her er rommet for dissidenten, fritenker, rabulisten og hippien. En slik kamp må kjempes også utenfor universitetet og kongressaler. Igjen handler det også om å leve det samfunnet en ønsker, det samfunnet som kanskje er bedre rustet til å møte de utfordringene vi som menneskehet står overfor? Det handler ikke bare om etiske valg, det handler om å signalisere en avstand til det kapitalaktørene ønsker å fremstille som drømmen. Vi må tørre å angripe selve grunnelaget for våre materielle drømmer. Det gjør vi ikke ved skremmende grafer, ei heller av alvorlige artikler. Det handler ikke om det individuelle valget som forbruker. Det handler om å leve et alternativ, ingen sier det er enkelt, ikke minst når en selv er fanget av de hegemone dogmene. Det trenger ikke nødvendigvis være så vanskelig, om en da greier å legge av seg prestasjons og perfeksjonisme idealet fra storsamfunnet.
Motkulturen har, nok, fortsatt en rolle til å spille, kanskje i vell så stor grad som på 1960-tallet. Men for å kunne ha en motkultur trenger vi også bohemene, freakerne, hippiene, pønkerne, de dekadente og de skeive… ja alle de som på et eller annet vis har stått opp mot det etablerte. En motkultur som ikke lenger provoserer, skremmer eller forarger elitene og vanlige folk som lytter til de som kontrollerer makta er vell ikke egentlig en motkultur. Bohemen, kan virke som en litt morsom karakter, en som aldri har nok penger, som drikker og gir katta i seksualnormer. Der kan alle se for dere kunstnere og forfattere med absint eller rødvin på kafé i passiar over tidens spørsmål. Hva om bohemen, og for den sakens skyld de andre motkulturelle figurene verken er komisk eller tragisk? Hva om de er eksemplene på et alternativ som kan endre samfunnet?
Penger dreper motkultur. Hvor grensen går er ikke klart, er ikke definert. Likevel går det en grense, om enn flytende. Hvilket ansvar har vi som kulturkonsumenter? Finnes det egentlig etisk kulturkonsum under kapitalismen? Gjør det selv, og støtt din flokk, er det en farbar vei? Det heter seg at en skal leve av noe, men på veien til profesjonaliseringen skjer det en forvandling av kulturen. Vi må spørre oss om hvordan vi kan organisere oss slik at flere kan bruke mer tid på å bygge alternative samfunn der kreativitet ikke er en vare. Der flere har mulighet til å leve som kunstner, aktivist eller bohem. Et friere samfunn legger til rette for utfoldelse og glede. For å virkeliggjøre denne drømmen trenger vi å tenke oss bort fra det gjennom løpehjulet. Det handler om at en skal kunne, som Peps synger, «spella för livet». Gjør noe ekte noe som betyr noe, og som ikke bare handler om det daglige brødet på bordet, men også glede, mening og en større enhet med verden og våre medmennesker.
Det handler om å ikke la seg lokke til å bli del av systemet. En må ikke glemme at «ekte musikk alltid er revolusjonær». Utsagnet kommer fra den sovjetiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj, det var ment som et stikk til Stalins dogmatiske totalitarisme. Derfor burde vi kanskje se hva som gjør noe ekte? Hvor finner vi opprøret, og hvor bygger vi et samfunn forbi den kommersialiseringen av kulturen vi ser overalt? Motkultur trenger ikke store scener, store scener dreper motkulturen. Det er en myte at kultur først er bra om du selger ut store utendørsarenaer. At motkulturen trenger et marked. Like lite som økologiske gulrøtter trenger supermarked, trenger musikk og scenekunst store scener.
Kanskje er det også på tide å blåse liv i hippien?
https://brakmakern.no/2023/12/20/motkultur-anno-2023/
#Aktivisme #anarkisme #demonstrasjon #SkeivtOpprør #trondheim
-
Tekst: Kamerat E.
I sommer var jeg på fjelltur. Sammen med en god venn hadde jeg gått opp fra Stuggudalen og opp til Kjølifjellet på grensen mellom Tydal og Ålen. Der midt oppe på fjellet var det en gang i tiden et lite samfunn. Værhardt i mer enn 1060 meters høyde ble malm brutt ut av fjellet og transporter vekk. I dag ligger spredte hustufter, gamle tipper og stengte gruveinnslag igjen i det åpene landskapet. Mellom turstier, fjelltopper og reinbeiter og et landskap som strekker seg milevidt utover er det lett å glemme at gruvedriften som en gang skjedde der fortsatt har konsekvenser.
En jevn strøm, en liten bekk har sitt utspring der, langt opp på fjellet mer enn 1000 meter over havet. Liter på liter med vann renner kontinuerlig ut fra den nedlagte gruven. Vannet synes ved første blikk klart. Men det er fult av metaller og forbindelser giftig for naturen rundt. Mer enn 80 år har passert siden det sist var drift i Kjøligruva. I 1940 ble gruva lagt ned, etter å ha vært drevet av kommunen som nødarbeid gjennom det harde 30-tallet. Her ble i sin tid kobber og svovl brutt ut av fjellet. Verdier og arbeidsplasser for bygdene rundt. Om du skulle finne på å legge turen opp på fjellet er sporene tydelige, bekkefaret er farget gul-oransje av forbindelsene i vannet som renner ut fra de nedlagte og avsperrede gruvegangene. Selv etter forsøk på opprydning på 70-tallet er fortsatt gruven en belasting på miljø og natur. Vannet renner nedover fra fjellet kommer tilslutt til å bli del av et av Trøndelags største vassdrag, Gaula.
Kjøligruva er ikke unik, rundt om i Trøndelag ligger et stort antall gruver, skjerp, sjakter og industrianlegg. Forurensingen fra disse er ikke et tilbakelagt kapittel, selv om tiår har gått siden sist det var drift. Noen steder fortsetter avrenningen etter mer enn 200 etter at gruvedrifta ble lagt ned. Kjøli var en relativt liten gruve. I årene opp mot 1940 var den årlige produksjonen ca 7 000 ton årlig, totalt ble det drevet rundt 250 000 ton med malm i de ulike periodene gruven var i drift.i Steder som Røros, Folldal, Namdalen og Løkken har langt større utslipp. Det er estimert at en opprydning etter nedlagte bergverk kan koste hundrevis av millioner bare i Midt-Norge.
Rundt om i regionen vurderes det nå mange steder å gjenoppta driften, under påskudd av et økt behov for mineraler. Ofte snakkes det om at gruvedrift er en nødvendig del av det grønne skiftet. Det argumenteres med at gruver kan skape arbeidsplasser i bygder truete av fraflytting. Dette har slik blitt trukket frem i tilfellet med blant annet Jåma gruver i Røyrvik nord i trøndelag. Gruvedrift står i konflikt med andre næringer som reindrift og det står i kontrast til forpliktelsene om å i vareta natur. Et par tiår med drift trekkes frem som en løsing på systematiske utfordringer med synkende folketall. Slik som Kjøligruver som ble drevet av stat og kommune på 1930-tallet snakkes det på nytt om gruvedrift som redningen.
Langt inne på fjellet, godt skjult for de fleste renner fortsatt en jevn strøm av forurensingen ut fra stengte porter. Selv tiår etter at annen infrastruktur er ryddet pågår kjemiske prosesser skjult for de fleste. Giftige forbindelser skilles ut og føres med vann ut i bekker, myrer og sjøer. Sakte konsentreres de opp og havner i naturen. Det sies at dagens former for drift skjer i under strenge regler. Her kan enn også huske at det ikke var helt fritt frem før heller, men hvem skal ta ansvaret den dagen driften ikke lenger skjer? Hva skjer den dagen de nye selskapene som nå ønsker drift ikke lenger finner det lønnsomt? Den dagen de eventuelt går konkurs? Mange steder er det gjennomført tiltak som mest er å regne som tikkende bomber. Dammer og sperrer svekkes med tiden. Fyllinger forvitrer. Restene av gruvedrift minner oss om at vår higen etter metaller har en pris, en kostnad som på dyttes de som kommer senere.
Det er lett å se seg selv som liten når en går i fjellet. Det er lett å tenke at fjellet er evig og uforanderlig. Men det slik at vi som menneskehet i løpet av de siste århundredenne ikke bare har lagt jorden under oss, men vi har også drevet av vår jakt på makt og profitt bit for bit bidratt til å ødelegge den. Økosystemer står i akutt fare for kollaps. Vår livsstil fordrer stadig større utslipp, økt nedbygging og et syn på natur, og mennesker, der målet om rikdom trumfer det meste. Lærdommen burde være klar, vi må redusere vårt fotavtrykk, men har vi viljen til å gjøre det?
Å sitte ved det stengte gruveinnslaget og se ned på den lille bekken som strømme ut i det fri er en påminner om at det er en pris for alt. Når en følger det gule sporet i landskapet ser en det tydelig. Det er en påminnelse om at det vi gjør har betydning. Ett todelt krav må fremmes, et ultimatum, det må straks ryddes opp i gamle synder og anlegg, før en kan snakke om å åpne nye gruver, det neste er at vi ikke bereder grunnen (bokstavelig talt) for nye århundrereder med forurensing og lar sårbar natur være uberørt av nye inngrep. Når en går i fjellet kan en lett lokkes til å tro at en vandrer i en uberørt villmark, men når en følger en gul bekk oppover en fjellside skjønner en at det er en illusjon. Sporene som ligger der er en ubehagelig påminnelse om rekkevidden av vår påvirkning på miljøet rundt oss. Det store spørsmålet, jeg stiller meg, er hvordan en kan tro på løftene fra en industri med det rullebladet som bergverksindustrien har? «Det grønne skiftet» kan ikke være en unnskylding, det kan heller ikke distriktspolitikk eller drømmen om profitt. Miljøvern uten naturvern er ikke miljøvern. Og det er kanskje nettopp derfor vi bør si nei.
i https://snl.no/Kj%C3%B8li_gruve 25. september 2023
https://brakmakern.no/2023/12/19/sommerminne-fra-kjoligruver-en-strom-av-forurensing/
#Aktivisme #anarkisme #demonstrasjon #miljø #natur #SkeivtOpprør
-
@majatomic Som anarkist, synes eg dette høres heilt fint ut.
Dette er ein måte å gje makt att til folket. Det skaper auka mangfold og menneakjelege infrastrukturar i staden for byrokratiske og profitt drivne systemar som kan vera gysla framandgjerande.
Eller gjensidig hjelp som det heiter i anarkismen.
-
For å løyse naturkrisa må me tenkje rotleg. Me kan ikkje fortsette med selskap og statar i sentrum. Me må ha menneskje i sentrum :blobfoxancomheart:
-
Bogcaféen Halmtorvet åbningstider: https://dukop.dk/da/event/5193/
Bogcaféen Halmtorvet er en anarkistisk bogcafé i hjertet af Vesterbro i København, som har eksisteret siden 2015. Vi sælger hovedsageligt antiautoritær og samfundskritisk litteratur, men vi har også plakater, t-shirts, badges, klistermærker, zapatistisk kaffe, økologisk te, m.m..
I bogcaféen kan du få frisklavet kaffe og te samt sodavand, til Vesterbros mest fordelagtige priser!
